Siden som før fungerte som en oppslagstavle, ble på kort tid forandret til noe som minnet mer om en kondolanseprotokoll.
Det vil ikke lenger bli diskutert om det er riktig eller galt å si på På Hjørnet eller ei.
Akustisk søndag har mistet sitt faste tilholdssted, og konsertkonseptet trashpop står uten en av sine faste arenaer.

Hva vil nedleggelsen av byens mest kjente hjørne føre til? Vil det bare gå ned i historiebøkene som et helt vanlig utested, eller vil det sette spor?

Jeg mener at byen har mistet litt av bredden i kulturbildet som følge av dette. Kristiasand har ikke lenger det samme tilbudet for musikkintresserte, som var tilfelle for bare en liten uke siden.

På Hjørnet var et sted med musikken i fokus, og det har i flere år vært en selvskreven arena for unge og lovende musikere.

Det er tragisk at det i en by som Kristiansand ikke lenger er marked for et sted som På Hjørnet.

Nå får vi ta tiden til hjelp, og se om kvadraturen etter hvert vil få et nytt tilskudd som kan erstatte byens manglende hjørne.

Personlig ønsker jeg ikke tiggerne i Kristiansand, men jeg mener at for å kvitte seg med tiggerne må vi hjelpe dem først.

Med ned mot 12 kuldegrader i helga vil tiggerne garantert få problemer. Ut i fra personlig lærdom i Forsvaret vet jeg at frostskader kan forekomme, og i verste fall kan liv gå tapt. Er dette noe kommunen vil ha på samvittigheten?

Jeg tror at det ikke bare er tiggerne som tar skade av dette. Det vil også få konsekvenser for miljøet. Bildene fra tidligere i uka viser søppel som ligger og flyter ved oppholdsplassen under Vesterveibroen.
Det er tidligere blitt skrevet at kommunen neste uke skal holde en konferanse om framtidens bydel. Hvis Kristiansand skal være en kommune som satser på miljø er ikke tiggerene sin oppholdsplass noe godt utgangspunkt. Jeg mener heller at dette stiller kommunen i et dårlig lys.

Panteflasker ligger strødd under broa. Arkivfoto: Magnus Nødland Skogedal

Det er allikevel viktig å gi ære til de frivillige organisasjonene. De ønsker av hele sitt hjerte å hjelpe, men har ingen mulighet. Det er ikke mulig å hjelpe uten lokaler. Derfor mener jeg at kommunen må gjøre tiltak. De må skaffe et sted som er trygt og varmt for tiggerne. Det vil verken være bra for miljøet eller helsa til tiggerene hvis de skal bevege seg ute hele døgnet. Jeg foreslår at kommunen inngår et godt samarbeid med de frivillige slik at det etterhvert kan bli mulig å sende dem trygt tilbake til hjemlandet sitt.

Hvem mener du skal hjelpe?

Det et liten tvil om at dette kommer til å dra inn millioner av kroner fra de mange nordmennene med spillproblemer.

Beveger oss mot Sverige
Det er Lotteritilsynet, underlagt Kulturdepartementet, som bestemmer hvilke spill Norsk Tipping skal tilby. At spillpolitikken i Norge blir mer liberal, er ikke overraskende om en ser over til våre naboer i øst. Svenskenes offentlige spilltjeneste “Svenska Spel”, har de siste årene gått i en retning av liberalisering.

Norske representanter for spillpolitikken har tidligere reist til Sverige for å hente inspirasjon, og kommet hjem igjen imponert. Sverige har i dag, i tillegg til et sterkt monopol på nettspill (med kasinospill), fire statlige kasinoer rundt om i landet sitt.

Dette bringer inn store inntekter til staten i Sverige, og det er ikke utenkelig at Norge også tar denne retningen etter hvert.

Illustrasjonsfoto: Anders Bilet

Vil tjene grovt
Jevnlig har Lotteritilsynet gått ut og kritisert utenlandske nettkasinoer. Utenlandske spillselskaper blir beskyldt for å suge ut penger av det norske folk, ved å bruke aggressiv reklame og ha spill som i stor grad bidrar til spilleavhengighet.

I bunn og grunn er likevel nettopp inntjening av penger hovedgrunnen til Kulturdepartementets godkjenning av de nye spillene, på Norsk Tipping. Hver fjerde spillkrone i Norsk Tipping går direkte til statskassa.

Lotteritilsynet har i mange år ønsket å bekjempe spilleavhengighet. Det er da merkverdig at Norsk Tipping regner med at de nye kasinospillene kommer til å bringe inn 250 ekstra spillmillioner hvert år.

De utenlandske bettingselskapene er ikke bare onde i denne sammenhengen. Nettkasinoer fra utlandet har tidligere tilbudt seg å gi deler av overskuddet til norske veldedighetsformål, som Norsk Tipping gjør, uten å få lov.

Støtten til den norske grasrota skal Norsk Tipping nemlig ha monopol på. Undertegnede sliter med å se logikken.

Farlig signal for spilleavhengige
I 2007 ble spilleautomater i Norge ulovlig. Under fem år etterpå innfører Norsk Tipping typiske “gamblingspill”, som i alle år har blitt sett på som verstinger i spilleavhengighetsproblematikken.

Som Sørnett skrev i går, er denne klare beskjeden om en liberalisering av Norges spillpolitikk, et farlig signal for organisasjoner i dag som prøver å bekjempe spilleavhengighet.

De fleste kjenner noen med spillproblemer. For meg er det lett å forstå den tydelige frustrasjonen, og det misvisende signalet som sendes ut i denne saken.

Lill Tove Bergmo, leder i Spilleavhengighet-Norge fikk vite om dette gjennom media (!).

- Vi reagerer på at vi sitter i møtet, men hører ingenting om disse planene. Vi føler oss ført bak lyset, sa Bergmo til Adresseavisen.

Hun er klar på hva dette dreier seg om.

- De (Norsk Tipping) er under et evig press av Kulturdepartementet, hvor det er om å gjøre å få nok penger. Men det må ikke være på det viset at de skal tilby spill som er aggressive, sa Bergmo til adressa.no i går.

Regulerer spillene
På tross av Norsk Tippings merkelige fremgangsmåte i denne saken, har de likevel en klar positiv mening ved dette. De ønsker, ved å ta inn disse spillene, å begrense nordmenns spill på griske utenlandske nettkasinoer.

Forskjellen på Norsk Tipping og de utenlanske selskapene, med tanke på spilleavhengighet, er nemlig at Norsk Tipping ønsker en klar regulering av spillingen. Lotteritilsynet, og Norsk Tipping, har regler for hvor mye folk kan spille for daglig.

Dette faller likevel rett igjennom. Gjennomsnittsnordmannen kan enkelt i dag bruke ubegrensede summer på Norsk Tipping hver måned, enten det er på oddsen, roulette, blackjack eller joker.

Personlig synes jeg at dette fremstøtet er veldig overraskende. Innføringene av disse spillene går i mot alt Kulturdepartementet tidligere har uttalt, og jeg synes menneskene med spillevansker sitter igjen med svarteper.

Hva mener du?

Nettet er gratis. De fleste riksavisene har en gratis nettutgave. Dermed blir nettavisene avhengige av annonsepenger. Jo flere som ser en annonse, jo mer blir annonseplassen verdt. Ergo tjener avisene mer jo flere som leser sakene.

Uavhengighet er et av de aller mest grunnleggende prinsippene i journalistikk. Journalisten skriver for leserne og skal i prinsippet kunne skrive om hva som helst, så lenge det ikke bryter med vær varsom-plakaten. Likevel vil nok en journalist ha i bakhodet at avisens inntekter – ja, kanskje til og med egen stilling – avhenger av hvor attraktiv saken er.

I sommer hadde en av Norges største nettaviser en artikkel med tittel «Kongen vurderer å abdisere». Dette kom kort tid etter at terroristen Anders Behring Breivik i avhør hadde lagt fram krav om bl.a. at Kongen skulle abdisere. Så, hva skjulte seg bak denne sjokkerende overskriften? En artikkel om at fotballspilleren Sigurd Rushfeldt skulle legge opp. Om dette var et bevisst kynisk grep fra journalisten, eller en glipp er ikke meg bekjent. Uansett så raste leserne i kommentarfeltet og på sosiale medier, og «Kongen» ble endret til «Målkongen».

Så, til denne suppa.
Som journaliststudent lærer du tidlig at for å bli en god nettjournalist må du koke suppe på spiker. Du må få maksimalt ut av minimalt. Se muligheter der andre ser begrensinger. Finne svar på spørsmål folk ikke ante de hadde. Du lærer også at hvis du ikke har gode ideer til saker så har du ingenting i bransjen å gjøre. Dette går ut over kvaliteten. Å produsere 3-4 saker i løpet av en dag er overkommelig. Å produsere 3-4 gode saker i løpet av en dag er vanskelig. Journalister har en ganske lang sjekkliste. Er riktige kilder valgt? Er de troverdige? Blir saken framstilt korrekt? Stemmer de opplysningene som blir publisert? Med publiseringspress, og kanskje et par saker til som blir sjonglert, øker sannsynligheten for at noen av disse spørsmålene blir glemt.

Og kjendisjournalistikken, da. De fleste nettavisene har egen kjendis-seksjon, hvor du kan lese revolusjonerende saker om at Olsen-tvillingenes lillesøster foretrekker å selv bestemme dagens antrekk, at dattera til Dorthe Skappel igjen er gravid, at Katy Perry ikke lenger følger eksmannen på twitter og at Jolie-Pitt-barna ikke får google foreldrene sine. Dette er sladder kamuflert som nyheter. Og det funker. Folk leser det, og annonsørene blir fornøyde. Likevel, skal vi tro kommentarene, liker ikke leserne det. Så, hvis et dårlig produkt – som i utgangspunktet ikke skal bli solgt – blir kjøpt, bør produksjonen fortsette? Les den siste setningen igjen og tenk på det.

Mine meninger har uansett ikke mye faglig dybde. All min erfaring ligger i fremtiden. Men jeg håper jeg en gang i fremtiden får muligheten til å rive i stykker oppskriften på den dvaske spikersuppa, og heller koke sammen litt kvalitetssuppe.

(Forsidebilde: Rick Smith, http://www.flickr.com/photos/ricksmit/15504803/)

I dragsuget
Noen vil kanskje hevde at studentene ikke bør klage, at de lever godt med Lånekassen i ryggen. Realiteten er at støtten fra Lånekassen forsvinner i dragsuget når husleie, strøm og andre faste utgifter skal betales. Til slutt sitter man igjen med et par hundrelapper, som skal dekke alt fra mat til trening. På toppen av det hele kommer et dyrt busskort. Er det rart mange må jobbe ved siden av studiene?

«Zero-fare»
Likevel blir det feil å angripe busselskapene alene. Bussjåførene skal ha sin lønn, uten dem hadde tross alt bussene stått på stedet hvil. Samtidig bør det være lov å spørre seg om 500 kroner er en akseptabel pris, tatt i betraktning studentenes mange utgifter og få inntekter. Nærmest alle politiske partier i Norge er opptatt av grønne transportmidler og gode kollektivtilbud. Burde ikke da staten kunne dekke deler av studentenes utgifter til kollektivtrafikk? I flere europeiske byer har begrepet «zero-fare» allerede eksistert i mange år. Dette betyr simpelthen at all offentlig transport finansieres enten av statlige eller regionale midler, kombinert med kommersielle sponsorinntekter. Flere byer tilbyr også gratis busstilbud til og fra campus for studenter. Når dette lar seg gjøre i land med langt flere økonomiske problemer enn Norge, er det rart om vi ikke kan få til noe lignende også her.

Politisk vilje
Skal det satses på kollektiv transport, må også noe gjøres med de stive prisene. Å forlange at studenter skal velge kollektivt, blir vanskelig når månedskortet tapper det lille man har igjen av kapital. Tar lokalpolitikerne tak i dette, kan Kristiansand bli en foregangsby på rimelig studenttransport. Utfordringen er herved gitt!

Er du tilfreds med bussprisene? Si din mening.

Utenfor Haandverkeren i Kvadraturen har de merket godt for gjestene. FOTO: Stian Drake

Når det  faller store mengder snø er det huseierens ansvar at det er trygt å ferdes rundt byggene.
Dag Tallaksen, leder ved ordensavsnittet på Kristiansand Politistasjon, forteller at huseieren både må merke byggene og fjerne farene.
Hvis ikke kan dette kan dette bli straffet med store forelegg. For to år siden skrev Sørnett om en 60 år gammel kvinne som ble truffet av istapper. Gårdeieren fikk en bot på 80 000 kroner etter skadene kvinnen pådro seg.

- Gårdeiere har vært flinke de siste årene, men ser vi at de ikke er flinke nok må vi ut å gi et pålegg om at de fjerner snøen, sier Tallaksen.

Har du opplevd takras?

Leder Transport- og kommunikasjonskomiteen, Knut Arild Hareide Foto: Gunnhild Sørås

Leder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite, Knut Arild Harheide (KrF) er positiv til utredningen.
- Jeg syntes at det sto mye klokt i utredningen, lyntog vil være framtiden for jernbanen, sier Hareide. Selv om komiteen ikke har tatt noen endelig stilling tror han at det vil bli en spennede debatt når Norsk Transportplan er klar om circka et år.

Hva er dine tanker om lyntog? Diskuter saken her.

Illustrasjonsfoto Foto: Jernbaneverket/ Njål Svingheim

Dette melder Jernbaneverket  i en pressemelding. Grunnlaget for at strekningen blir prioritert er passasjerantallet. Strekningen mellom Oslo og Stavanger vil få circka en million flere passasjerer enn de andre strekningene per år. Den vil ifølge utredningen få rundt 5 – 5,5 millioner passasjerer hvert år. Hvis toget stopper på alle stasjonene  vil en total reisetid bli på opptil tre og en halv time, mens det raskeste toget kan kjøre hele strekningen på tre timer og 18 minutter.

Hva syntes du om lyntog?
Stem herBemærk: Der er en afstemning indlejret i dette indlæg, besøg siten for at deltage i afstemningen.

Sørnett.no følger saken

Flere elevrådsledere i Kristiansand, legger vekt på økt sosial aktivitet på skolen i sitt arbeid. Dette viser hvor viktig sosiale aktiviteter i skolen er for elevene. Det er urovekkende at elever ikke orker å komme på skolen, både i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Mange elever kan havne utenfor samfunnet.

Jeg husker selv da jeg gikk på ungdomsskolen. Allerede da hadde vi både skidag, aktivitetsdag og klasseturneringer i friminuttene. Klasseturneringene var for veldig mange dagens høydepunkt, både for deltakere og ivrige tilskuere. Spesielt finalekampen mot lærerens lag trakk nesten samtlige elever på skolen. Alle vil vel se lærerne bli knust i en eller annen idrett av elevene.

Jeg synes det er meget positivt at både elevråd og skolene selv, jobber aktivt med å forbedre sitt tilbud av sosiale aktivteter. Motivasjon og trivsel er vesentlige faktorer for å dyrke frem elever, som i fremtiden kan bidra i samfunnet med sine kunnskaper og egenskaper. Noen vil dessverre alltid falle utenfor. Det er nærmest umulig å lage et system som vil fange opp alle. Sosiale aktiviteter kan allikevel føre utstøtte elever nærmere en vanlig “status” i klassen. På en aktivitetsdag får de kanskje sjansen til å vise ferdigheter og kunnskaper som de tidligere ikke har fått vist, noe som kan føre til mer aksept.

Det er bra, som for eksempel Grim Ungdomsskole gjør. De prøver og øke statusen til de teoristerke elevene – de som er skoleflinke. Jeg mener dette kan motivere andre elever til å gjøre skolearbeidet sitt. Det kan skape respekt og aksept for de skoleflinke elevene.

Hva mener du kan bidra til økt trivsel og motivasjon i skolen?

Ilustrasjonsfoto

Etter at regjeringen i dag meldte at de vurderer å innføre rushtidsavgift i ulike kommuner, deriblant Kristiansand, har byens politikere kommet med ulike reaksjoner.
Leder av Kristiansand FrP, Vidar Lynnæs er i mot forslaget.

- Det finnes jo ingen definisjon på hva som er rushtrafikk, sier Lynnæs.
Lynnæs forklarer at det ikke er klart om det er trafikken gjennom kvadraturen eller morgentrafikken som er ansett som rush. Han tror også at regjereringens mål generelt er å øke avgiftene i hele Norge.

Leder i Kristiansand Venstre, Jan Kenneth Stavenes tenker annerledes.
- Jeg tror at en rushtidsavgift kan være et godt tiltak, spesielt i kombinasjon med et bedre kollektivtilbud. Da han blir konfrontert med at busstilbudet generelt er dårlig, svarer han at en økt inntekt vil gi bedre muligheter for et større kollektivtilbud, sier Stavenes.

Leder i Kristiansand Venstre, Jan Kenneth Stavenes. Pressefoto

Et annet alternativ kan være å innføre flere innkjøringer til Kristiansand og en lavere fastpris på bommen.

Hva syntes du om en eventuell rushtidsavgift? Kommenter saken!