06:11: Politipatrulje stoppet en 41 år gammel mann i Vågsbygdveien uten førerkort. Det er blitt opprettet en anmeldelse på forholdet. Mannen var fra Kristiansand.

07:31: I Tryms vei ble en forretning fratatt diverste elektroverktøy. Politet er på stedet, så de vet foreløpig ikke noe mer om saken.

Fortsatt aktiv: Bibelen vil fortsatt holdes varm av Skjevesland etter at han trer av. Foto: Anders Bilet

På tross av at biskopen skal slutte i stillingen sin, vil ikke det bety at han slutter med det kristne arbeidet.

- Jeg skal fortsette med skrivingen. Jeg skal være skribent og vikar som predikant, sier den avtredende biskopen, før han legger til med et smil:

- Og så skal jeg være pensjonist.

Vil savne reisene
Olav Skjevesland har reist mye i sin tid som biskop for Agder og Telemark. Det er noe av det han kommer til å savne mest.

- Jeg kommer til å savne reisene rundt. Visitasene og menighetene jeg har besøkt kommer til å bli et savn, meddeler Skjevesland.

På tross av det, er det enkelte ting biskopen ikke kommer til å savne like mye i jobben.

- Jeg kommer ikke til å savne de lange møtene, humrer han.

Tiden etter biskop Skjevesland
Ved månedsskifte slutter biskopen i Agder. På spørsmål om grunnen til avskjeden, svarer biskopen at det handler om alderen.

- Er en 70 år, så må en slutte. Jeg fyller 70 år den 31. mai (dagen han slutter, journ.anm), og alt har sin tid. Vi er fremdeles under statens regler, og da må jeg tre av i denne alderen, sier biskopen i en avslappet tone.

Det vil komme et nytt bispevalg etter Olav Skjeveslands avskjed. Han er klar på hvilke egenskaper den nye biskopen må ha.

- De generelle kravene er at en har en evne til å være en god teologisk leder. En må også ha en viss kommunikativ evne. Det er viktig at en kan samle definisjoner, sier Skjevesland.

Lovord: Tormod Stene Hansen har bare gode ord å si om biskopen. Foto: Anders Bilet

- Rart og vemodig
Tormod Stene Hansen, stiftsdirektør i Agder og Telemark bispedømme, synes det blir rart med ny biskop, etter at Skjevesland går av.

- Jeg har vært nær medarbeider med biskop Olav siden jeg begynte i denne jobben for elleve år siden. Det er rart og vemodig at han slutter, erkjenner Hansen.

Stiftsdirektøren bruker store ord da han blir spurt om sin kollega.

- Det har vært et godt samarbeid, og et sterkt felleskap her med Olav i jobben. Han har vært en meget god biskop for Agder, sier Hansen.

God forkynner
Hansen trekker frem en spesiell egenskap som kommer til å bli savnet når Skjevesland går av.

- Han er en meget god forkynner, og har et frodig bildespråk. Han har en helt spesiell evne til å formidle evangeliet, sier direktøren.

Stiftsdirektøren omtaler biskopen som en brobygger.

- Olav møter alle mennesker, og ser alle. Han kjenner alle, og har fungert som en veldig god brobygger, avslutter Hansen overfor Sørnett.

Begeistret: Human-Etisk Forbund, ved Elisabeth Smith, er godt fornøyde med grunnlovsendringen. Foto: Privat

Riktig retning
Elisabeth Smith i Human-Etisk Forbund og Biskop Olav Skjevesland er enige om at staten ikke kan være bundet til en bestemt religion.

-  Det er et skritt i den retningen vi ønsker det skal gå. Vi humanister mener at en religiøs organisasjon bør kunne stå på egne bein, og at staten derfor ikke skal ha noen spesiell tilknytning, sier Smith.

Dette er noe biskopen stiller seg enig med. Han mener mangfoldet gjør en statsreligion umulig å ha på sikt.

- Det er mange religioner og livssyn på markedet, så at staten skal være bundet til ett trossamfunn, det tror jeg vil være umulig, mener Skjevesland.

Delte reaksjoner
Reaksjonene på grunnlovsendringen har vært delte. Human-Etisk Forbund i Kristiansand, og Den Norske Kirke i Kristiansand, har opplevd den nye retningen på forskjellige måter.

- Det som skjer nå er noe Human-Etisk Forbund selvfølgelig er glad for. Det har vært en generell begeistring, sier humanetiker Smith.

Olav Skjevesland forteller om en mer avslappet holdning til dette.

- Det er ikke mye engasjement rundt det. Kanskje det er fordi folk har sett det komme. Noen er redde for at Jesus vil forsvinne fra grunnloven, men det tror jeg er en unødvendig bekymring, fordi vårt verdigrunnlag er av den kristne arv, sier biskopen i Agder.

Forventet: Olav Skjevesland så grunnlovsendringen komme. Foto: Anders Bilet

Usikre på konsekvensene
Det er ikke bare glede i Human-Etisk Forbund rundt dette. Enkelte bekymringer er det også.

- Vi er litt bekymret for økonomien. Kirken står ikke på egne bein økonomisk, så noen er redde for at det skal bli et sugerør i statskassa, sier Elisabeth Smith i Human-Etisk Forbund Kristiansand.

Olav Skjevesland tror ikke det vil være store konsekvenser, men han er glad for at kirken selv nå får velge hvem som skal lede trossamfunnet.

- Det vil nok ikke skje så mye på lokalt nivå, det som skjer er på toppnivå. Det vil gjøre at kirken selv skal utnevne sine egne prester og biskoper, og det er prinsipielt riktig, avslutter Olav Skjevesland.

Under universitetsstyremøtet på UiA 16.05 ble det nye studiet diskutert. Foto: Annika Tvervaag

Studiet som vurderes på UiA er master i bærekraftig konstruksjon ved Fakultetet for teknologi og realfag, og vil gi studentene mastergrad i teknologi. Instituttleder for ingeniørvitenskap, Rein Terje Thorstensen, opplyser at endelig vedtak skjer i oktober, men sier at det er veldig sannsynlig at studiet blir vedtatt.

Godt arbeidsmarked

Studentene ved UiA må gjennom et bachelorprosjekt i samarbeid med bedrifter i regionen for å få sin bachelorgrad. Slik får de kontakt med fremtidige arbeidsgivere, og mange skaffer seg en godt betalt jobb etter å ha fullført sin bachelorgrad. Derfor velger mange ikke å fortsette utdanningen til mastergrad.

Behov for flere ingeniører

Instituttleder Rein Terje Thorstensen håper på nytt studium høsten 2013. Foto: UiA

Likevel mener Fakultetet for teknologi og realfag at det er viktig å kunne tilby en mastergrad her i Agder-regionen, fordi mellom 30-50 prosent av bygg-studentene årlig velger å gå videre på et masterprogram ved NTNU, UMB eller i utlandet, fordi det ikke finnes et slikt studium her.

-For de som er etablert her i regionen vil det jo være en fordel å kunne komme inn på mastergrad her. Det er fint for dem å vite at de kan jobbe først, og så ta master senere, forteller instituttleder Rein Terje Thorstensen.

Styret begrunner også ønsket om studiet med at behovet for ingeniører er stort i Norge, og spesielt i bygg-ingeniørbransjen er kompetansemangelen stor.

-Det er et poeng for Norge å få flere kvalifiserte ingeniører. Det er bra for bedriftene og det er meldt stor interesse fra studentene, sier Rein Terje Thorstensen til Sørnett.

Samarbeid med HiT

Universitetsstyret skal også vurdere et samarbeid med Høgskolen i Telemark (HiT), der de har master i teknologi allerede, men som ikke er så interessant for de som går bygg. De vil gjerne at UiA skal starte opp master som er mer interessant for studentene som tar byggfag, slik at studenter fra Telemark kan fortsette på UiA.

Risiko

Noen av argumentene mot det nye studiet er at det blir for dyrt, og siden UiA ikke har som vane å legge ned studier er de nødt til å prioritere hva de skal satse på. Og da må noen studier legges ned. Universitetsdirektøren Tor A. Aagedal mener at studiet må bli fullfinansiert, ved at UiA får tildelt nye fullfinansierte studieplasser i statsbudsjettet for 2013.

Rein Terje Thorstensen forteller at det ser ut til å komme 300 nye studieplasser til ingeniørfag i 2012, og han håper at UiA vil få 30 av disse, slik at de blir fullfinansiert. Hvis ikke må de finansiere studiet på egenhånd.

En annen bekymring er at nye studier vil føre til økt arbeidspress blant de ansatte, men Fakultetet opplyser at det er satt i gang utlysning av stillinger, som skal gjøre at de har nok kompetanse til å starte studiet i 2013. Fakultetet mener alt i alt at risikoene ved satsningen er lave.

Betaler med kort: Andrea Breland foretrekker å betale med bankkortet fremfor kontanter. Foto: Kjetil Nygaard

Hun går på Vågsbygd videregående skole, og sverger til kortbetaling fremfor kontantbruk.

- Hver gang jeg får lønning, sjekker jeg kontoen og setter noe inn på sparekontoen. Resten kan jeg bruke i løpet av måneden. Skulle det bli tomt, kan det hende jeg overfører fra sparekontoen, men det prøver jeg å unngå, sier skoleeleven.

– Tenker du over hvor mye penger du bruker hver gang du drar kortet?

– Egentlig ikke. Det svir mer når man betaler kontant, og ser at lommeboka faktisk blir tynnere. Hvis jeg vet at jeg skal noe, tar jeg ut penger til det. Ellers drar jeg kortet på de fleste beløp, sier Breland.

Unge ser ikke faren

Gjeldsrådgiver i Kristiansand kommune, Tone Bergene, mener unge bruker kort i mye større grad enn tidligere, og at det er farer ved å bare dra kortet.

- Det virker som mange unge ikke helt ser faren ved å dra kortet i tide og utide. De ser ikke hvor mye penger de faktisk bruker, sier hun.

Bergene mener det er viktig at de unge har kontroll over sin egen økonomi, og følger med på hvor mye som går ut og inn på kontoen til enhver tid.

Advarer: Gjeldsrådgiver Tone Bergene advarer de unge mot kun å bruke kort. Foto: Kjetil Nygaard

- De må bestemme seg for hvor mye de vil bruke, være disiplinerte og sette av penger til regninger. Et tips er å ta ut det pengebeløpet du kan bruke i løpet av en viss tid, og forholde deg til det, sier Bergene.

- Sett opp budsjett

Hun sier også at unge har et lettvint forhold til penger, og tror at alt løser seg. Med dårlige pengevaner kan det bli vanskelig å få boliglån og etablere seg.

- Det ser nesten ut til at noen tror det bare er et plastkort som de drar og trykker koden. De glemmer helt å tenke langsiktig.

Oppfordringen fra gjeldsrådriveren er klar:

- Sett opp budsjett og sett av penger til sparing.

Areal- og transportplansutvalget for Kristiansandsregionen har i den forbindelse kommer med følgende uttalelse til transportetatens forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023:

«En samlet region krever fire-felts møtefri vei. Det kreves at alle nye veistrekninger planlegges som møtefri vei og uten farlige standardsprang. Regionen fastholder at veitraseen som velges må muliggjøre fremtidig utvidelse til fire felts vei med en dimensjonerende fartsgrense 100 km/t.»

Binder sammen
Begrunnelsen til utvalget, er at E39 binder sammen to av Norges sterkest voksende regioner i arbeidsplasser og folketall.

Nettopp betydningen av hva vei har for vekst for regioner på alle områder, skal diskuteres på den nasjonale veikonferansen som arrangeres i tirsdag og onsdag denne uken.

ATP-prosjektet
Areal- og transportplansutvalget for Kristiansandsregionen er også kalt ATP-prosjektet. Dette er et samarbeid mellom kommunene i Kristiansandregionen, Vest- og Aust Agder fylkeskommune, Statens vegvesen region sør og Agder Kollektivtrafikk.

Som overordnet mål har utvalget å legge til rett for bærekraftige transportløsninger og en bærekraftig arealpolitikk.

Foto: Trine Robstad

- Da er det vedtatt at det ikke blir en klassisk musikklinje til høsten, og rektor får fullmakt til å trekke studiet hvis søkertallet ikke øker senere, sa rektor og styreleder Torunn Lauvdal på styremøtet onsdag 16.mai.

Den klassiske linjen var en av sakene som ble tatt opp på møtet, og det var ingen som var uenige om å trekke studiet til høsten.

Studiet har lokal opptaksprøve og derfor vet skolen ganske tidlig hvor mange som har søkt.

Siw Beate Reistadbakken studerer selv klassisk musikk, men på faglærerlinjen.
- Jeg vet ikke hvorfor det er så få søkere. Kanskje det er for liten kunnskap og kjennskap til linjen. Noen velger nok faglærer-retningen i stedet fordi de er redd det kan være vanskelig å leve som utøvende musiker. Det var i hvert fall mange søkere på den klassiske faglærerlinjen, sier Reistadbakken som selv trives svært godt med sitt studium.

Prestheia skole. (Foto: Kjetil Nygaard)

I skoletoget var det Presteheia skole som stakk av med prisen som beste innslag foran Fagerholt skole og Dvergenes skole.

- Hurra! Det er vi glad for, sier rektor ved Presteheia skole Espen Lange.

Tidligere har skolen ofte kommet på andre- og tredjeplass i kåringen, men nå var det endelig Presteheias tur å gå til topps.

- Vi jubler for dette. Det er morro, sier Lange.

-Skal feires
Førsteplassen skal ikke gå ubemerket gjennom skolen.

- Ved lunsj i dag skal alle elevene få saftis til dessert. Det er jo de som går i tog, og da fortjener de en belønning, sier Lange.

Rektoren håper at det ikke blir siste gang at Presteheia går av med seieren i skoletoget.

- Vi satser på å vinne hvert år, sier Lange.

Ålefjær Høneklubb. (Foto: Martine Haug Nysether)

Borgertoget

I borgertoget var det Ålefjær Høneklubb som stakk av med seieren.

På andreplass kom Kristiansand Fekteklubb og Kristiansand Danseklubb på tredjeplass.

- Jeg lå til venstre i rundkjøringen, siden jeg skulle nedover mot sykehuset. Jeg var ikke sikker på om sjåføren så meg, da bussen kom inn fra høyre.

Bussjåføren så tydeligvis ikke bilen til Skarbø, og kjørte rett inn i siden på bilen hennes, slik at den ble dyttet opp på midtrabatten.

- Jeg trodde sjåføren ikke så meg, og at bussen kom til å kjøre over meg. Bilen min er ganske lett, så skaden ble ikke så stor. Jeg ble skjøvet opp på midtrabatten, forteller Skarbø.

- Først var jeg redd for en nakkeskade, men det ser ut som det går bra. Jeg har fått en kul i hodet, sier Skarbø.

Etter hendelsen trodde hun bussen skulle stoppe for å se hvordan det hadde gått med både henne og bilen, men det gjorde den ikke.

- Den bare fortsatte ned Vestre Strandgate, mot bussterminalen, forteller Skarbø.

Etter hendelsen ringte Skarbø sin sønn og ba han kontakte Nettbuss. Busselskapet svarte ikke på telefonen fra sønnen. To dager etter hendelsen sendte Skarbø en mail til Nettbuss. Den fikk hun svar på.

- I mailen sto det at Nettbuss ikke hadde fått noe informasjon om hendelsen. De hadde heller ikke hørt noe fra sjåførene om at det hadde skjedd en ulykke, forklarer Skarbø.

Skarbø søkte etter vitner av hendelsen, og annonserte i Fevennen 16. mai. Ingen vitner har meldt seg.

- Jeg har ikke kommet i kontakt med vitner ennå, men jeg har fått mange telefoner fra personer som har opplevd det samme, forteller Skarbø.

Sørnett har gjentatte ganger prøvd å få en kommentar fra Nettbuss, men har hittil ikke fått svar.

Illustrasjonsfoto: Vei

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, KrF-leder og leder av transport- og kommunikasjonskomitéen på Stortinget, Knut Arild Hareide og vegdirektør Terje Moe-Gustavsen er noen av foredragsholderne på veikonferansen.

Temaer som hvordan veiprosjekter har endret Sørlandet, og hvordan den nye E18 mellom Kristiansand og Grimstad har utvidet det regionale bo- og arbeidsmarkedet, skal bli snakket om på konferansen.

Hele programmet finner du her. Sørnett skal følge deler av konferansen.