Enter the ad code for 468x60 ad spot

Undersøkende gruppe 1: – Det er rett og slett for få tolker

Av Cecilie Engh Send e-post til forfatteren , Marcus Knapskog Send e-post til forfatteren , joachimb Send e-post til forfatteren og Victor Winsjansen Send e-post til forfatteren - Publisert: 19. desember, 2015

Flyktningstrømmen har gjort tolkeyrket utfordrende det siste året. Flertallet av asylsøkerne kommer fra arabiske land. Asylmottak og tolketjenester i Kristiansand mener det rett og slett ikke finnes nok tolker.

Atle Grønås demonstrerer hvordan henvendelser av oppdrag til tolkene har økt. FOTO: Marcus Knapskog

 

- Problemet med å være tolk er at du jobber fra time til time. Tolker har ingen fast inntekt og er avhengig av å få oppdrag, sier Morten Jørgensen, styreleder i mottakene Link AS.

Timelønn ifølge NOU-rapporten

Noregs Offentlige Utgreiingar:
  • 800 - 849 kroner
  • 750 - 799 kroner
  • 700 - 749 kroner
  • 650 - 699 kroner
  • 600 - 649 kroner
  • 550 - 599 kroner
  • 500 - 549 kroner
  • 450 - 499 kroner
  • 400 - 449 kroner
  • 350 - 399 kroner
  • 300 - 349 kroner
  • 250 - 299 kroner
  • 200 - 249 kroner
  • 150 - 199 kroner
  • 100 - 149 kroner
  • under 100 kroner

27 land i Midtøsten og Afrika snakker arabisk. Innenfor det arabiske språket finnes det mange forskjellige dialekter. Noen forstår hverandre, mens andre ikke. De som forstår hverandre kan sammenlignes med norsk, svensk og dansk. De som ikke forstår hverandre kan sammenlignes med norsk og islandsk.

– Hvis man snakker arabisk og er arabisk tolk, betyr ikke det at du er like god tolk for enhver araber. Det er store forskjeller på arabiske dialekter og kulturbakgrunnen til arabere, sier Jørgensen.

 

Stor etterspørsel 

Atle Grønås, daglig leder i NORD Tolk, forteller at behovet for tolker har eksplodert det siste året. Det er registrert 1800 tolker i Tolkeportalen i hele landet. I Kristiansand finnes det 300 kvalifiserte tolker i hans firma, hvor én arabisk tolk er fast ansatt og omtrent 50 arabiske tolker er frilansere. I Norge er det kun Høgskolen i Oslo og Akershus som har tolking som studie. På grunn av flyktningstrømmen mener Grønås at flere har merket seg tolkeyrket.

– Vi har merket en massiv økning i antall henvendelser i det å bli tolk. Den siste tiden har vi takket nei til flere bestillinger av tolker, fordi jeg ikke vil at dette skal komme ut av kontroll. Tolkene må være kvalifiserte til hvert enkelt oppdrag.

For at tolkene skal få tid til flere oppdrag, bruker flere offentlige sektorer telefontolking. Ifølge UDIs temahefte om tolking og kommunikasjon, står det blant annet at telefontolking bør kun brukes ved korte samtaler. Ulempen med dette er at partene ikke ser hverandre.

Bassima Moen er arabisk tolk i kommunen. Foto: Marcus Knapskog

– Kroppsspråk er veldig viktig med tanke på reaksjoner til tolkene. Kroppsspråket kan gi “supplerende informasjon” med tanke på psykiske og fysiske reaksjoner også fra den det tolkes for, forteller Grønås.

Ifølge Bassima Moen, som er fast ansatt som tolk i Tolk Sør, kan telefontolkning fungere bra.

- Hvis man skal tolke gjennom telefonen, må utstyret være godt nok. Det gjelder fra begge sider. Hvis én har dårlig dekning, blir det vanskelig å tolke. Men samtidig er det en grei måte være anonym på, sier hun.

Hun forteller at det å være tolk både er spennende, slitsomt og gøy, samtidig som det er veldig krevende.

- Du vet ikke hva som skjer på neste oppdrag. Kanskje man skal tolke for en lege, hvor du ikke vet hva slags pasient det er snakk om og hvilke problemer pasienten eventuelt har. Det er ikke krevende med tanke på jobb som tolk, men som menneske. Noen ganger hender det at vi tolker for mennesker med en tøff livssituasjon. Tolken skal være nøytral og skal legge sine egne meninger til side. Vi bare oversetter. Men hvis du hører en veldig vanskelig historie, og du ser at de sitter og gråter, er det klart det er vanskelig. Du prøver å ikke la deg påvirke og være nøytral, men det går til et visst punkt.

 

Tidkrevende yrke

Kristiansand kommune har tre faste ansatte arabiske tolker, i tillegg til at de utlyser en stilling til. De faste ansatte har mange oppdrag, derfor tar kommunen i bruk omtrent ti frilanstolker i arabisk daglig.

- Jeg tror ikke noen orker å leve av å være tolk. Frilanstolkene vi har, får mange oppdrag, selv om de har en jobb ved siden av, sier Bassima Moen.

Morten Jørgensen mener en ny portal med fast ansatte i det offentlige, ville økt prestisjen til tolkene.

- Det ville gjort det lettere å rekruttere tolker, sier han.

Grønås derimot forstår ikke hvorfor en ny portal vil hjelpe.

- En ny offentlig portal vil uansett ikke dekke i nærheten av behovet for kvalifiserte tolker, og jeg tror man bare lurer seg selv ved å stadig etablere nye løsninger. Problemet er jo at det totalt sett er for få tolker i Norge til å dekke etterspørselen, mener han.

- For å rekruttere flere tolker, burde flere høgskoler hatt tolkeutdanning, avslutter Bassima Moen.

 

 

 

 

 

 

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand