- Jeg ville sagt at folk egentlig bare burde spare pengene sine. Som regel er det en snarvei til å gå ned noen kilo og som regel er det væske som tapes. Når man slutter på pillene vil man gå opp igjen, sier Torstveit.

LIVSSTILSENDRING: Monica Klungland Torstveit mener det som må til for å gå ned i vekt er å legge om livsstilen og droppe bruken av slankepiller. FOTO: Mari Sagedal

Det viktigste mener hun er å tenke langsiktig og ikke være ute etter en rask løsning. Det vil si at man må endre kostholdet og bevege seg mer.

Hun mener det er enkelt, men likevel så komplisert for mange.

Slankepillens popularitet har ikke blitt mindre med årene, Torstveit tror mye av grunnen til at folk kjøper disse produktene har med bedagelighet å gjøre. Hun tror mange i dagens samfunn ønsker å ta en pille slik at man kan sitte i sofaen. Da slipper man å lage sunn mat og bevege seg.

For mange kan det virke som et fjell å skulle legge om livsstilen. Hun mener det ikke behøver å være vanskelig.

- Veldig mange tror nok at da må man melde seg inn på trenigssenter eller tenker at man må ut å jogge tre runder i  en lysløype – og det må man ikke. Det handler rett og slett om hverdagsbevegelse, presiserer Torstveit.
Eksempler på hverdagsbevegelse er blant annet de velkjente rådene om å ta trappen i stedet for heisen og gå frem og tilbake til butikken.

- Det handler om de enkle valgene rett og slett. Det er ikke slitsomt og det er heller ikke vanskelig å lage sunn mat, sier hun. [sniplet faktaboks]

Les om Helene Bergland som endret livsstil og gikk ned 30 kilo.

Slankeindustriens nederlag

At slankeprodukter selger er det ingen tvil om, og årsaken til dette salget er Torstveit svært klar på.

- Slankeindustrien har suksess. De tjener masse penger på sine slankeprodukter, men egentlig har de ikke suksess.
Med dette mener hun industrienes utallige produkter og et stadig økende antall ulike preparater. Folk må hele tiden prøve nye ting fordi det som er på markedet ikke fungerer. Dette gjør slankeindustrien til en del av problemet og ikke løsningen, mener hun.

- Vi skal ikke stikke under en stol at det er mange som trenger å gå ned i vekt og det er økende problem i samfunnet. Men da må man tenke livsstilsendringer over tid ikke bare en kur, presiserer Torstveit. 

Risikogruppe

Det er også viktig å ha et riktig forhold til vektreduksjon. Den største risikogruppen for spiseforstyrrelser er nemlig det man kaller ”den vanlige slankeren”. Dette gjelder spesielt kvinner som bare skal ned noen få kilo også kan det gå galt. Hun mener det er viktig å være obs på at det man vil oppnå først og fremst er sunnhet og ikke tynnhet.

- Det er klart at det med media sin innvirkning, og det som jeg kaller samfunnets ”glamourifisering” av tynnhet for jenter og stor muskelmasse og lite underhudsfett for gutter har stor påvirkning. Hun understreker at det er viktig å tenke helse og ikke bare vektreduksjon.

Torstveit har tidligere forsket på blant annet kvinner og spiseforstyrrelser. Hun mener det er en myte der ute om at folk med spiseforstyrrelser er tynne.

- De aller fleste med spiseforstyrrelser er helt normalvektige. Noen overvektige og noen undervektige, men på de aller fleste kan man ikke se det. Derfor mener hun det er viktig å passe på de rundt seg og være et medmenneske. Om man oppdager at noen overfokuserer på mat og trening kan det være et tegn på at noe ikke er som det skal.

Web-TV: Uenighet om slankeproduktenes virkning.

Hvem skal vi høre på?

Vi blir bombardert med informasjon – det gjelder på kosthold, trening og slankeprodukter. Det er nesten umulig for Kari og Ola nordmann å vite hva som er det riktige. Hun mener den tryggeste og beste kilden til informasjon når det gjelder trening og kosthold kommer fra Helsedirektoratet

- De kommer med en del anbefalinger som jeg mener man bør høre på. Det er enkle anbefalinger som gjelder kosthold og fysisk aktivitet, avslutter Torstveit.

Jeg snakker om de tyve, tretti andre, som kun kastet et kort blikk på jenta og gjerningsmennene, før de ruslet videre med konsentrasjonen på seg og sitt. Dette er de samme menneskene du finner på bussen, nistirrende ut av vinduet, livredd for å møte blikket til en av medpassasjerene. De samme tomme sjelene som kun snakker med fremmede hvis det er helt nødvendig, og som velger ståplass på trikken fremfor å sitte ved siden av en ukjent person.

Dette er kanskje ikke noe særegent Norsk fenomen, men det er i alle fall sterkt fremtredende her i landet. Hva er det som gjør at folk ikke bryr seg om sine medmennesker lenger. Hvorfor går ikke to, tre sammen og holder fast denne voldsmannen til politiet kommer.

Jeg sto en gang i en storby i England og leste et kart når en mann kom bort å spurte om jeg trengte hjelp. Det kan ha vært tilfeldig, men jeg er redd det ikke var det. Jeg er redd Norge ligger et hakk bak på medmenneskelighet. Bare det at jeg husker denne episoden nå, hele fire år seinere forteller ganske så mye.

Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg, husk at det kan være deg som ligger livløs i gata neste gang. Vil du ikke da at noen skal gi deg en hjelpende hånd?

KONFLIKT: Gårdeier og barnehageeier krangler fortsatt om ansvaret for vannet i kjelleren. FOTO: Kjetil Vataker Johansen

I går kunne Sørnett fortelle at gårdeier gikk hardt ut mot Kristiansand kommune og eieren av Gimletun barnehage. Han mener at de to ikke kommer til enighet om hvor konflikten skal løses.

- Det er blank løgn! Jeg er i Kristiansand ukentlig, men har også bedt de komme til et møte hos oss, sier en fortvilet Sundby.[sniplet faktaboks]

Han forteller at han har stilt på alle møter gjennom 3 år, og at det kan dokumenteres med flybilletter og møtereferater.

- Jeg synes det er veldig frekt av han å vinkle det sånn at vi ikke vil møte han, forteller en oppgitt Sundby.

Ifølge Sundby var Berg-Thomassen først ute med å engasjere en advokat, og han så seg derfor nødt til å svare med å følge hans eksempel.

- Spesielt nå som fagpersoner er involvert i tvisten, mener jeg at det er vanlig forretningsskikk at møter mellom oss også kan finne sted i Oslo, og ikke bare i Kristiansand, sier Sundby.

- Vasset i vann
Allerede 7. juli i sommer var miljørettet helsevern på befaring i kjelleren. Det var et overraskende syn som møtte dem der nede.

- De som ble sendt på befaring kunne bokstavelig talt vasse i mengder med vann, forteller kommuneoverlege Vegard Vige.

Det ble målt at det var 30-40 cm vann i kjelleren.

I brev til barnehagen etter befaringen, datert 14. juli, heter det:

“Dersom lokalene fortsatt skal brukes til barnehageformål, må årsaken til fuktproblemene  i kjelleren løses så fort som mulig.”

Kommuneoverlegen har hittil gitt gårdeier Berg-Thomassen tre frister til å komme med løsning på vannproblemet. Ingen har blitt overholdt. Den siste fristen er 5. november.

Ugyldige undersøkelser
Berg-Thomassen mener det ikke er selve vannet som er problemet for barnehagens vedkommende, men at det er ventilasjonsanlegget som det er noe galt med.

- Fuktmengden i barnehagen øker med en gang det kommer barn der, sier han.

Dette utsagnet er verken daglig leder i barnehagen, Gyro Mosdøl, eller Hans Jacob Sundby enige i.
Ifølge Sundby skal Berg-Thomassen ha undersøkt inneklimaet, uten å avklare dette på forhånd.

- Han har vært i barnehagen uten tillatelse fra meg, og målt inneklimaet mens ventilasjonsanlegget var skrudd av. Derfor blir målingen ugyldig, forklarer Sundby.

Ordner opp
- Jeg er glad for at kommunen undersøker området nå, og håper de finner en løsning snart for dette har tatt tid, nå har det gått et drøyt år, sier Sundby.

Dersom ikke gårdeier Berg-Thomassen tar ansvar og ordner opp i vannproblemene i kjelleren, lover Sundby at han vil ta grep.

- Det er klart, vi har jo investert millionbeløp i denne barnehagen, og det vil kanskje koste noen hundretusen å bringe røranlegget i orden.  Dersom ikke gårdeier ordner opp innen fristen, så vil vi gjøre det på hans regning, forteller Sundby.

Sørnett har ikke fått tillatelse av gårdeier til å ta bilder av kjelleren.

Det er fuktproblemer i kjelleren under Gimletun barnehage. FOTO: Kjetil Vataker Johansen

Ledningen skal ligge bak bygget og tar inn vann fra en bekk og boliger som ligger ovenfor, og går inn i veggen på Gimletun barnehage.

- Uten opprustning vil ikke dette bedre seg, påstår Berg-Thomassen. Han forteller at han er i dialog med kommunen vedrørende overvannsledningen, men venter fremdeles på svar.

Ikke bekymret
- Det er noe vann i kjelleren, men ikke nødvendigvis noen skader, sier Berg-Thomassen. Han ser heller ikke på dette som noe veldig stort problem, da kjelleren er et bomberom med tykke vegger og gulv.

Han påstår at vannet ikke påvirker inneklimaet, men at det er noe galt med ventilasjonssystemet i barnehagens lokaler.

Daglig leder i barnehagen, Gyro Mosdøl, avviser påstanden om feil med ventilasjonsanlegget.

- Det er ingenting som tilsier at det er noe galt med det, sier hun.

Uenighet om ansvar 
Berg-Thomassen forklarer at han er i dialog med barnehagens eier, Hans Jacob Sundby, men at de to ikke klarer å komme til noen enighet om hvordan fuktproblemet skal løses.

- Etter utbyggingen som Sundby hadde ansvar for i fjor sommer, står det permanent vann i vår kjeller. Det har det aldri gjort før, og det har blitt mye verre etter dette, sier Berg-Thomassen. Vannet skal ifølge Berg-Thomassen ha kommet og gått i kjelleren i over 30 år.

- Bryter avtalen
Berg-Thomassen sier at det er trist og leit at han og Sundby ikke ser ut til å bli enige om hvem som har ansvar for hva.
- Vi mener Sundby ikke har gjort jobben sin, og at han har brutt det han har forpliktet seg til i henhold til utbyggingsavtalen. Det er han som stod for utbygningen som har medført vann i vår kjeller, forteller Berg-Thomassen.

De to kommer heller ikke til enighet rundt hvor konflikten skal løses hen. Berg-Thomassen vil løse problemet i felleskap, og har i over ett år bedt Sundby om å møtes i Kristiansand for å skape en dialog rundt tvisten. Han mener at Sundby, som holder til på Jessheim utenfor Oslo, ønsker at møtet skal holdes der.

Kommuneoverlege Vegard Vige mener barnehager generelt må være i en nogen lunde akseptabel befatning, men forklarer at det må mye til før han setter “kroken på døren”.

- I førstehånd gjør vi ikke det, men på en annen side kan ikke barnehagen drives i et bygg som ikke er forsvarlig.

Han påpeker at inneklimaet ofte blir verre om vinteren ettersom det er mindre lufting og barna er mer inne enn ellers. Dermed kan konsekvensene bli større dersom konflikten ikke løses.
  
Vige skal ha blitt informert av Berg-Thomassen om at de jobber med å finne en løsning på fuktproblemene.

Undersøker
Dag Tobiassen, ved Ingeniørvesenet ved vann- og avløpsavdelingen i Kristiansand, kan fortelle at de er i gang med å undersøke området.

- Vi sjekker nå de kommunale ledningene som ligger i grunnen, og undersøker om den forverrer situasjonen ved Gimletun barnehage.

FUKTSKADER: Kjelleren under Gimletun barnehage er rammet av fuktskader. FOTO: Tina Halvorsrød

- Skal det stå sånn i 10 år til, spør Mosdøl og fortsetter med å fortelle at når det er så mye fuktighet vil det utvikle seg sopp og mugg. Mosdøl, som har vært i barselpermisjon til september i år, er glad for at saken har kommet opp i media og håper at problemet med fuktskadene i kjelleren vil bli løst fortest mulig.
- Nå har det gått så lang tid. Vi har jo egentlig visst at det har vært vann i kjelleren helt siden i fjor, forteller daglig leder i Gimletun barnehage Gyro Mosdøl.

Informerte ikke
I går var de foresatte fremdeles ikke informert om fuktskadene i barnehagen da Sørnett tok kontakt. Det var først i dag morges da foreldrene leverte barna at de kunne finne et informasjonsskriv om situasjonen på huset i hyllene . Det var eieren av barnehagen, Hans Jacob Sundby, som tok initiativet til å skrive brevet etter at Sørnett opplyste barnehagen om at vi jobbet med saken.

Midlertidig løsning
- Foreløpig lukter det ingenting i barnehagen, og vi har ikke merket så mye til det enda. Men vi tenker mer langsiktig, om hva som vil skje dersom vannet blir stående lenge, forteller en bekymret Mosdøl. 

Barnehageeier Sundby skal ha opplyst henne om at vannet har blitt stående i kjelleren over lengre tid, og at han nå skal ha ordnet med pumper for å få vekk det verste vannet.  Mosdøl påpeker at dette er en midlertidig løsning, og etterlyser en varig ordning. Ifølge Mosdøl skal problemene med vann ha blitt verre etter at det ble foretatt en utbygging av barnehagens lokaler.

Maja Holt visste ikke om fuktskadene i barnehagen der sønnen hennes går. Her er hun sammen med datteren Ingvild, som skal begynne i barnehagen. FOTO: Kjetil Vataker Johansen

Maja Holt, mor til ett av barna i Gimletun barnehage, visste ikke noe om fuktskadene da Sørnett møtte henne mandag ettermiddag.

- Nei, det har jeg ikke fått med meg, men nå ble jeg selvfølgelig veldig overrasket, sier tobarnsmoren Maja Holt, når vi informerer henne om problemene med fuktskader i kjelleren på Gimletun barnehage. Hun har selv en sønn som går i barnehagen og en datter som snart skal begynne.

Ikke informert
Barnehagens ansatte kan bekrefte overfor Sørnett at foreldrene enda ikke har blitt informert om forholdene, selv om de har vært klar over situasjonen over en lengre tid. I kveld skal det arrangeres informasjonsmøte om fuktskadene, samt at det skal bli laget et rundskriv til foreldrene. Barnehagens ansatte mener det er uheldig at det lekker ut detaljer om fuktskadene før de har informert foreldrene, men sier også at det ikke finnes noen god unnskyldning for hvorfor dette ikke er blitt gjort tidligere.

Helseskadelig
- Små astmatiske barn med muggsoppallergi skal ikke ha muggsoppsporer i lufta, det er ikke bra, forteller kommuneoverlege Vegard Vige.

Han reagerer på at det ikke er blitt tatt noen grep tidligere. Han kan fortelle om flere uheldige helseskader som fukten kan fremprovosere. Plager med luftveiene og astma er bare noen av dem. Han forklarer også at fukten over tid kan føre til soppsporer som forverrer inneklimaet og i verste fall kan bidra til at følsomme personer pådrar seg infeksjoner og andre sykdommer.

Kommuneoverlege Vegard Vige. FOTO: Tina Madeleine Halvorsrød

Pumpet ut vann
Barnehagens eier, Hans Jacob Sundby, bekrefter ovenfor Sørnett at han er klar over at fuktskadene finnes i byggets kjeller.

- Det skal ha blitt pumpet ut vann denne helgen, sier Sundby. Skadene skal ha vært der i mange år, også før han begynte å leie lokalet. Han kan også fortelle at han ikke leier kjelleren i bygget, og at barnehagen holder til i de øvre etasjene. Han forklarer at et av vannrørene som er ødelagt tilhører Kristiansand kommune. Ifølge Sundby skal gårdeier ha tatt kontakt med kommunen i fjor, og informert om de sprekte vannrørene. 

Daglig leder i Gimletun barnehage er informert om at Sørnett jobber på saken, men hun ønsker foreløpig ikke å kommentere saken. 

Sørnett kommer tilbake med mer.  

Gaute Ormåsen var en av artistene som opptrådde i domkirken i går. FOTO: Ida Louise Johansen

KRISTIANSAND: Dark season arrangeres i år for 13. gang. I går var det konsert i domkirken, der blant annet Gaute Ormåsen sang duett med Bjøro Håland.

Gaute Ormåsen sang tre sanger, blant annet sin egen sang “Til vi sees igjen”. Han forteller at det blir mye opptredener i kirker og kulturhus om dagen.

- Jeg kan gjøre hva som helst, i disse dager blir det en del i kirker. Jeg skal blant annet på juleturne med Sicilia Vennersten, i tillegg skal jeg være med på fire konserter med Sølvguttene, sier Ormåsen.

 Andre artister som også opptrådde i går var Erik Faber og Kristiansands nye sangstjerne, Caroline Eid Nodeland.

Dark season er en musikkfestival som går fra 20. – 23 oktober. Det hele startet i 1998, siden det har det vært mange forskjellige artister, både fra lokalområdet, men også fra andre land som har spilt på festivalen. I går sang Ormåsen duett med Bjøro Håland, og nevner han også som en av favorittartistene fra Kristiansand.

Ormåsen er en av de få som synger på norsk.

- Jeg synger på norsk for å skille meg ut. Jeg tror det lønner seg, for det er så utrolig mange som synger på engelsk, der er konkurransen mye større, forteller Ormåsen.

Dark season fortsetter fredag med hele elleve forskjellige artister på forskjellige scener rundt om i byen. Blant annet skal De lillos spille på Kick.

Erik Faber ville gjerne være med å synge når han fikk høre at Nodeland skulle fremføre en av sangene hans i kveld.

Erik Faber står ikke oppført som en av artistene som skal delta på Dark Season i kveld, og han skal heller ikke synge sangen selv. Han skal kun være med å kore på sangen som Nodeland skal fremføre. 

Dette forteller moren til Caroline Eid Nodeland, Lisbeth Eid Nodeland til Oddernes avis i dag.

Faber skal også opptre på Havlimyra skole i morgen. Han skal synge selv, men sangen han laget med Marte Wulff, skal han synge sammen med Caroline Eid Nodeland. Dette er i anledning innvielsen av oppvekstsenteret ved Havlimyra skole.

I fjor kjøpte 400 000 nordmenn influensamedisinen Tamiflu, for å bekjempe svineinfluensaen. Trolig har fremdeles mange medisinen liggende hjemme. 

Holdbarhet
Selv om det står på pakken at den kun er holdbar frem til januar eller februar 2010, kan medisinen trygt brukes frem til i begynnelsen av 2012, forteller Ariansen, ifølge NTB. Grunnen til dette er at produsenten av medisinen garanterer en holdbarhet på to år utover den opprinnelige.

Da pakningen ble lansert ble den godkjent med fem års holdbarhet, men tester som har blitt gjort senere viser at legemiddelet er holdbart ved lagring på syv år. 

Bruk av medisinen
Behandlingen med Tamiflu må starte så snart som mulig, og senest 48 timer etter at man har blitt syk, for at den skal ha effekt. Tamiflu hindrer ikke influensa, men gjør symptomene mindre.

Typiske influensasymptomer er; høy feber, hoste, vond hals eller tung pust i tillegg til kroppsverk og hodepine.

Klik her for at se den indsatte video.

Hvis du har du tatt et bilde du vil dele med andre, kan du sende dette til denne epostadressen; redaksjon@sornett.no