Klik her for at se den indsatte video.

På jobb: Tannlege Knut Skarpeteig er nå hjemme og tilbake på jobb etter Sydpol-ekspedisjonen. Foto: Audhild Haugeberg og Marius Hallem

- Jeg gikk opp Markensgate da svogeren min fortalte meg at jeg var på førstesiden av Fædrelandsvennen. Jeg tenkte det kanskje var en halvside midt inni siden det ikke var noen grunn til å tro noe annet. Så viste det seg at det var førstesiden. Jeg ble ganske stresset og måtte bare gå inn i bakgata og gjemme meg litt, forteller Skarpeteig.

Tannlegen ble overrasket over all oppmerksomheten han fikk fra media.

Takket «Ja» på impuls

Skarpeteig takket «Ja» til sydpol-ekspedisjonen på impuls, men han har alltid tenkt at det var noe som kunne være kult og bra å gjøre.

- Jeg sa at jeg skulle se hva jeg fikk til før jeg egentlig hadde tenkt meg om.

Den nybakte polfareren hadde aldri vært ute så lenge som 48 dager før, men forteller at det ble en helt annen tur enn han tidligere har opplevd. Hele turen, inkludert reise og venting på fly, varte i 89 dager.

- Jeg hadde jo ikke vært ute så lenge før, og når vi bare var to personer var det jo litt spennende.

Tannlegen forteller videre at det var mer spennende å reise med en person han aldri hadde møtt før.

Han og sin medreisende Johan Ernst Nilson kom godt overens hele turen, selv om de kanskje ble litt forsynt av hverandre iblant.

- Vi hadde en veldig fin tone hele veien, men når vi møtte andre mennesker satt vi ikke nødvendigvis ved siden av hverandre. Det var greit å ha litt avstand iblant og snakke med andre mennesker, sier tannlegen.

Blide og glade: Tannlege Knut Skarpeteig (t.h) og Johan Ernst Nilson (t.v) er blide og glade til tross for snøværet og kulda. Foto: Knut Skarpeteig

Mange utfordringer

Skarpeteig forteller at polfarere må sette grenser på hva man får lov til å tenke og ikke.

- Man må ikke tillate seg selv å tenke at det er 40 dager igjen av turen. Hvis du begynner å tenke at teltlivet ikke er så ok, da sliter du. Man må være litt streng med seg selv, sånn psykisk sett. Det er vel kanskje en av hovedutfordringene.

Skarpeteig opplyser at det var flere ting som kunne gå galt på turen selv om han fra før hadde en viss idé om hva som ventet dem. Siden turen varte så lenge som den gjorde, opplevde tannlegen både hjemlengsel og matlengsel.

- Jeg har spist meg opp 10 kilo siden jeg kom hjem, altså 10 kilo på tre uker. Det er en halv kilo om dagen. Så jeg har på en måte gjort en god innsats, på den biten der hvert fall, ler Skarpeteig.

Videre sier tannlegen at det var deilig å få spise seg opp på det man vil, istedenfor å spise seg opp på tørrmat.

Deilig å komme hjem

- Det var deilig og endelig komme hjem, etter en lang og kjedelig ventetid på at vi skulle bli hentet med fly, sier polfareren.

Han skulle ønske de kunne dratt rett fra sydpolen til Cape Town, siden da hadde de kommet hjem mye før.

- Jeg var ganske sugen på å komme tilbake til Norge, og ikke minst få velge mat selv og spise så mye jeg vil.

Se videointervju med Knut Skarpeteig på KTV Magasinet.

Se video filmet av Knut Skarpeteig på sydpolen her: http://www.youtube.com/watch?v=-GGsHZIO8lo&feature=youtu.be

Bedre tilbud: Christian Stavik tror ikke Fædrelandsvennen har knekt den endelige koden på den nye medieøkonomien, men at de har tatt et langt steg i riktig retning. Foto: Martine Haug Nysether

- Folk har betalt for Fevennen i 138 år og den betalingsviljen er ganske godt dokumentert.
Stavik trekker frem avisens unike stoff som en sentral faktor til at folk vil være villige til å betale.
- På nett har vi en del innhold vi er alene om. Kvalitative- og trafikkanalyser forteller oss at det er behov for det innholdet vi har, fortsetter han.

Unikt stoff
Fædrelandsvennen vil før sommeren sette opp en betalingsvegg på nett, hvor kun de som har abonnement på papir får lese full nettutgave. Det vil fortsatt være en tilgjengelig nettside som er gratis. Digitalredaktøren er klar på hvorfor folk skal velge å betale for Fædrelandsvennen, istedenfor å lese andre nettaviser som er gratis.
- Typisk stoff er hendelsessaker, pressemeldinger, ting vi kjøper og utvekslingsstoff, sier Stavik om materialet som vil være tilgjengelig på den betalingsfrie siden.
- Vi ønsker jo ikke at eksempelvis VG eller NRK Sørlandet vil ha et bedre åpent tilbud på Start enn det vi har, men det vet vi at vi kan matche de på, tilføyer redaktøren. Han legger til at avisen har en god del unikt forhold som de vil forbeholde sine abonnementer.

Milliardindustri
Arne Krumsvik, professor i nettjournalistikk ved Universitet i Oslo, mener det er en fornuftig idé.
- Det er veldig mange som føler de må lage nettavis, men nå har det vært tapt penger på å lage nettavis i snart 20 år. Det er på tide å tenke nytt, understreker professoren.
Likevel tror han ikke satsingen til Fædrelandsvennens satsing på nett vil føre til papiravisens død.
- Så lenge du og jeg lever vil papiravisen være en milliardindustri, og det vil være fornuftig å drive med det.
Krumsvik tror ikke avisen bør ha et religiøst forhold til plattformer. Han mener det viktige er at avisene tilbyr en stadig bedre pakke, som folk er villige til å betale for.
- Pakken må være der folk vil ha den. Det spiller ikke så stor rolle hva folk leser, så lenge de betaler, avslutter han.

Distriksjef i NRK Sørlandet: Anders Sårheim. Foto: Martine Haug Nysether

Ny trend
Distriktsjef i NRK Sørlandet, Anders Sårheim, tror flere aviser vil følge etter Fædrelandsvennen.
- Så lenge vi ser at papiravisene har et synkende opplag, tror jeg det er en naturlig utvikling at avisene må se etter andre inntektskilder.
Han trekker frem VG+ som er blant de første riksdekkende avisene, hvor du får mer innhold på nett enn det du får i avisene.
- Stadig flere vil nok følge i avisenes fotspor, poengterer han.
NRK er et av mediehusene som ikke vil følge etter, ettersom de allerede er lisensfinansiert.
- Nettilbudet er blant de tilbudene våre brukere kan benytte seg av gjennom den lisensfinansieringa vi allerede har. Det vil være unaturlig å legge til ytterligere betalinger til våre produkter, avslutter distriktssjefen.

Gå på skøyter? Sjekk mulighetene her.

Elias Elveas nikker beskjedent på spørsmål om han vet hva Valentine’s day er, men vet han egentlig hva det er?

Se video her!

Den 1. desember i fjor innførte Finanstilsynet nye og strengere retningslinjer for boliglån. Dette gjør det vanskeligere å låne penger, og dermed også viktigere med gode sparevaner. De nye retningslinjene gjør at det er mye viktigere å ha spart opp egenkapital slik at bankene gir deg lån.

Daniel Strandmyr (22) er student ved Universitetet i Agder. Foreløpig leier han bare, men han har allerede begynt å spare i BSU.
- Jeg har en konto som jeg jevnlig setter inn penger på, sier studenten.
Han forventer heller ingen privat hjelp den dagen han skal inn på boligmarkedet.
- Pengene jeg skal bruke er nok mine egne, avslutter 22-åringen.

Agnieszka Skrzypczak (25) studerer også ved Universitetet, for henne har ikke sparing til bolig vært høyt prioritert hittil.
- Jeg sparer ikke til bolig nå, men innser at jeg kanskje bør gjøre det, forteller hun.
Heller ikke hun tror hun vil få privat bistand den dagen et boliglån må tas opp.
- Nei, jeg forventer ikke noe hjelp, avslutter hun.

- Begynn sparingen tidlig

Sjef for privatmarkedet i Sparebanken Pluss, bekrefter at markedet har blitt trangere, spesielt for unge. Foto: Kristian Gisvold.

Trond Bæck, sjef for privatmarkedet i Sparebanken Pluss, bekrefter at dørene har blitt trangere, spesielt for unge søkere.
- Det har alltid vært vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, fordi boligprisene er økende, men det er tøffere nå etter lovendringen, for nå har bankene begynt å sette fokus på kundevurderinger, sier Bæck.
Det vil si at banken vil forsikre seg om at du kan betale tilbake pengene du låner. Er du nyutdannet og har lav inntekt, vil bankene se an utdanningen, og vurdere om du vil tjene nok i fremtiden til at et lån kan forsvares.

Bæck oppfordrer unge til å tenke langsiktig, og begynne sparingen tidlig.
- Hvis man begynner sparingen – for eksempel i BSU – tidlig, får man større sjanse til å komme inn på boligmarkedet, avslutter han.

Medaljemottakere av Kongens fortjenestemedalje i sølv i Vest-Agder:

Anders Nøkland, Lyngdal
Thor Einar Hanisch, Kristiansand
Nelly Bø, Flekkefjord
Jon Rasin Bø, Flekkefjord
Reidar Rudjord, Farsund
Sigrid Joveig Kydland, Farsund
Alf Helge Vige, Kristiansand
Thore Homme, Kristiansand
Svein Krossen, Kristiansand
Jan Henrik Munksgaard, Kristiansand
Arild Borgan, Kristiansand
Karsen Johannessen, Kristiansand
Hans Petter Mjølund, Kristiansand
Lillian Sindland, Kvinesdal
Irene Sindland, Kvinesdal
Sigmund Orthe, Hægebostad
Kristine Foss, Kristiansand
Jon Heggland, Kristiansand
Andreas Sandvikmoen, Kristiansand
Bjørg Wallevik, Kristiansand
Oddmund Wallevik, Kristiansand
Oddleif Flaat, Kristiansand
Ragna Rob, Kvinesdal
Steinar Harila, Kristiansand
Asbjørn Frank Fahret, Farsund
Bjørn Slettan, Mandal

(kilde: Kongehuset.no og Fylkesmannen i Vest-Agder)

Utredningen, som er et fellesforslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti, ble vedtatt med elleve mot fire stemmer.

Representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti var imot forslaget.

Honningbarnas Lars Emmelthun(t.v) og Christoffer Trædal. Foto: Stian Drake

Venner, familie, kolleger og fans var i går kveld samlet for å hedre trommeslageren som omkom i en trafikkulykke forrige uke. Bandet selv var helt klart glad for at så mange hadde tatt turen.

- Det er veldig rørende å se at så mange kommer. Man kan se hvordan Anders har forplantet seg, både som en god venn og som en god musiker, sa vokalist Edvard Valberg til Sørnett etter konserten.

Gitarist Fredrik Justnes kunne legge til at han aldri hadde sett så mange folk inne på Samsen. Stedet har vært et sentralt punkt i Honningbarnas karriere, det var blant annet stedet hvor de holdt sin aller første konsert.

Inspirasjon for sinna sørlendinger

Rett innenfor døren var det lagt fram en minnebok til ære for Eikås. Mange sto i kø for å skrive i boka, som allerede hadde flere hilsener. “En sann inspirasjon til alle sinna sørlendinger,” var en av hilsnene.

Oslo Ess spilte sin egen låt "Kjøtt og Blod" og Jokke-låta "En dag." Foto: Stian Drake

Dette kunne kollegene og vennene i Oslo Ess bekrefte.

- Det første Anders gjorde når vi møttes var jo å true oss med juling, sa vokalist Åsmund Lande under konserten.

Han sier likevel til Sørnett at trommeslageren var en person som spøkte mye, og at han var bandets vaktbikkje. Oslo Ess hadde først og fremst reist til byen for å delta i begravelsen dagen før, men da de hadde blitt spurt om å spille under minnemarkingen, hadde det aldri vært noen tvil.

- Det har vært deilig bare å være her, sa Lande når kvelden var slutt.

Korrekt framstilt

Blant de som hadde tatt turen fant Sørnett venninnene Kristine Eikaas, Nora Nygaard og Pernille Eikås. Dem var alle enige om at det hadde vært en bra markering.

- Det var kjempebra, de fikk vist hvordan Anders var, sier Eikaas til Sørnett.

Hun har kjent Eikås hele livet, men de har ikke sett hverandre så mye i det siste på grunn av bandets enorme suksess. Pernille Eikås, kunne ikke sagt seg mer enig.

- Jeg husker han som da vi var ute i trærene og klatra, sier Eikås til Sørnett.

Venninnene Kristine Eikaas, Nora Nygaard og Pernille Eikås hadde tatt turen for å hedre trommeslageren. Foto: Stian Drake

Det at Honningbarna sin opptur skal fortsette, er bandet fortsatt i liten tvil om.

- Vi sa “verdensherredømme” før ulykken. Dette står vi fortsatt for, sier Valberg til Sørnett.

Kvelden ble avsluttet med “Til ungdommen” av Nordahl Grieg.