- Om man skal nå dette målet, må næringslivet spille på lag. Det må bli flere læreplasser. Det er altså ikke bare opptil prosjektet NyGIV, forteller Sheila Benestad ved Vest-Agder fylkeskommune.

Hun frykter de økonomiske nedgangstidene som har herjet i Europa det siste året.

- Når det går dårlig for bedriftene, fører det ofte til færre læreplasser. De fleste elevene i prosjektet kommer til å velge yrkesfaglig opplæring og skal være to år i lære. Da vil det være beklagelig hvis de kutter antall læreplasser, sier Benestad.

Sheila Benestad

Positive
Møvig ungdomsskole er positive til NyGIV-prosjektet.

- Dette ser ut som et kjempebra prosjekt. Vi er veldig spente på hvordan dette prosjektet vil virke på elevene våre, forteller sosiallærer Gro Furholt ved Møvig skole.

Sheila Benestad vil være forsiktig med å si hvilke type elever som kommer til å bli fanget opp av prosjektet.

- Vi ønsker ikke å stigmatisere noen. Det er snakk om ungdom med potensial, men hovedsaklig vil det ha bakgrunn i karakterer, opplyser Benestad.

Alle skolene
Våren 2011 var det fem ungdomsskoler fra Kristiansand kommune med i prosjektet, men fra våren 2012 er alle ungdomsskolene i kommunen med. I tillegg er alle de videregående skolene i kommunen med i prosjektet.

NyGIV ble lansert høsten 2010 og skal i utgangspunktet pågå ut 2013.

Oddemarka: Interesserte foreldre møtte opp på politiets foredrag. (Foto: Odd-Sølve I. Grannes)

Politiet i Vågsbygd, Kristiansand og Randesund har i det siste besøkt ungdomsskolene i Kristiansand kommune. Dette er et tiltak for å informere foreldrene til 8. klassingene på skolene om ungdom og kriminalitet. I går var det Oddemarka skole som stod for tur. Mange temaer ble tatt opp, blant annet nasking, tobakk, alkohol, narkotika og vold.

Foredragsholderne Rolf Kristian Lunde og Grete Pedersen. (Foto: Odd-Sølve I. Grannes)

- Overgangen mellom barne- og ungdomsskolen er en kritisk fase. Foreldrene mister ofte oversikten over barnets nye venner. Da blir det kanskje et ork for foreldrene å bli kjent med de nye foreldrene, forteller foredragsholder Grethe Pedersen i Kristiansand politi.

Pedersen mener det er viktig at foreldrene tar seg en prat med barnet sitt om konsekvenser.

- Barna må få vite om konsekvensene ved nasking, tobakk, alkohol, narkotika og vold. Da tenker de seg forhåpentligvis om en ekstra gang, og unngår å gjøre noe ulovlig, mener Pedersen.

Rusmidler
Politiets kriminalitetsforebyggendesenhet  i Kristiansand mener at det er grunn til bekymring hvis en 8. klassing drikker alkohol.

- Rusvaneundersøkelsen fra 2009/2010 viser at det ikke er vanlig for 8. klassinger å drikke ettersom såpass få i 10. klasse drikket alkohol, sier Pedersen

Pedersen er bekrymret over tilgangen på hasj i Kristiansand.

- Det er enkelt å få tak i hasj i Kristiansand. Det virker som at det er akseptert å røyke hasj blant elevene. Samtidig vet mange ikke hva hasj er. Uansett er hasj farlig, og hvis man røyker det jevnlig vil det påvirke nervesystemet og følelseslivet. Til slutt kan man havne utenfor samfunnet, forteller politikvinnen. [sniplet faktaboks]

Hun mener elever ikke burde ha noen helst motivasjon for å røyke hasj.

- Konsekvensene er så store hvis man blir tatt. Barnet kan få det på rullebladet og da vil det begrense jobb- og reisemuligheter. Det vil også føre til utsettelse på alle førerkort – uansett hvilken alder du har, forteller Pedersen.

Viktig
Oddemarka skole fikk mye skryt for sitt arbeid mot rusmidler. Blant annet er de gode til å hindre eldre ungdommer adgang til skolegården.

- Dette er viktig slik at ungdomsskoleelevene ikke kommer i kontakt med personer som selger narkotiske stoffer, mener Pedersen.

Inspektør ved Oddemarka skole, Atle Tjomsås Andersen, er meget fornøyd med politiets jobb på Oddemarka skole.

- Vi er veldig positive til det forebyggende arbeid politiet gjør. Vi er fornøyd med samarbeidet vi har med politet. De vet hva som må til og gjør en veldig bra jobb, forteller Andersen.

Politiet besøker også 8. klassene på skolene, for å informere elevene om sitt arbeid.

Flere elevrådsledere i Kristiansand, legger vekt på økt sosial aktivitet på skolen i sitt arbeid. Dette viser hvor viktig sosiale aktiviteter i skolen er for elevene. Det er urovekkende at elever ikke orker å komme på skolen, både i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Mange elever kan havne utenfor samfunnet.

Jeg husker selv da jeg gikk på ungdomsskolen. Allerede da hadde vi både skidag, aktivitetsdag og klasseturneringer i friminuttene. Klasseturneringene var for veldig mange dagens høydepunkt, både for deltakere og ivrige tilskuere. Spesielt finalekampen mot lærerens lag trakk nesten samtlige elever på skolen. Alle vil vel se lærerne bli knust i en eller annen idrett av elevene.

Jeg synes det er meget positivt at både elevråd og skolene selv, jobber aktivt med å forbedre sitt tilbud av sosiale aktivteter. Motivasjon og trivsel er vesentlige faktorer for å dyrke frem elever, som i fremtiden kan bidra i samfunnet med sine kunnskaper og egenskaper. Noen vil dessverre alltid falle utenfor. Det er nærmest umulig å lage et system som vil fange opp alle. Sosiale aktiviteter kan allikevel føre utstøtte elever nærmere en vanlig “status” i klassen. På en aktivitetsdag får de kanskje sjansen til å vise ferdigheter og kunnskaper som de tidligere ikke har fått vist, noe som kan føre til mer aksept.

Det er bra, som for eksempel Grim Ungdomsskole gjør. De prøver og øke statusen til de teoristerke elevene – de som er skoleflinke. Jeg mener dette kan motivere andre elever til å gjøre skolearbeidet sitt. Det kan skape respekt og aksept for de skoleflinke elevene.

Hva mener du kan bidra til økt trivsel og motivasjon i skolen?

Jo Henrik Hnapstad (12) er blitt en mester med diabloen. Han fremførte flere triks foran foreldre og medelever.

- Da er det klart for magi og mystikk. Dette er et farlig nummer, roper sirkusekspert Jørgen S. Mortensen ut i salen.

Inn på scenen kommer fire kostymekledde barn. Det skinner av glede i øynene deres. To av barna blir bedt om å legge seg inni trekassen de bærer på. Med full innlevelse stikker de to andre spisse sverd rett gjennom seks av luftehullene i kassen. Publikum gisper.

Spente sirkusløver

Kvelden barneskolen på Steinerskolen har øvd til den siste uken innfridde publikums forventninger. Jubelen sto i taket da foreldrenes øyenstener fremførte krevende manøvrer under sirkusforestillingen. Rektor Steinar Skjævesland var strålende fornøyd med elevenes kunster.

- Dette ble virkelig kjempeflott! Barna var så spente før de skulle opptre foran foreldrene sine, men forestillingen ble super. Nå gleder vi oss til i morgen, forteller han med stort engasjement.

Fredag formiddag er det nemlig barnehagene som er invitert til sirkusforestilling, og skolen forventer 250 små tilskuere fra nærområdet.

- Det blir stor stas når rommet blir fylt av andre barn, og jeg er spent på om det går like bra som i dag. Men barna er godt forberedt etter den flotte prestasjonen i kveld, og jeg tror det blir en flott forestilling da også, sier en optimistisk rektor.

Øvelse gjør mester

Jo Henrik Hnapstad(12) har opptrådt med diablo, en snurreleke han spinner med et tau. Han er litt skuffet over at han ikke fikk til det siste trikset han skulle fremføre da han sto på scenen.

- Det er dumt. Jeg har fått det til så mange ganger, men ikke i dag, sier han og vrir på leppene.

Selv om publikummet har dratt hjem står han fortsatt og øver med diabloen.

- I morgen skal jeg klare det. Jeg vet at jeg får det til, og var bare uheldig i dag, forklarer han.

Mammaen hans, Camilla Hnapstad, er begeistret for sønnens og alle de andre barnas prestasjoner.

- Det er utrolig artig å se hvor flinke de er blitt. Jeg synes det er flott at skolen arrangerer en sirkusuke der barna kan få et avbrekk i undervisningen. De får utfolde seg på en kjempefin måte, sier hun og ser bort på sønnen med kjærlige øyne.

Stolt læremester

Sirkusekspert Jørgen S. Mortensen mener barna var vel forberedt før sirkusforestillingen.

- Barna hadde en ro over fremførelsene. Det er kjempestort for dem å stå foran publikum, og de kan lett bli stresset, men i kveld fungerte alt som det skulle. Det gjør meg selvfølgelig veldig stolt, sier han.

Ved siden ham står to barn og holder frem en blokk og penn. Sirkuseksperten avlegger signaturen sin og fortsetter å prate.

- Dette har vært en spennende prosess. Vi prøver å lage et ordentlig sirkus, og i år er det første året vi fokuserer mest på selve forestillingen, siden de fleste barna har deltatt på sirkusuke tidligere. Før har det vært mye arbeid med å få til manøvrene, forklarer Mortensen og smiler lurt.

- Det er mange talentfulle små sirkusartister her, og da er det fryktelig artig å jobbe med dem.

SPESIALPEDAGOG: Her holder Marianne Andersen på med geometri på en alternativ læremåte. Dette er en av læringsmetodene som NyGiv-elevene holder på med. Foto: Nicolai Olsen

- Mestring, motivasjon og måloppnåelse er tre viktige prinsipper innenfor skolegang. Dette er det vi ønsker å få frem for også de lavtscorende elevene. Vi vet det bor noe godt faglig i alle, vi må bare få det ut, sier prosjektleder i NyGivs overgangsprosjekt, Sheila Benestad.

Det er i hovedsak de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive og regne, som det legges mest vekt på i NyGiv.

Landsprosjektet startet opp ved årsskiftet og ti prosent av landets elever har fått tilbudet om å være en NyGiv-elev. Dette tilbudet har de fått kun på bakgrunn av karakterer. Av elevene som starter skoleåret har Vest-Agder landets nest laveste snitt over elever som dropper ut av skolen med kun 3,6 %.

Alternativ læring

- Det er vanskelig å få dette tallet ned på null, men vi ønsker at så få elever som mulig skal droppe ut av videregående. Med NyGiv-elevene jobber vi med de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning i alle fag. Disse elevene har gått nesten ti år på skole og strever fortsatt med dette. Da er det viktig å tenke nytt og alternativt i undervisningen, sier spesialpedagog og NyGiv-lærer ved Kvadraturen skolesenter, Marianne Andersen, og fortsetter:

- Alle elevene som begynner hos oss blir kartlagt. Lærerne får informasjon om hvilke elever som er NyGiv-elever, slik at de kan være ekstra obs på dem.

Fylkesutdanningssjef, Arly Hauge, er godt fornøyd med hvor Vest-Agder ligger på listen over dropout-elever.

- Vi har ligget på mellom 3,6 og 3,8 % de siste årene, og det veldig bra. Vi har et godt samarbeid med kommunen og sikret de potensielle “slutterne” en god overgang fra ungdoms- til videregående skole, sier Hauge.

Tre M-er

Overgangsprosjektet, som Benestad jobber med, er det kun fokus på de tre M-ene: mestring, motivasjon og måloppnåelse. Over 90 elever fordelt på 11 forskjellige skoler fikk intensivopplæring i 10. klasse i vår, og over 70 lærere er i gang med NyGiv skolering.

- Ungdom som presterer lavt faglig, har stor sjanse for å skulke. Når vi ser at en høytscorende elev er borte fra skolen, er det ikke farlig. Men det lyser derimot en rød lampe når en av lavtpresterende gjør det, sier Benestad.

Det er kun elevene selv som vet de er med på NyGiv-prosjektet og fortsetter i samme klasse som alltid.

- Vi hjelper NyGiv-elevene i klassene der de har tilhørighet, og jobber der med blant annet de grunnleggende ferdighetene, sier Andersen.

Sommeraktiviteter

I tillegg til hjelp i skoletiden, er det også en sommerskole mot slutten av sommerferien som NyGiv-elevene får tilbud om. I sommer var det 12 elever som deltok på dette hvor de grunnleggende ferdighetene sto i fokus.

- Vi har fått flere godt reaksjoner på dette og vi håper flere kommer når vi inviterer til det samme også neste år, sier Benestad.

På ordinært evalueringsskjema skrev elevene en liten beskjed etter sommeraktivitetene.

“Skjønte det ikke før. Skjønner det nå”, “Vil anbefale leksehjelpen til alle!”, “Jeg ville hatt mer skole, ikke så mye aktiviteter etterpå” sto det på noen av lappene.

Elever med en skuespiller i magen var på audition på idag. Øverst f.v. Julie Engesland, Tonje Rønnvik, Kjersti Jensen, Emilia Årmot og Oskar Mawdsley. Nederst f.v. Astrid Sviund, Nora Gran, Elise Bryge Ranudd, Henriette Carlsen og Julie Nilsen Bordevik. Foto: Camilla Hovstø

Hedda Sollie Liodden og Ingvild Jåtun kjenner ennå på nervene etter å ha vært på audition til musikalen på Justvik skole. Foto: Camilla Hovstø

- Dette er gøy, men litt skummelt. Jeg kjenner nervene flyr i magen ennå, sier Hedda Sollie Liodden.

Hun og venninnen Ingvild Jåtun har akkurat vært i ilden, på audition hos lærerne Cato Jakobsen og Daniel Håkestad. Hedda håper på å få rollen som det snille trollet Geir.

Praten går i ett inne på venterommet. Elevene vrir seg litt på stolen og klarer ikke helt å sitte stille. De ler og tuller, men gisper litt hver gang døra til auditionrommet åpner seg.

Eneste gutten
- Jeg er eneste gutten på autition her nå, og har lyst til å spille kurt, som er assistenten til et av trollene i musikalen. Jeg øvde en halvtime i går, forteller Oskar Mawdsley.

Justvik skole setter opp musikal for femte året på rad. Forfatterne av “Tripp trapp” er Jakobsen og Håkestad. Stykket er inspirert av eventyret Bukkene bruse. Oskar var med på fjorårets musikaloppsetning “Saft suse”.

Oskar Mawdsley leser over notatene sine en siste gang før han skal inn og vise seg fram. Foto: Camilla Hovstø

- Da spilte jeg et tre, sier Oskar.

Elevene fortsetter å diskutere roller. Et hett tema på venterommet er hvilke roller elevene hadde i fjor.

- Jeg spilte en busk, utbryter Kjersti Jensen.

Småskjelven
Astri Sviund spilte en dronningbie i fjor. Hun sitter nå og småskjelver litt.

- Jeg er nervøs, men jeg skjelver fordi det er så kaldt her inne, sier hun.

Døra åpnes atter en gang, og Nora Gran og Elise Bryge Ranudd er neste på listen. De hopper opp fra gulvet og tripper med raske skritt inn i klasserommet.

Med stor innlevelse kaster de to jentene seg inn i en scene. Med hissige stemmer og strammede muskler spiller de to jentene foran dommerne.

Jentene levde seg inn i rollene på audition til musikalen "Tripp trapp". Her løfter Elise Bryge Ranudd opp Nora Gran i et raseriutbrudd. Foto: Camilla Hovstø

Innlevelsen er stor og energien er høy. Etter scenen er det tid for å synge. Hver for seg synger jentene med lyse og rene stemmer.

- Veldig bra jobba jenter. Dette klarte dere kjempebra, sier Jakobsen til jentene.

Jentene puster ut og går flirende ut av rommet.

- Det gikk greit synes jeg. Selv om jeg var nervøs, sier Nora.

- Og sangen var så lys. Men ellers synes jeg det gikk bra, legger Elise til.

Må vente i spenning
Elever fra femte-, sjette- og sjuendeklasse fikk lov å prøve seg på audition.

Nå kan elevene bare vente i spenning på hvem som får de få hovedrollene i stykket.

Resten av skolen skal være med å kore på musikalen. Det skal også elevene ved Åsane skole.

Musikalen vil vises i april eller mai på Rosegården i Kristiansand.

Pedagogiske dommere: Bortsett fra kaffekoppene var det lite som minnet om strenge Idoldommere i dette panelet. Lærerne Cato Jakobsen og Daniel Håkestad støttet og roste elevene. Foto: Camilla Hovstø

]]> http://sornett.no/archives/46051/feed 0 http://sornett.no/archives/30180 http://sornett.no/archives/30180#comments Wed, 26 Jan 2011 19:22:33 +0000 Sara Melissa Frost http://sornett.no/?p=30180 Ifølge en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB), gjør jenter det bedre i realfag enn gutter, særlig i matte. I undersøkelsen kommer det også frem at færre jenter velger realfag. Dette er også tilfelle i Vest-Agder, der andelen jenter som velger realfag har sunket jevnt siden 2006.

- Jeg har et generelt inntrykk av at jenter er mer modne når de begynner på videregående. Men mye skjer på tre år, og dette utjevnes, sier Henrik Pettersen, avdelingsleder for realfag på KKG.

Pettersen tror det kan ligge noe i undersøkelsen, og at den kan gjelde også på KKG. Han har inntrykk av at jenter generelt har mer orden på seg og sitt, særlig i 1.klasse. Dette kan være med på å gi bedre karakterer.

-Gutter er slappe
Carl Einar Bonnevie Rasmussen (17) tror jenter har større vilje til å jobbe på skolen.

-Jenter får muligens bedre karakterer fordi de er mer disiplinerte, mens gutter er slappe, tror realfageleven Carl Einar.

I matteklassen hans er det cirka en tredel jenter.

- Kanskje de er i fåtall fordi de liker sosiale fag bedre. De synes kanskje ikke det virker så interessant med realfag, sier han.

Realfagkarakterene på Kvadraturen skolesenter denne høsten viste derimot noe annet. Her vant guttene over jentene med nesten en hel karakter i snitt.

- Jeg har ikke valgt matte frivillig. Jeg interesserer meg ikke for det og har aldri gjort det, sier Andrea Nepstad (18), som går allmennfaglig påbygning på Kvadraturen.

Realfag en fordel
Nathalie Bedringås og Elise Baunna (begge 17 år) mener derimot at realfag er en fordel.

- Jeg vet ikke hva jeg vil bli, men vil ikke utelukke noe, forteller Nathalie, som tar matte og fysikk. Hun forteller at mange jenter tar typiske helse- og sosialfag. Hun syns det er helt greit at det er få jenter i klassen.

- Mange jenter betyr som regel drama, ler hun.

Elise Baunna tar fysikk, biologi og matte. Hun tar realfag fordi hun tenker på fremtiden.

- For meg er det mange fordeler med å ta realfag. Når jeg er ferdig her, skal jeg studere på Naprapathøgskolan i Stockholm, sier hun til Sørnett.

I undersøkelsen kommer det fram at jenter dominerer i biologi på landsbasis, med 71 prosent.  

Erling Andresen, avdelingsleder Kvadraturen tror dette har sin årsak i samfunnsnormene.

-Jeg tror jenter velger biologi framfor fysikk fordi det er et “mykere” fag. Det har vært en slags trend lenge, og jeg tror at kulturen vår har gjort det slik.

IT frister mer
Karoline Malvig, Lene Vimmer og Julie Omdal Egeland (alle 16 år), går 1. år studiespesialiserende på KKG. Ingen av dem vil velge de klassiske realfagene til neste år.

- IT er mer forståelig enn matte og fysikk. Derfor vil jeg fordype meg i det neste år. Det er lettere å få gode karakterer i noe man interesserer seg for, forteller Karoline.

Lene synes også IT frister mer.

- Vanlige realfag interesserer meg ikke like mye, sier hun.

Julie Omdal Egeland har ikke bestemt seg for hva hun skal fordype meg i, men vet at det ikke skal bli realfag.

Vil du vite mer om realfag, har KKG åpen skole fra 17.00-20.00. Kvadraturen skolesenter har åpen skole samme tid i morgen.

ILLUSTRASJONSFOTO: flicr.com/superkimbo

Elevundersøkinga 2010 visar at omfanget av mobbing i skulen har vore stabilt dei siste åra. Men fleire elevar enn før seier dei er blitt mobba av ein lærar eller andre vaksne, skriv forskning.no

Vanskeleg å fastslå

-          Ei slik auking kan godt vere tilfeldig, og man skal vere varsam med å trekkje slutningar, seier den verdsleiande forskaren på mobbing, Professor Dan Olweus til NTB.

-          Det bør vere fleire typar kontrollspørsmål for å sei noko sikkert om endringane i lærarmobbing.

Han meiner at det er viktig å fokusere på dei som opplev å bli mobba jamt, særskilt den gruppa som vert mobba to til tre gongar i månaden.

Det er om lag 8,5 prosent av elevane som seier dei blir mobba jamleg, det vil sei frå to-tre gongar i månaden til fleire gongar i veka.

Meir ro i klasserommet

Elevundersøkinga visar òg at elevane opplev at det har blitt meir ro i klasserommet enn tidlegare.

Det er færre som klagar over at dei blir forstyrra av bråk og uro i klasserommet i årets undersøking enn for tre år sidan.

Det er i 8. klasse på ungdomsskulen læraren bruker mest tid på å få ro i klassen, mens i første trinn av den vidaregåande skule brukar læraren kortast tid.

Uro i skulekvardagen er eit av få område kor det har vore ei lita endring frå førre undersøking.

Undersøkinga blei gjort våren 2010, og elevar i grunnskolen og i den vidaregåande skule har svart på spørsmål om deira meining om læringsmiljøet sitt. Om lag 340.000 elevar deltok i undersøkinga.

Marianne Løge Hedman i Human-Etisk Forbund mener skolene er for dårlige til å informere om alternativer til skolegudstjenester. Foto: Torstein Kvale Jr, Agderposten

Organisasjonssekretær i Human-Etisk Forbund Aust-Agder, Marianne Løge Hedman, har fått flere henvendelser fra foreldre som ikke vet hvordan de skal forholde seg i forbindelse med fritak fra julegudstjenester i skolens regi.

- Skolen er pliktig til å gi hjemmet beskjed om fritaksretten, sier Hedman.

- Hvis julegudstjenesten er den eneste skoleavslutningen er det jo trist for de som blir utelatt, legger hun til.

Hedman sier skolene må ta hensyn til at fellesskolen i følge menneskerettighetene skal være objektiv når det gjelder livssyn.

Human-Etisk Forbund mener skolegudstjenesten ikke bør ha karakter av semesteravslutning, da en slik avslutning skal være samlende for alle elever på skolen.

Forkynnende

- Skolegudstjenesten er forkynnende og det skal den være, sier sokneprest i Oddernes menighet Jon Andreas Lauvland. [sniplet faktaboks]Han ser ikke noe problem med skolegudstjenester hvis det finnes et alternativ for dem som ikke vil delta.

- Det er flott, riktig og viktig med et alternativ, sier soknepresten.

En liten flokk

Sosiallærer Eldbjørg Eie på Vågsbygd skole sier skolen har et felles opplegg for 1. – 7.-klasse som et alternativ til de som ikke vil delta i skolegudstjenesten.

- Det er en liten flokk hos oss hvert år som ikke går i kirken. Når det gjelder våre innvandrerbarn er det mange av dem som deltar i skolegudstjenesten, sier sosiallæreren.

Else C. M. Knudsen og Sjur Egset lærer å opprette profil på Nettby. Foto: Silje Rognsvåg

Lærerne fra Havlimyra ungdomsskole i sentrum var blant 24 fagfolk fra barnevernet, fritidsetaten, Konfliktrådet, politiet og skolesektoren som  deltok på et praktisk kurs i sosiale medier i formiddag.  Målet med kurset er å øke voksne fagfolks tilstedeværelse i nettsamfunn der unge er.

- Kurset holdes for å gjøre deltakerne mer trygg på nettsamfunn og kontakten med unge via nett, sier Olaf Haugen, kriminalitetsforebyggende koordinator i rådmannens stab. Han er med i den tverretatlige arrangørgruppen for seminaret.

- Det er mange unge på nettet, men de voksne er ikke der i like stor grad. Vi trenger å være tilstede for å kommunisere med de unge, se hva de er opptatt av, og kunne svare på spørsmål, forklarer Haugen.

- Jeg har aldri vært på Nettby før, men jeg vet at det foregår nettmobbing, forteller Else C. M. Knudsen, som er er opptatt av at man bør få bruke av arbeidstida til å være tilstede på nettsamfunn.
- Det tar mye tid, bekrefter Egset.

Vi trenger å være tilstede for å kommunisere med de unge, se hva de er opptatt av, og kunne svare på spørsmål

Nettby hjelper politiet
På kurset lærte fagfolkene å lage en profil på Nettby og orientere seg på nettsamfunnet, og politibetjent Magnus Fiane ved Agder Politidistrikt delte erfaringer hans team har hatt med politiets profil på Nettby. Dilemmaer rundt tilstedeværelse på nettsteder er også aktuelle.

Arrangør Hauge mener at det er viktig å sette av tid til å være tilgjengelig for unge på nettet.
- Dette burde være like normalt som å følge ungdom på fotballkamp!

Politibetjent Magnus Fiane opprettet en profil for politiet i Kristiansand på Nettby for ett år siden, og er veldig fornøyd med resultatene det har gitt.

Politibetjent Magnus Fiane hjelper fagfolkene til å lage Nettby-profil. Foto: Silje Rognsvåg

- Det er er kjempesuksess. Vi får mange tips fra de unge som har ført til at vi har løst saker, beslaglagt narkotika og funnet savnet ungdom.  Profilen har hjulpet oss til å gjøre en bedre jobb, forteller Fiane. Han tror de bare har sett starten på hvordan man kan bruke nett til å nærme seg befolkningen.

Også profiler for skoler har fått god respons fra barn og unge på Nettby.
- Flere har reagert på at det fins grupper for selvskading, forteller Oddbjørn Egeland, IT-rådgiver hos skoledirektøren i Kristiansand. Han håper at kursdeltakerne ønsker å være tilstede på nettet i tiden framover. Om et halvt år skal det holdes oppfriskningskurs, der man skal gi en pris til dem som som har vært minst aktive, og ikke nådd så høy rang i nettsamfunnet Nettby.