Enter the ad code for 468x60 ad spot

Kampen om Postveien

Av Victor Winsjansen Send e-post til forfatteren - Publisert: 9. oktober, 2014

Fra slutten av 1600-tallet har den gamle Postveien fra Kristiansand vært hovedferselsåre ut fra byen. Mange frykter at en ny hovedvei rundt Kristiansand vil rasere den gamle.
Utsikt fra tidligere trasé til traséen fra 1861 over Kvislevann. Foto: Victor Winsjansen

 

Store regnskyll og sterke vindkast kommer om hverandre mens bilen snirkler seg rundt svingene i nedre del av den gamle Vestlandske hovedvei. På bakketoppen over Røverkleiva skimtes Kjerrane. Den tidligere rideveien har ledet to kjerrer, biler, hit i dag.

 

Normann Liene poserer på postveien like ved Kjerrane. Foto: Victor Winsjansen

 

Lokalhistoriker og visesanger Normann Liene forteller at vi står på den gamle hovedveien mellom Kristiansand og Stavanger, forløperen til dagens E18/E39.

- Det var ridevei fra slutten av 1600-tallet. Postveien ble bygd på slutten av 1790-tallet. 1797-78 var den en ferdig kjørevei, sier han.

I 1876 ble den nye Vestlandske hovedvei bygd. I dag er store deler av E18/E39 mellom Oslo og Stavanger bygd over den gamle Postveien. I Kristiansand står imidlertid store deler av Postveien slik den har gjort i årevis, både vest og øst for byen. Både rød og blå trasé for planlaggingsforslaget for Ytre ringveg rundt Kristiansand passerer imidlertid over veien.

Liene slenger på seg en fargerik allværsjakke før han begynner å traske oppover fra det åpne friluftsområdet på Kjerrane.

 

Kapellet til Ynglingeforeningen på Kjerrane. Foto: Victor Winsjansen

 

Kjerrane

Kjerrane kan sammenliknes med Grønn slette i Jegersberg. Liene forklarer at det var en gård i området som ga navn til stedet. Gården ble fraflytta i 1945, og i 1946 tok Ynglingeforeningen over. I 1980 brant kapellet deres ned, så i 1982 ble dagens kapell oppført.

- Vi dro hit da jeg var Credoruss. Vi spilte fotball her, sier Liene og peker på den store grønne enga på Kjerrane.

 

Sagnomsuste Røverkleiva der de såkalte “Grimsbrødrene” herjet første halvdel av 1800-tallet. Foto: Victor Winsjansen

Røverkleiva

Liene kan fortelle at Røverkleiva jeg nettopp hadde kjørt forbi ikke har fått sitt navn uten grunn. Her hadde Grimsbrødrene sitt territorium på starten av 1800-tallet. De to brødrene ranet de forbipasserende på vei ut fra Kristiansand.

- Politiet kommer etter dem. Den ene ble skutt, mens den andre dro til sjøs, forteller Liene.

 

Jettegryte ved Postveien. Foto: Victor Winsjansen

 

Jettegryte

Liene viser meg oppover en steinete sti som har gått over til å bli bekk i det regntunge været. Det er tydelig at naturen har tæret mer på terrenget her enn som så. En jettegryte har nemlig blitt laget her under istiden.

- Det er en av få jettegryter vi har i Kristiansand, forteller Liene.

Han mener det er viktig at ikke bare det kulturhistoriske blir tatt vare på, men også naturminnene.

 

Normann Liene peker på Gråmannen. Foto: Victor Winsjansen

 

Bjørnstjerne Bjørnson

- Bjørnstjerne Bjørnson sin far var prest i Søgne, forteller Liene.

Han forklarer at Bjørnson fikk inspirasjon til sin sang “Enn om vi kledte fjellet” på en av sine turer til sin far. Fjelltoppen Gråmannen var visstnok opphavet til sangen.

 

Kvislevann. Foto: Victor Winsjansen

 

Kvissel

Solen titter fram idet Kvislevann kommer til syne. Liene forteller at en kvissel er en arm i vannet som skapte forviklinger ved bygging av vei. Vi skimter den gamle delen av Postveien langs bredden av vannet på den andre siden der vi står midt utpå vannet på den nye traséen. Veien over vannet sto ferdig i 1861, og entreprenøren tømte så masse stein i vannet for å skape fundamentet at han gikk konkurs.

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand