Abebech Wolde, leder i EMWA. Foto: Silje Rognsvåg

- Man finner ikke kvinnelige journalister i toppstillinger i Etiopia, de får ikke slike posisjoner, sier Abebech Wolde, leder av Ethiopian Media Women’s Association (EMWA).

- Det er bare én kvinnelig redaktør i ett statlig magasin.

Pressefriheten i Etiopia er innskrenket og journalistene er ikke blant de mest ansette på rangstigen.

I tillegg kan kvinner i medier slite med å bli tatt seriøst av mannlige kollegaer, ifølge Den norske ambassaden i Etiopia.

Derfor har EMWA siden 1997 arbeidet for kvinnelige journalisters rettigheter og deres muligheter til profesjonell opplæring. Blant annet er utveksling til redaksjoner i andre land en viktig del av dette.

Organisasjonen har rundt 200 medlemmer fra både statlige og private medier.

- Hva er det største dere har oppnådd så langt?

- Å ha bygd opp en organisasjon med så mange medlemmer og kvinnelige journalister. Dessuten har vi vært med på å bryte ned veggen mellom statlige og private medier, forteller Wolde.

Ansatte på kontoret til EMWA. Foto: Silje Rognsvåg

Lobbyvirksomhet
Medieorganisasjonen driver lobbyvirksomhet når nye lover om media skal vedtas i Etiopia, blant annet for å øke kjønnsnøytral språkbruk.
- Vi har for eksempel hatt innflytelse på språkbruken i offentlighetsloven slik at den ble mer kjønnsnøytral, sier Wolde.

EMWA har i flere år samarbeidet med Fredskorpset, og har sendt journalister på utveksling til Kristiansand for å jobbe for NRK og Mediehøgskolen Gimlekollen.

- Utveksling er veldig bra, og viser at vi har mye til felles og at begge parter lærer noe. Det styrker selvsikkerheten å ha erfaringer å bidra med i et “utviklet” land, sier Wolde, som selv har vært i Norge fire ganger.

- Hva er EMWAs mål for de neste årene?

- Vi ønsker å gjøre kvinnelige journalister synlige i etiopiske medier, samt gjøre bruk av ekspertisen vår.

Dette i forbindelse med Smakens uke. Smakens uke er et prosjekt  fra Landbruk og Matdepartementet der 20 smaksteam blir sendt ut til 40 sjetteklasser over hele landet for å lære barna mer om bevisstgjøring av smak.

Prosjektet har utgangspunkt i handlingsplanen for bedre kosthold blant befolkningen som ble lansert i 2007.  Idag var den sjetteklassen på Oasen sin tur. Men hva er egentlig umami?

Det var den japanske professoren Kikunae Ikeda som først oppdaget smaksstoffet som fremkallet smaken han selv kalte umami i 1908. Stoffet som heter glutamat fremkaller umamismak i feks. kjøtt, tang og tomater. Oversetter du umami fra japansk betyr det “smakfullt” men kjøttaktig er blitt foreslått som en bedre oversettelse, i følge Wikipedia.

Her kan du se video av smakstestingen:

STA-leiar Irene Breidal feirar rekordvalet. Foto: STA

I går blei årets val til studentparlamentet, fakultetsstyra og velferdstinget på UiA avslutta. Heile 21,4 prosent av studentane gav sin stemme, noko som førte til ein rekordhøg oppslutning med 1793 røyster.

- Dette er heilt fantastisk og ein gledens dag for oss i STA, seier Irene Bredal, leiar av Studentorganisasjonen i Agder i ei pressemelding i dag.

Valdeltakinga har gått opp med 1,1 prosent frå fjorårets valrekord på 20,3 prosent.

Valet varte frå 12 til 21. oktober. Tilslutnaden var høgast ved fakultetet for kunstfag, der 31,7 prosent deltok.

- STA tykkjer det er utruleg gøy at alle fakulteta og avdeling for lærarutdanning har fått over 10 prosent oppslutning kvar, seier Bredal.

- Vi har jobba hardt og lenge for å få dette til, og har fått hjelp av mange dyktige linjeforeiningar, studentaktivitetar og tillitsvalde. I tillegg var det heile 57 kandidatar til valet, så vi har all grunn til å feire årets val, avsluttar Bredal.

Våren 2005 var det 6,8 prosent av elevane som slutta i løpet av første året på videregåande. I løpet av prosjektet sokk talet til under tre prosent våren 2009, og enda på tre prosent i juni 2009.

Det fremste førebyggjande tiltaket har vore å trekkje inn lærekandidatordninga i ungdomstrinnet. Lærekandidatordninga er sidestilt med lærlingordninga, og skal tilpasse fagopplæring til enkeltpersonar basert på individuelle føresetnader for å lære eit fag.

Dessutan har prosjektet vore med på å utvikle rutinar for å tidleg kunne identifisere potensielle bortveljarar. Særskild fokus har det vore på overgangen mellom ungdomsskule og vidaregåande skule. Undervisninga på begge nivå har også vore omorganisert og tilrettelagt.

I går kveld hadde utrykkingspolitiet fartskontroll mellom klokka 2o og 22 på E18. Ti sjåførar fekk forenkla førelegg, og ein person som køyrde i 117 km/t mista førarkortet.

Rådmann i Bygland kommune, Trine Pettersen Grønbech er berre full av lovord om bygdebarnet.
- Dette er veldig, veldig flott. Grete er ei av dei som har skreve innleiinga til kommuneplanen vår i haust. Vi tykkjer det er flott at ho vil bidra og at ho ikkje har gløymd sine lokale røter.

I innleiinga til kommuneplanen siterer Faremo eit gammalt stev og skryt av kvalitetar ved folk og land i Bygland.

- Ho vert oppfatta som ein positiv og god rollemodell på mange måtar. Til dømes har ho oppnådd store resultat i kraft av det ho har gjort. Grete viser at det er mogleg å nå langt, og vi er stolte av henne, skryt Trine Pettersen Grønbech, rådmann i Bygland kommune.

Ingen jubeldag
Vidar Udjus, politisk redaktør i Fædrelandsvennen, jublar ikkje like mykje som rådmannen over valet av Faremo som forsvarsminister.
- Faremo er ei dame med lang erfaring og er eit godt val til ministerposten, men utnemninga er ikkje ein siger for Sørlandet. Eg trur ikkje nokon i Agder har eit spesielt forhold til ho, hevdar Udjus. Han trekk fram at Faremo ikkje har budd i regionen på mange år, og heller ikkje har representert Agder på Stortinget.
- Hennar oppgåve er å samle støtte og gje ro rundt krigssituasjonen i Afghanistan, trur Udjus.
- Dette er ein politikar som statsminister Stoltenberg kjenner og stolar på, forklarar han. [sniplet faktaboks]

Luftforsvaret optimistisk
Inge Oppland ved Kjevik Luftfartskule er optimistisk for dei fire neste åra med Faremo som toppsjef.
- Dette ser vi positivt på i aller høgaste grad. Eg kjenner ikkje bakgrunnen hennar, men vil tru at dette vil gå veldig bra og at vi skal få til eit godt samarbeid.

- Kva utfordringar er det å ta tak i innan forsvaret her lokalt?
– Som alltid er nok personell og kompetane ei utfordring.  Eg trur Faremo har god nok kompetanse, og ho skal vere hjarteleg velkommen hit, seier Oppland.

I løpet av hausten vil desse taxiane få betre betalingstryggleik. Foto: Lisa Mari Harriram Terøy

- Dette vil auke tryggleiken fordi ein må bruke pin-kode når ein betalar, og då kan ikkje kortet misbrukast så lett, forklarar Marlow Lee Andersen, som er taxisystemansvarleg i Agder Taxi.

Betalingsterminalen skal installerast i dei rundt 120 drosjane til Agder Taxi og Sør Taxi sine 90.
- Det er bare fordelar med å innføre den nye betalingsterminalen, hevdar Andersen.

Det blir framleis mogleg å bruke kort utan chip, som til dømes kredittkort som bare har magnetstripe.

Det nye betalingssystemet skal  innførast i heile verda. Forebels er det bare 10-15 % av taxiane i Noreg som har fått installert chipterminalen, men den er under innføring mange stader i landet, ifølgje saksbehandlar Lars Hjelming i Norges Taxiforbund.
- Det er kortselskapa som presser på for sikrare løysingar, seier Hjelming.

Kontrollere omsetninga
Eit anna tryggleiksinitiativ kjem frå staten i form av ei forskrift. Frå og med nyttår må kredittkortterminalar i drosjar vere tilknytta taksameteret. Dette aukar styresmakta si kontroll med betaling i taxiar, noko Norges Taxiforbund ønskjer velkommen.
- Dette gjer omsetninga kontrollerbar, seier Hjelming.
Forskrifta gjeld for dei som kjøper nytt betalingssystem til taxi. Det vert ei overgangsordning på to år for dei få taxiselskapa som framleis har den gamle ordninga.

Else C. M. Knudsen og Sjur Egset lærer å opprette profil på Nettby. Foto: Silje Rognsvåg

Lærerne fra Havlimyra ungdomsskole i sentrum var blant 24 fagfolk fra barnevernet, fritidsetaten, Konfliktrådet, politiet og skolesektoren som  deltok på et praktisk kurs i sosiale medier i formiddag.  Målet med kurset er å øke voksne fagfolks tilstedeværelse i nettsamfunn der unge er.

- Kurset holdes for å gjøre deltakerne mer trygg på nettsamfunn og kontakten med unge via nett, sier Olaf Haugen, kriminalitetsforebyggende koordinator i rådmannens stab. Han er med i den tverretatlige arrangørgruppen for seminaret.

- Det er mange unge på nettet, men de voksne er ikke der i like stor grad. Vi trenger å være tilstede for å kommunisere med de unge, se hva de er opptatt av, og kunne svare på spørsmål, forklarer Haugen.

- Jeg har aldri vært på Nettby før, men jeg vet at det foregår nettmobbing, forteller Else C. M. Knudsen, som er er opptatt av at man bør få bruke av arbeidstida til å være tilstede på nettsamfunn.
- Det tar mye tid, bekrefter Egset.

Vi trenger å være tilstede for å kommunisere med de unge, se hva de er opptatt av, og kunne svare på spørsmål

Nettby hjelper politiet
På kurset lærte fagfolkene å lage en profil på Nettby og orientere seg på nettsamfunnet, og politibetjent Magnus Fiane ved Agder Politidistrikt delte erfaringer hans team har hatt med politiets profil på Nettby. Dilemmaer rundt tilstedeværelse på nettsteder er også aktuelle.

Arrangør Hauge mener at det er viktig å sette av tid til å være tilgjengelig for unge på nettet.
- Dette burde være like normalt som å følge ungdom på fotballkamp!

Politibetjent Magnus Fiane opprettet en profil for politiet i Kristiansand på Nettby for ett år siden, og er veldig fornøyd med resultatene det har gitt.

Politibetjent Magnus Fiane hjelper fagfolkene til å lage Nettby-profil. Foto: Silje Rognsvåg

- Det er er kjempesuksess. Vi får mange tips fra de unge som har ført til at vi har løst saker, beslaglagt narkotika og funnet savnet ungdom.  Profilen har hjulpet oss til å gjøre en bedre jobb, forteller Fiane. Han tror de bare har sett starten på hvordan man kan bruke nett til å nærme seg befolkningen.

Også profiler for skoler har fått god respons fra barn og unge på Nettby.
- Flere har reagert på at det fins grupper for selvskading, forteller Oddbjørn Egeland, IT-rådgiver hos skoledirektøren i Kristiansand. Han håper at kursdeltakerne ønsker å være tilstede på nettet i tiden framover. Om et halvt år skal det holdes oppfriskningskurs, der man skal gi en pris til dem som som har vært minst aktive, og ikke nådd så høy rang i nettsamfunnet Nettby.

Her er forhandlingsdelegasjonen, med statsminister Jens Stoltenberg i spissen, som snekret Soria Moria 2. Foto:Statsministerens kontor

- Vi vet at neste periode blir utfordrende, med en annen økonomisk situasjon for Norge enn ved inngangen til forrige stortingsperiode. Samtidig skal vi møte klimautfordringene. Jeg ser fram til å ta fatt på arbeidet sammen med de andre regjeringspartiene, fortalte statsminister Jens Stoltenberg ifølge en pressemelding.
Regjeringen la fram sin nye politiske plattform onsdag 7. oktober.

Her er et sammendrag av hva Soria Moria 2-erklæringen vektlegger:

Skole

Regjeringen vil øke tallet på lærere i skolen og sette en maksgrense på antall elever per lærer. Skoletimetallet skal økes, og SFO skal tilby gratis leksehjelp, fysisk aktivitet og muligens kulturskole én time hver dag. De vil også ta opp kampen mot frafall i den videregående skolen ved å øke integrering mellom praksis i yrke og skoleteori.

Helse

Velferdsordningen skal bygges ut og fornyes.

Den nye plattformen har som ambisjon å ha full sykehjemsdekning innen 2015, noe som skal virkeliggjøres gjennom økt utbygging. Rus- og eldreomsorgen skal styrkes, og sykehussektoren skal øke graden av spesialisering.

Bjarne Håkon Hanssen sin samhandlingsreform skal gjennomføres, noe som innebærer at helsetilbudet i kommunene skal bedres med forebyggende helsetjeneste og bedre koordinering mellom aktørene.
Dette skal finansieres gjennom en stor økning i kommunenes frie inntekter for å bedre både helsetjenester, barnevern og skole.

Næringsliv

Et overordnet mål er ”arbeid til alle”. Det skal gjennomføres ved å gi rom for nyskaping og kunnskapsutvikling. Det nåværende skatte- og avgiftsnivået skal bestå og regjeringen vil jobbe for en bedre fordeling innenfor denne rammen.

Innvandring

Asylpolitikken strammes inn ved å effektivisere saksbehandling og utsending, og skjerpe kontroll med asylsøkere som begår kriminelle handlinger eller ikke medvirker til sakens opplysning. Samtidig ønsker regjeringen å øke antall kvoteflyktninger når antall asylsøkere går ned.

Flere løfter:

- Det blir ikke oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen de neste fire årene, men det skal kanskje gjennomføres en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordland.

- Redusere fattigdom, spesielt blant barn.

- Satse på vei, jernbane, sjøveg og luftfart.

- Politibemanningen skal økes og gjøres mer synlig og tilgjengelig.

- Kulturløftet II skal blant annet gi kulturskole til alle, satse på norsk film, musikk og dans, og bedre vilkårene for kunstnere.

- Kutte utslipp med 40 prosent innen 2020.

- Satse på fornybar energi.

- Satse på dialog mellom partene i arbeidslivet om likelønnsspørsmålet allerede i tariffoppgjøret våren 2010.