Enter the ad code for 468x60 ad spot

For trangt for Miriam i Joker-butikken

Av Jenny Aimala Send e-post til forfatteren - Publisert: 21. oktober, 2014

Rullestolbruker Miriam Ormøy Ibsen har store problemer med å forsere de fysiske hindringene på Joker-butikken på Gimle. Kjeden legger seg flat.

 

I hele sitt liv har Miriam Ormøy Ibsen måttet bruke rullestol og har gjennom tid fått erfare at det ikke skal være lett å ferdes i de små jokerbutikkene i Kristiansand. En av disse er lokalbutikken Joker Gimle.

Bli med Miriam på Joker Gimle ;

 

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde

 

Med liten snuplass, vanskeligheter med å komme seg forbi og det å rekke opp til varene på øverste hylle gjør handlingen til et strev for rullestolbrukere.

– Jeg går bare her om jeg absolutt må ha noe, forteller Miriam, som unngår Joker-butikken ved treningssenteret Spicheren i Kristiansand.

 

Joker beklager

Joker-kjeden, som tilhører Norgesgruppen, er klar over at mange av de små dagligvarebutikkene deres er lite tilgjengelige for funksjonshemmede.

– Det er trist og beklagelig at funksjonshemmede ikke vil bruke våre butikker, sier Per Roskifte, konserndirektør i Norgesgruppen.

 

Brustadbrua

Videre forklarer konsernsjef Roskifte at utfordringen med de små søndagsåpne butikkene er at de er i gamle bygg og følger Brustadbu-regelen . Med eldre bygg blir det fysiske begrensninger og i mange butikker er ikke dette løsbart. De kan heller ikke være over 100 kvm og har et krav om et antall artikler som skal være i hyller og gulv.

– Vi jobber med å løse problemer med plass og vil gjerne bli bedre. Dette har vi i tankene når vi lager til nye butikkbygg, sier Roskifte som ikke kjenner saken om Joker-butikken på Gimle spesielt.

Mange av Joker-butikkene drives i eldre lokaler. Når kjeden nå bygger nye butikker, legger de større vekt på at alle skal kunne komme inn og handle.

– Når vi bygger eller bygger om Joker-butikker så legger vi stor vekt på universell utforming, forteller Markus Norwich, direktør for butikkutvikling i Kjøpmannshuset AS, som har utforming av Joker-butikker.

 

Mange problemer.

I Funksjonshemmede Fellesorganisasjon (FFO) er vanskelig tilgang til butikker er velkjent problem.

– Det er et langt stykke arbeid som skal til, sukker Ove Helset, kommunikasjonsansvarlig i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Stadig får FFO meldinger om brudd diskriminerings og tilgjengelighetsloven: en lov som skal sikre lik tilgang til blant annet dagligvareforretninger for alle. Det er et problem for rullestolbrukere å ferdes rundt når flere steder ikke har universell utforming. 

- Når man har kartlagt hva som er universell utforming, må man gå til uforholdsmessighetsvurderingen (f.eks. at tiltak blir for dyrt). Hvis man ikke kan pålegge dem universell utforming fordi det blir for dyrt eller av andre årsaker, kan man likevel si at de må gjøre litt for å gjøre situasjonen litt bedre om ikke optimal, forklarer Helset og refererer  til plan- og bygningsloven,  samt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

 

 

 

 

Lover og fakta

Lover
  • 5.3.5 Åpningstidsloven
  Åpningstidsloven av 26. juni 1998 regulerer åpningstider for utsalgssteder. Etter gjeldende lov kan utsalgssteder holde åpent mellom kl. 06.00 og 21.00 på hverdager og mellom kl. 06.00 og 18.00 på dager før søndager og helligdager. Utsalgssteder skal være lukket på søndager og helgedager. En rekke utsalgssteder er unntatt fra loven, bl.a. kiosker og dagligvareforretninger under 100 kvm, bensinstasjoner under 150 kvm og utsalgssteder på typiske turiststeder.        
  • Diskriminerings og tilgjengelighetsloven
§ 13.Universell utforming Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Det er ikke plikt til universell utforming etter denne loven dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming.           Begreper    
  • Universell utforming
Tilgjengelig samfunn for alle Universell utforming er ennå i sin begynnerfase når det gjelder standardisering i byggsektoren. Med utarbeidelsen av de nye norske standardene har vi tatt et viktig skritt framover, ikke minst med tanke på at standardisering anses som et av de viktigste operative verktøyene for å oppnå målsettingen om et tilgjengelig samfunn for alle. Universell utforming av byggverk innebærer først og fremst at hovedløsningen skal være utformet på en slik måte at alle (dvs. flest mulig) skal kunne benytte seg av den uten behov for særløsninger, (jfr.lovens definisjon). Hovedløsningen for en bygning er å regne som den delen som ”publikum” skal benytte seg av, f.eks. hovedinngang, publikumsarealer, heiser, resepsjoner, kontorer og møterom.      
  • Brustadbua 
Brustadbu er et uttrykk som oppstod etter at Arbeiderparti-regjeringen ved daværende barne- og familieminister Sylvia Brustad i 1997 la frem forslag til nye reguleringer av butikkers åpningstider. Dette medførte at salg av daglig- og kiosk-varer ikke var omfattet av åpningstidsbegrensingene som fulgte av loven, så lenge utsalgsstedene var under 100 kvadratmeter (150 kvadratmeter for bensinstasjoner). Disse små butikkene fikk kallenavnet «Brustad-bu».

 

 

 

 

 

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand