Lyssabelduell: Her er Qui-Gon Jinn (t.v) i duell med Darth Maul (i midten), med sin Padawan Obi-Wan Kenobi. Alle foto: Filmweb

Selv om filmen er den fjerde i rekken av Star Wars-serien er det her fortellingen starter. Filmen følger to jediriddere som beskytter dronning Amidala av Naboo i hennes kamp for fred på planeten. «Den skjulte trussel» er en science fiction, action og eventyr film. I den grad passer alle sjangrene inn i forsøket på å skape ny blest rundt filmen og serien med bruken av 3D.

3D har som effekt å få det som skjer på lerrettet til å føles virkelig, at publikummet føler seg som en del av filmen. I mine øyne lykkes «Den skjulte trussel» i stor grad med nettopp det. Actionscenene med heftige lyssabeldueller, krigen mellom gungerne og droidene, og flyscenene fiendene imellom intensiveres og bidrar til å løfte filmen til nye høyder. Scenene blir skarpere og mer reelle for seeren.

I all hovedsak gjør dette filmen spenstigere og mer aktuell. Likevel sitter undertegnede igjen med en følelse av at 3D ikke er nok. Har man sett filmen før, har man sett nok. Det holder ikke for den alminnelige seer. Hele filmen blir som å se den først uten briller i 1999, for så og ta de på i 2012. [sniplet faktaboks]

De største tilhengerne av serien vil nok juble. Den middels interesserte vil synes filmen er bortkastet tid. Mens du som ikke har sett filmen før, enten på grunn av manglende interesse, skeptisk til science fiction sjangeren, eller av totalt andre grunner, vil nok like 3D versjonen betraktelig bedre. Med denne effekten blir du dratt inn i handlingen og man blir fascinert av de mange effektene i filmen som bare forsterkes av 3D bruken.

Min konklusjon er at det ikke er verdt å bruke verdifulle kinopenger for å se en film som allerede er laget for 13 år siden. Likevel, er du hektet eller har planer om å se den for første gang. Se den på kino, i 3D.

Bilde: Filmweb.no

Vi begynner med å se nærmere på Peter Næss sin nyeste film, “Maskeblomstfamilien”. “Maskeblomstfamilien” er filmatiseringen av Lars Saabye Christensens roman med samme navn og handler om Adrian (spilt av debutanten Marcus Aarnseth), som blir født i Oslo på sommeren i 1951. Adrian er Amund og Lilian Wangs første og eneste barn, men det hersker usikkerhet om han er gutt eller jente. Foreldrene (spilt av Maria Bonnevie og Eindride Eidsvold) nekter å gi Adrian den operasjonen som kan gjøre han til et komplett menneske. Dette gjør at Adrian går til en krig mot foreldrene sine og får som en følge av dette en enorm kraft som er forløsende, men òg livsfarlig for alle som er i hans nærhet.

I løpet av noen korte høstmåneder og en serie hendelser snus livet til Adrian. Plutselig er det ingen som stiller spørsmål og han får hovedrollen som Ødipus i teaterstykket på skolen. Dette gjør at han etter hvert innser sin egen tragedie, han begynner å ta ansvar og ta sin straff.

“Maskeblomstfamilien” har fått relativt like anmeldelser i norske medier der de fleste havner på terningkast 3.

Marcus Arnseth som Adrian (Bilde: Filmweb.no)

“Buried” handler om Paul Conroy (spilt av Ryan Reynolds), som våkner opp og er levende begravd. Det eneste han har ved sin side er en lighter, kulepenn og en mobil med lite batteri. Det eneste han vet er at han befinner seg et eller annet sted i Afghanistan der hans konvoi ble angrepet. Dette er det siste han husker. Han prøver å få kontakt med omverden og, ikke minst, forstå hvorfor han har havnet i denne situasjonen og hvem som står bak. Mens tiden langsomt forsvinner, begynner virkelig en kamp om overlevelse.

Filmen er meget spesiell, da med tanke på hvordan den er filmet. Mange vil tenke på de gamle skrekkfilmene til legenden Alfred Hitchcock. “Buried” er filmet kun inne i kisten der Paul ligger begravet. De få gangene vi ser verden på utsiden er ved sporadiske tilbakeblikk og telefonsamtaler ut.

Filmen har allerede vunnet priser. På filmfestivalen i Strasbourg vant den pris for beste film og den fikk gode anmeldelser på filmfestivalen i Sundance. Den har fått veldig varierte anmeldelser her til lands og ser ut til å være en film man enten elsker eller hater. Én ting som i alle fall er sikkert er at det ikke er en film for den klaustrofobiske.

Ryan Reynolds begravet i Buried (Bilde: Filmweb.no)

Billettsalget startet i går, og visninger i hele landet er allerede utsolgt.

Kristiansand kino har satt opp to forestillinger på premieredagen. En kl. 00.01 og en kl.19.15. Billettsalget har gått bra,

Caroline Sindland Foto: Iselin Antoinette Stamnesog forestillingen som er satt opp 19.15 har kun noen få billetter igjen. Dette har ført til at Kristiansand kino har satt opp en ny forestilling kl. 22.15.Caroline Sindland går på Oddmarka skole og har lest Twillight bøkene. Hun tror fasinasjonen av bøkene kommer av den gode historien man får.- Man lever seg litt inn i bøkene og tenker og håper at det er en selv man leser om, sier Sindland til Sørnett.noKristine Nilsen og Adine Hetland, Foto: Iselin Antoinette Stamnes

Venninnene Adine Hetland og Kristine Nilsen har ikke lest bøkene, men synes eneren var så bra at de skal se “New Moon” -filmen også.

- Jeg så eneren og synes den var veldig gøy og spennende. Slutten var slik at vi får lyst til å se neste, sier Hetland.

- Den første var enormt bra, så jeg må se “New Moon” også, konstatere Kristine Nilsen som vil kjøpe billett til premieren om hun rekker det.

MUSIKKELSKER: Bli inspirert. Engasjer andre. FOTO: flickr.com

Kristiansand. Sørlandets hovedstad. Kanskje hele Norges sommerhovedstad. Norges femte største bykommune. 1. januar 2008 var det 78 919 innbyggere innskrevet i det sørlandske manntall. Sammen med de øvrige kommunene i sør bor det 123 153 mennesker her.

Dyreparken er uten tvil en av Sørlandets største stoltheter. Vi kan se flotte bilder i Sørnett. Studenter nyter konsertene i skolestartuke. Godt voksne folk samles på kafeer, puber og restauranter. Ungdommer samles i fargerike skateparker med god musikk. Hva mangler egentlig byen? Fins det étt skreddersydd alternativ for hvert menneske? Eller går det an å prøve noe nytt, kanskje?

Man trenger egentlig ikke så mye når man er i Kristiansand. Men det er lett for meg å si som ikke er herfra. Idyll på idyll, sommer som høst, med Ravnedalen i én ende og Fiskebrygga i en annen. Midt imellom finner du koselige utesteder, som Frk. Larsen, Herlig Land og Wok. Så sitter de der og koser seg. Samtidig klages det på et dårlig kulturelt tilbud, selv om kjente navn som Superfamily, Ane Brun og CC Cowboys legger turen innom byen. Er det kun én type mennesker som hører på dem?

”Jeg bryr meg ikke så mye om musikk.” ”Jeg kjøper heller plata.” ”Jeg reiser til Oslo hvis jeg vil gå på konsert.” ”Jeg liker best bøker.” Vi nordmenn er litt late. Vi liker å komme til dekket bord, helst spist og ferdig betalt også. Mange liker seg best hjemme. Vi liker best det vi alltid har likt, er ikke veldig glade i å finne ut om noe er for oss eller ikke. Av den grunn går vi ofte glipp av det magiske en konsert, friluftskino eller andre tilstelninger kan skape. Nå som Quartfestivalen henger i en tynn tråd, mister Sørlandet sin sommerlige hovedattraksjon for musikkelskende voksne og ungdom. Hva kan tilbys da?

Kristiansand har begynt på kulturbygget Kilden. Fylkesordfører Thore Westermoen ”er overbevist om at dette huset vil få veldig stor betydning for kulturlivet og utviklingen i hele landsdelen” (sitat hentet fra kristiansand.kommune.no). Fra før har sørlandsperla både teater for den dramatiske, kino for den actionvennlige, kafeer med rom for intimkonserter og utesteder for litt større konserter for den musikkglade og flotte Sør Arena for den fotballinteresserte. For å nevne litt. Blir det ikke litt som å bygge ei kirke bare for å bygge ei kirke? Går det ikke an å samles der vi er og bruke det vi har?

Vi burde bruke de stedene som allerede eksisterer. Neste gang inviterer vi Superfamily til å ha konsert på Kino1 i Sal1, kanskje, og droppe kinoen for en kveld. Vi er jo ikke så glade i å stå på konserter uansett. Vi legger en kinovisning til Odderøya en kald og klar høstkveld, godt påpakket, med kakao på termos og fluktstolen klar, med storskjerm tilrigga på fjellveggen. Vi stuer oss inn på Frk. Larsen og får med oss høstens vakreste intimkonsert.

Og det trenger ikke å koste én person hundretusener av kroner når flere personer kan gå sammen om det. Vi trenger ikke vente på de “vanlige” ildsjelene som trekker alt i gang. Hva med å gjøre det selv?

BREAKDANCE: Noe for deg? FOTO: flickr.com

Jeg kan ikke kreve at artist og arrangør skal jekke på pengekrava. Selv om jeg har lyst. Men du har sikkert en venn som kjenner noen som kan noe om giga- prosjektorer, du har kanskje en pappa som kjenner en som kjenner sjefen på kinoen, så kan han legge inn et godt ord for deg og din gode idé. Vær litt kreativ. Om du ikke er det, så kan det altså læres, oppmuntret en dyktig skribent en gang. Kristiansand er ikke så stort. Det er ikke helt umulig, selv om du er femten eller femti eller har null teknisk peiling. Det er alltid noen som har det.

Vær frimodig og sterk. Kanskje ikke det som forbindes med sørlendinger først og fremst, så er jeg heller ikke sørlending. Men jeg er et menneske, jeg også. ”Have big and hairy goals”, som de sier i Amerika. Tenk stort og hårete sammen med andre som både tenker like stort og hårete, og som støtter deg. Bare se på Dyreparken. Det begynte som en idé, det også. Gjorde det ikke?