Enter the ad code for 468x60 ad spot

Rekordmange barn venter på fosterhjem i Vest-Agder

Av Mats Myredal Send e-post til forfatteren - Publisert: 22. januar, 2015

Nødløsninger tas i bruk mens barna venter på ny familie.

Håkon Skaar og Turid Kjetland var onsdag kveld på jakt etter fosterfamilier på Fylkeshuset i Kristiansand. FOTO: Mats Myredal Thorsen

- 59 barn i Vest-Agder har akkurat nå behov for et hjem. Det er det høyeste tallet vi har hatt, sier Håkon Skaar, rådgiver for inntak- og fosterhjemsrekruttering i Bufetat.

Sammen med sin kollega og rekrutteringsrådgiver i Bufetat, Turid Kjetland, inviterte han tirsdag og onsdag kveld til informasjonsmøte om fosterhjem på Fylkeshuset. Onsdag kveld møtte tre tilhørere frem for å la seg informere og inspirere.

Skaar forteller at han har sett en jevn økning i antallet barn med behov for fosterhjem over mange år. Stadig flere må vente i nødløsninger. Det kan være hjemme med familien de skal flytte fra, i beredskapshjem, eller på institusjon.

- Dette er løsninger som ikke er ønskelige, sier Skaar, som ikke har noen klar formening om hvorfor antallet stadig øker.

Hans kollega Kjetland tror at potensielle fosterfamilier ofte er usikre på om de er «gode nok» til å ta i mot et fosterbarn.

- Mange er nok også bekymret for hvordan egne barn ville taklet det, sier Kjetland.

Det var god plass i møtelokalet. FOTO: Mats Myredal Thorsen

Et underkommunisert problem

I et mørkt fylkeshus og litt dunkle lokaler byr de to møtelederne på kaffe, kaker, frukt og sjokolade til de få oppmøtte. Skaar innser at informasjonen om problemet nok kunne vært mer belyst.

- Mange gjør en kjempejobb. Men det er nok for lite informasjon, og folk er ikke klar over hvor stort behovet er, sier Skaar.

Nasjonale undersøkelser blant fosterfamilier viser at de fleste synes erfaringen er tøff, men verdt det. Tre av fire ville anbefalt andre å være fosterfamilie.

Det er størst behov for familier til barn fra åtte år og oppover. Fosterfamiliene er selv med på å bestemme hvilken type (alder og kjønn) barn de kan ta i mot. Men når et valg er tatt, er det en langsiktig forpliktelse.

- Det er vanlig at fosterbarna bor i familien til de er voksne. Mange holder kontakten videre og noen blir til og med adoptert, forteller Skaar.

Han mener den største utfordringen er hvordan fosterbarnet fungerer sammen med eksisterende barn i familien.

- Det er gjerne en del som ikke tenker nok på dette i forveien, mener han.

 

Trenger ikke å være en superfamilie

Det er cirka 400 fosterbarn fordelt i cirka 370 familier i Vest-Agder . Familiene blir kompensert ut fra alder og behov til barna. Mange velger at minst en av foreldrene går inn i en lavere stillingsprosent. I situasjoner med spesielt krevende barn kan myndighetene kjøpe en av foreldrene fri fra jobben.

Skaar og Kjetland forteller de oppmøtte at de ikke kun er på jakt etter superfamilier eller standard kjernefamilier.

- Det hører fortiden til. Nå er det helt greit med både enslige og par av samme kjønn. Det viktigste er at det er en god familie som er trygg og romslig, sier Skaar.

De to har også stor fokus på stabilitet og samarbeidsevner. En fosterfamilie må kunne ta imot hjelp og veiledning ved behov. For behov er det.

- Man får en historie, og ofte en annen familie med på kjøpet. Der er det viktig å sette seg inn i denne og bli kjent med historien. I tillegg må man kunne samarbeide med en rekke ulike instanser som for eksempel skolevesen og barnevern, forteller Skaar.

 

Trenger innvandrere

FAKTA

  • Ca 10.000 fosterbarn i Norge
  • Ca 400 fosterbarn i Vest-Agder
  • 59 barn i Vest-Agder venter på fosterhjem
  • Info om hvordan man bli fosterfamilie på fosterhjem.no.
 
(Statistikk fra Bufetat)
For tiden er behovet for nye fosterfamilier størst i distriktene og i innvandringsmiljøene.

Skaar og Kjetland mener det største problemet er at det foreløpig er en gjensidig usikkerhet mellom Bufetat og innvandrermiljøet, at de er litt for ukjente for hverandre.

- Det er veldig stort behov for å ta imot barn med annen kulturbakgrunn. Vi har prøvd flere fremstøt mot blant annet det somaliske miljøet, men må vel kunne si at vi har mislykkes, sier Kjetland.

 

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand