Påskeegg: Nå er de tilbake, på Coop Mega finner du eggene i hopetall ved inngangen. Foto: Sindre Lindstrøm Andersen.

De berømte påskeeggene fra Freia er tilbake i butikkhyllene. Nå kan du få en smak av de allerede i dag.

Daglig leder ved Coop Mega i Kristiansand, Olav Aas, forteller at de er tidlig ute med å anskaffe påskeeggene.

- Vi prøvde å få de tidlig, siden det er noe folk vil ha, opplyser Aas.

Han forteller videre at de selv bestemmer når de skal skaffe påskeeggene innenfor en viss tidsperiode.

- Det er en stor etterspørsel etter eggene, spesielt første året det kom, men det selger fortsatt, forklarer Aas.

Julesjokolade
Freia prøvde med en julesjokolade som lignet veldig på påskeeggene før jul. I følge Aas var ikke det en stor suksess hos Coop Mega.

- Påskeeggene selger mye bedre, sier Aas.

I går kom de til Coop Mega og undertegnede har vært rundt på Kiwi, Narvesen og 7-eleven, men de har enda ikke fått inn eggene.

Facebook gruppe
Det finnes en Facebook gruppe med navnet: “Vi som vil ha påskeegg hele året”. Den har nærmest 100.000 medlemmer som viser hvor populært disse eggene er.

- Det er en grunn til at vi plasserer eggene rett ved inngangen, forklarer Aas.

De siste årene har lokalet markert seg som et kulturbærende utested og en naturlig publikumsarena for «metalheads» og tungrock entusiaster. De har blant annet rommet konserter for storheter innen norsk metal som Pagans Mind og The Cumshots. På søndag stengte dørene med umiddelbar virkning.

Viktig aktør

Kulturdirektør Stein Tore Sorte mener det vil bli en utfordring for bylivet at en så viktig aktør forsvinner fra kulturbildet.

- Det er jo ikke moro at et slikt lokale blir borte. Men slik er dynamikken i bransjen. De var noen dyktige arrangører og hadde et godt innarbeida kontaktnettverk. Og selvsagt merker man da at de forsvinner, sier Sorte til Sørnett.

Det blir ikke flere konserter på utestedet På Hjørnet med det første. Her fra en konsert med Team Me desember i fjor. (Foto: Thomas Walskaar)

Har tro på gode alternativer

Mads Hatlevik, leder for konsertarrangøren Trashpop, forteller til Fædrelandsvennen at de foreløpig står uten scene for resten av vinterens arrangementer.

Kulturdirektøren er likevel overbevist om at byen og arrangørforeningene vil finne gode alternativer til konsertarenaer og møtesteder som kan ta over for På Hjørnet.

- Det blir nok litt vanskelig nå i begynnelsen men jeg har tro på at dette vil justere seg etterhvert, forteller kulturdirektøren.

Ane Aanesland, daglig leder for På Hjørnet, ønsker ikke å uttale seg om saken til Sørnett.

(Forsidefoto: Isak Gundersen)

I sporet: Disse to turgåerne, Britt Terning og Gerd Mortensen, bruker skisporene til å gå tur i. Foto: Sindre Lindstrøm Andersen.

Felles standpunkt
- Vi har hatt saken oppe internt i kommunen og har kommet frem til at vi har et felles standpunkt i saken, forteller Jensen til Sørnett.

Standpunktet er at kommunen følger de atferdsreglene som sier at man ikke skal gå i skipreparerte løyper med sko. Han mener også at det ikke er nødvendig med noen grep, grunnet det at skiløypene bare er oppe noen få måneder i året.

Ingen turløype
Er det aktuelt å lage en egen løype for turgåerne?

- Med dagens budsjett har vi ikke muligheten til å lage noen ekstra løype, men samtidig ser vi alltid etter muligheter til forbedringer, opplyser Jensen.

Stor økning: I fjor søkte 121 barn i Kristiansand om fosterhjemsfamilie. Foto: Privat

Lederen for Kristiansands fosterhjemstjeneste, Inger Haus, forteller gjerne om tankene bak infomøtet de skal ha.

- Møtet er for familier som ønsker å vite mer. Vi kommer til å gi dem orientering og et opplæringskurs. Det kommer erfarne kollegaer som ønsker å dele erfaringer med de som møter opp, forteller Haus til Sørnett.

Trenger mange familier
Behovet er stort for fosterfamilier i Kristiansand. Mange barn trenger en ny familie. Haus forteller om hva de ser etter i nye familier.

- Vi ønsker kontakt med familier som gjerne vil ha konkrete barn. Det er veldig fint om det kommer familier som også ønsker eldre barn, opp til tenåringsalder, sier hun.

Grunnen til at foreningen ønsker flest mulig familier til å melde seg, er at barna bør kunne ha litt å velge mellom.

- Vi håper barna får flere familier å velge i. Ikke alle barn passer rett inn i en bestemt familie, forklarer hun.

Stor utvikling
Inger Haus forteller om en solid økning i antall barn som søker om fosterhjem. Målet for fosterhjemstjenesten er at alle skal komme godt ut av det.

- Hvis vi ser tilbake fire-fem år, har vi sett en stor utvikling. I fjor var det hele 121 barn som søkte til oss. Vi fikk gitt fosterhjem til 64.

Det er ikke alltid fosterhjem er den beste løsningen, og det tar foreningen høyde for.

- Noen ganger passer det bedre med andre løsninger. Det kan for eksempel være at barna blir hos sin eksisterende familie, men får ekstra hjelp hjemme. Vi vil alltid få til det som er best for barnet, forteller Haus.

Ønsker fosterhjem fremfor institusjoner
Lederen for tjenesten ønsker færre barn på institusjoner, og flere i fosterhjem.

- Vi har et sterkt ønske om at det kommer en økning i antall fosterfamilier fremfor institusjoner.

Hun er positiv til kommunenes arbeid.

- Kommunene har vist fremgang på barnevernsfronten. De har blitt bedre rustet, og flinkere til å fange opp barn som trenger fosterfamilier, avslutter Haus til sornett.no.

Påmelding ikke nødvendig
Informasjonsmøtet er i dag, mandag 30. januar klokken 18.00. Det holdes på Fylkeshuset i Tordenskjoldsgate 65, Kristiansand.

Det er ikke nødvendig å melde seg på. Alle som kommer blir tatt godt imot og vist vei inn.

Trenger du mer informasjon kan du klikke på denne linken http://www.midt-agderfriluft.no/ eller ringe føretelefonen, hvor man får hele oppsummeringa på: 38 07 00 02.

[sniplet faktaboks]

Isbanen i Tresse er snart klar for besøk, kl. 12.30 brøytes banen. Ifølge www.midt-agderfriluft.no skal den prepareres etter snøfallet.
[sniplet faktaboks]

Ønsker flere avganger: Lufthavnsjefen på Kjevik, Thomas Langeland, forteller at de alltid jobber for å få best mulig flytrafikk. (Foto: Avinor)

Bjørn Kjos og Norwegian har bestilt 222 nye fly, så storsatsningen fra flyselskapet fortsetter i aller høyeste grad. Lufthavnsjef Thomas Langeland på Kristiansand lufthavn, synes satsningen til Kjos er spennende.

Andre selskaper må svare
- Det er utrolig spennende at Norwegian satser så stort som de gjør. Det vil tvinge andre selskaper, som EasyJet og RyanAir til å svare, sier Langeland entusiastisk til Sørnett. Han forteller videre at dette er et tydelig signal fra Norwegian og at de setter lista høyt i forhold til konkurrentene.

Bjørn Kjos sa til Aftenposten tidligere at det store behovet for flere fly skyldes økende passasjertrafikk. Han forteller også at han angrer på at de ikke bestilte dobbelt så mange fly i 2007, da de bestilte 42 eksemplarer av “Boeing 737 800″.

Ønsker god påvirkning på Kjevik
Lufthavnsjefen forteller til Sørnett at han håper dette fremskuddet fra Norwegian vil påvirke Kjevik sin flytrafikk positivt.

- Vi håper at utvidelsen til Norwegian vil gi flere avganger fra Kjevik. Vi vet foreløpig ikke hvor de skal sette ut de nye flyene, da de ikke er ferdige før rundt 2016, fastslår han.

Videre forteller Langeland til Sørnett at Kristiansand lufthavn kommer til å fortsette og jobbe med å få så mange avganger fra flyplassen som mulig.

- Vi jobber allerede for å øke antall avganger fra Kjevik. Dette kommer vi helt klart til å fortsette med, nå som Norwegian utvides. Vi håper at noen av de nye flyene til Norwegian vil kunne brukes på Kjevik etter hvert, sier han optimistisk.

Følger med: Thomas Langeland vurderer utviklingen med tanke på Kjevik. (Foto: Avinor)

Skal opprettholde dagens rutemønster
- Dette er en utrolig aggressiv handling. Kjos skal knekke SAS, sa den anonyme kilden til Aftenposten.

På spørsmål om SAS, også med tanke på Kjevik, svarer Thomas Langeland med en klar tone.

- Dette vil gi SAS nye utfordringer. Vår jobb er likevel å opprettholde dagens rutemønster, uavhengig av hva SAS foretar seg. Dersom SAS eventuelt skulle fått færre avganger fra Kristiansand på grunn av dette, vil et nytt flyselskap komme og fylle deres plass, avslutter lufthavnsjefen til sornett.no.

fr.v Lisa Bjørnseth, Anita Ødegård og Marie Kristine Kalish er kjempe fornøyde med antall påmeldte og er spente på selve oppmøte. (Foto Isak Gundersen)

- I år har vi rett og slett for mange påmeldte, sier kursansvarlig Anita Ødegård fra Kreftforeningen.

- Men det er bra, legger hun oppspilt til og henviser til fjoråret.

Da var det så få påmeldte at kurset måtte avlyses. Det ble videre vurdert om man i det hele tatt skulle invitere til røykeslutt på nyåret. Nå kan derimot samarbeidet mellom Kristiansand kommune, Kreftforeningen og Forebyggerne vise til rekordhøy interesse med sine 20 påmeldte deltakere.

Det lengste Øyvind Thorvaldsen har holdt seg borte fra røyken er to år. Nå prøver han på nytt med friskt mot. (Foto Isak Gundersen)

Lar seg ikke skremme

- Jeg har vel slutta å røyke hvert år det siste tiåret, sier kursdeltaker Øyvind Thorvaldsen (51) litt spøkefullt, men med hendene trygt rundt kaffekoppen. Vernepleieren har selv røykt tobakk siden han var 11 år. Nå har han bestemt seg for å slutte med uvanen en gang for alle.

Som både Øyvind og mange andre har fått med seg kjører helsedirektoratet en nasjonal skremselskampanje som skal sjokkere nordmenn til å stumpe røyken. Øyvind innrømmer at kampanjen har vært en liten påminnelse i hverdagen men at det ikke har hatt videre innvirkning på hans beslutning.

- Det er jo først og fremst på grunn av dårlig samvittighet i forhold til min egen kropp og helse at jeg ønsker å slutte. Jeg ser jo at det bryter ned kroppen, sier han selvransakende og forteller videre at han mistet sin far til kols.

Kursholdere med erfaring

Marie Kristine Kalish fra Forebyggerne er en av kursholderne. Hun har selv vært avhengig av tobakksprodukter som sigaretter og snus.

- Jeg vet hva de som kommer her i kveld skal gå gjennom. Jeg tror det kan være godt for deltakerne å vite at en av kursholderne har vært gjennom en slik prosess, sier Kalish, som stumpet røyken på grunn av familie og barn.

- Kommer dere til å spille på deltakernes samvittighet?

- De som kommer er allerede proppfulle av dårlig samvittighet, svarer Anita innskytende. De to andre kursholderne nikker anerkjennende.

- Vi ønsker heller å ha fokus på hvordan man skal klare å komme gjennom en slik prosess og holde blikket på de positive sidene ved det å slutte å røyke, vil Marie legge til.

Sterke virkemidler

Kursholderne er positive til helsedirektoratet sin antirøykekampanje. Men de ønsker ikke selv å skremme eller sjokkere deltakerne til å slutte å røyke.

Kreftforeningen planla en lignende kampanje på nyåret som helsedirektoratet forteller Anita.

- Slike bilder vekker jo ubehag i oss. Det får oss til å tenke mer over hva vi gjør med kroppen vår når vi bruker tobakk. Og kampanjen er jo heller ikke tilfeldig, legger hun til og viser til forskning på internasjonalt nivå på hva som fungerer i forhold til røykeslutt.

- Å gjøre dette sammen med andre gjør det lettere å gjennomføre, avslutter hun. De to andre kursholderne er enige.

Den erfarne kurslederen kan melde at hele 50 % av deltakerne mestrer enn hverdag uten røyk etter kursene.

Og kurset sine statistikker lover godt for Øyvind.

Som mange andre har han prøvd det meste av nikotinerstatningsprodukter. Nå er han klar for sitt første og forhåpentligvis siste røykesluttkurs.

- Det er så bra at de har så mye oppfølgning, sier han og kan fortelle, lettere imponert, at kurslederne tilbyr inntil et år med oppfølging for de som måtte ønske det.

Agderkonferansen samler sentrale ledere på Sørlandet til å diskutere miljø og klima.

- Miljøspørsmålet er viktig å ta opp i dagens samfunn. Sørlandet må vise at også denne regionen kan være interessant og innovativ, sier kommunikasjonsrådgiver i Vest-Agder Fylkeskommune Cheryl Macdonald.

Fremtidsrettet utvikling
Agderkonferansen tar for seg hovedpunktene i Regionplan Agder 2020. Regionplanen inneholder mål om hvordan næringslivet i Agder skal utvikle seg fram mot 2020.

Årets tema er klima og miljø, med fokus på energi – bruk, krav og produksjon. Det skal blant annet holdes foredrag og debatter om bærekraftig utvikling og energirevolusjon.

Cheryl Macdonald forklarer at fokus spesielt er på miljø, klima og energi i et fremtidsrettet perspektiv. Spesielt ønsker Agderfylkene å bli gode på klimavennlig produksjon og fornybar energi. En sentral del er å finne ut hvordan regionen ligger an i forhold til målene i regionplanen for 2020.

- Vi må finne gode løsninger for fremtiden og tenke klokere. Da er det viktig å sikre gode utdanninger slik at vi videre kan sikre oss de beste hodene til å tenke innovativt, sier kommunikasjonsrådgiver Macdonald.

Vi må tenke klokere

[sniplet faktaboks]Et samlet Agder
Et sentralt punkt i regionplanen er å samkjøre fylkene. Målet er å få best mulig resultater og utvikling i næringslivet i regionen.

- Man kan ikke bare sitte på hver sin lille tue. Det er viktig at man ser hele Agder under ett, samkjører og får system på planer og utvikling for å lykkes, forklarer Cheryl Macdonald.

Store navn og stor interesse
Macdonald er veldig fornøyd med både foredragsholdere og deltakeroppslutningen til årets konferanse.  Noen sentrale personer er statsminister Jens Stoltenberg, Høyre-leder Erna Solberg og administrerende direktør i NHO, John G. Bernander.

Cheryl Macdonald mener dette kan ha en positiv effekt på landsdelen.

- Sørlandet blir lagt merke til som en offensiv landsdel av landets ledere, mener hun.

Interessen blant publikum er stor, og aldri før har det vært så mange påmeldte. Over 500 deltakere er en fordobling fra tidligere år.

- Vi forventet at det skulle bli bra oppslutning nå som det er i Kilden, men dette var enda bedre enn vi hadde håpet på. Det tyder på at folk forstår at temaet er viktig og at vi har et spennende program, sier hun.