Knuser myter om romfolket

Romfolket er en forfulgt folkegruppe. I Norge er de også forfulgt av myter. Kunnskap om folkegruppen slår ihjel mytene.

InspirasjonsKILDEN brukte sitt mai-møte til å diskutere myter og fakta om romfolk som tigger på norske gater.

På møtet la forsker Ada Engebrigtsen ved NOVA fram funn fra sin forskningsrapport «Gateliv».

Dette er noen av mytene som ble diskutert – og tilbakevist:

Myte 1: Romfolk vil ikke jobbe
Både romfolket selv og de som har kjennskap til dem er klare i sin tale om at dette er en stor misforståelse. Ifølge rapporten «Gateliv» til Ada Engebrigtsen kommer det frem at mange tiggere faktisk er arbeidsmigranter. Flere har tidligere arbeidserfaring fra for eksempel Portugal.

– Tiggingen blir en nødløsning når det ikke er annet arbeid å finne, sier Engebrigtsen med bakgrunn i rapporten.

Arbeidsvillige: Kari Klingsheim fra Frelsesarmeen besøker romfolket. Hun har med et endagsoppdrag hun leser opp for dem og mottar stor entusiasme. Foto: Sigrid Nese

– Hver av dem som sitter på rumpa og tigger er en uteblitt ressurs, sier Leif Rasmussen, som står bak arbeidstiltaket «Fra tiggerkopp til skrujern».

Han opplyser at iblant tiggerne finnes det bærplukkere, sjåfører og murere.

Romfolk som Sørnett har snakket med understreker også at de helst vil jobbe.

– Det ville ha vært fint å ha en jobb. Vi har ikke skolegang, men vil gjerne jobbe med det vi kan få lov til, sier Diana Avramescu, som holder til under Vesterveibroa i Kristiansand.

Myte 2: Det er tradisjon for dette folkeslaget å tigge i hjemlandet sitt

Det finnes cirka fire millioner romfolk i Romania, av totalt tjue millioner statsborgere. Gjennom mange år har romfolket hatt problemer med de politiske myndighetene i landet.

-De fire regjeringene som har ledet landet i tjuefire år, har ikke gjort noe som helst for denne gruppa, sier Nicolae Stoica, selv en av romfolket som har søkt seg til Norge. Han er nestleder i «Folk er folk».

Han forteller at politikken som føres tvinger romfolket til å forlate landet. De blir fanget i en ond sirkel av fattigdom og diskriminering. Stoica forklarer at i Romania blir romfolket sittende uten jobb. På grunn av sin etniske bakgrunn hindres de i å få en ordentlig utdanning, jobber eller bosteder.

les: Vil gjerne jobbe

Myte 3: Vi kan heller bevilge støtte til Romania og hjelpe folket der de er.
Rundt 730 millioner norske kroner brukt i Romania frem til 2011. Ytterligere 2,3 milliarder er bevilget frem til 2016, men disse prosjektene er ikke startet ennå.

Stroica påpeker at det ikke finnes romfolk i den sittende regjeringen.

Den norske støtten hjelper mange i Romania, men altså ikke den gruppen som går under romfolk. Pengene som blir bevilget til hjelpetiltak i Romania treffer altså ikke dem som i dag tigger på gatene i Norge.

Engasjerte: Leif Rasmussen, Kari Klingsheim og Christophoros Schuff dedikerer mye av sin tid til arbeid og tilrettelegging rundt romfolket. Foto: Mathilde Stray.

Myte 4: Romfolk vil strømme til Norge fordi de får dusj og tak over hodet.
– Det er toppen førti, kanskje femti romfolk i Kristiansand nå i mai 2014. På samme tid i fjor var det en femti –  seksti romfolk her. Selv om de nå har fått brukbare sanitærmulighetene, har ikke de resultert i at folk strømmer til Kristiansand, sier Kari Klingsheim fra Frelsesarmeen.

Myte 5: Kriminelle bakmenn står bak tiggerne
Det finnes ingen dokumentasjon som viser at tiggerne er en del av et kriminelt nettverk eller at det står bakmenn bak innvandringen.

– Det er vanskelig å få ut informasjon om kriminelle forhold, fordi det virker som at ingen vil angi hverandre, sier Ada Engebretsen, som samtidig løfter fram argumenter som taler mot at romfolk tigger på vegne av andre:

-Hvem vil sitte i møkk og gi pengene til noen andre?

Panel og arrangement

  • Ada Engebretsen, forsker ved NOVA
  • Nicolae Stoica, nestleder i Folk er Folk
  • Leif Rasmussen, "Fra tiggerkopp til skrujern"
  • Kari Klingsheim, Frelsesarmeen
Inspirasjonskilden holdes cirka en gang i måneden på Kilden. Dette skal være et åpent forum for interkulturell debatt.