å våkne opp til
vindens ulende karakter
å legge seg til
taust snøfall
å drømme om
snøklovner, snøbiler og snømat

å puste inn
kald luft som gjør at alt inni nesa di fryser til
å puste ut
nesten like kald luft som du pustet inn

å ha snø på maten
på taket
på hjernen
å måke
til krampa tar knekken på de som ser på

å sitte inne en kveld
fremfor å våge seg ut i frykt for å blåse bort

å trøste seg med at
“det kommer alltids en vår”

er ikke nok.
Jeg er så ufattelig lei

av vinteren