Enter the ad code for 468x60 ad spot

- Aldri for gammel til å tvile

Av Jeanette Brubakken Send e-post til forfatteren - Publisert: 4. februar, 2016

Med en bestemor som spilte gitar i frelsesarmeen og en mor som er human-etiker valgte Lene-Marie (16) å konfirmere seg i kirken. To år senere vil hun kalle seg en Ateist.

Mor og datter: Lene-Marie (16) og moren Linda Lidal (38).

Da Linda Lidal (38) var 15 år tok hun valget og meldte seg inn i human etisk forbund i Førde. Året var 1992, og Linda var den eneste fra Førde som møtte opp da ungdommer fra hele Sogn og Fjordane møtte opp til konfirmasjonsundervisning.

-       For meg var det ikke naturlig å bli konfirmert kristelig, for jeg har aldri trodd at det finnes noen gud. Jeg hadde også en samtale med presten der han spurte om jeg trodde på gud, og da jeg sa nei, så ble han sur og henviste meg til human etisk forbund, forteller Linda.

Se også: Human-etisk forbund opplever økning i medlemstallene på landsbasis

Lindas mor hadde vært soldat i Frelsesarmeen og spilt gitar før hun fikk barn, men Linda forteller at ingen av barna i en søskenflokk på tre var døpt.

-       Mamma og pappa var ikke gift da storebror ble til, og da ville ikke presten døpe. Da fant mor ut av at hun ville at barna selv skulle bestemme om de ville døpes, forteller hun.

I konfirmasjonsalderen fikk alle barna selv bestemme om de skulle konfirmeres kristelig eller humanistisk, og alle bortsett fra Linda valgte den kristelige varianten.

-       Det er kanskje litt spesielt i og med at mor var ganske religiøs, men far var den som reagerte sterkest. Han hadde ikke en utpreget tro, men for han stod det på å holde på tradisjonene, forteller Linda.

Tror på mennesket

Linda forteller at hun var svært aktiv i human etisk forbund i ungdomsårene.

-       Vi tror på menneskeverd og setter mennesket i sentrum. I konfirmasjonstiden handlet det mye om menneskerettigheter, og det synes jeg er viktig, forteller Linda.

Linda har sterke meninger og finner seg ikke i hva som helst. Det har datteren Lene-Marie (16) utvilsomt arvet fra sin mor. Da hun skulle konfirmeres i fjor var hun ikke i tvil. Hun ville konfirmeres i kirken.

-       Da jeg tok det valget, så handlet det mye om tradisjoner, forteller hun.

Mor bryter fort inn, og forteller at Lene-Marie alltid har hatt en sterk barnetro, inntil for om lag et år siden. Hva som gjorde at hun begynte å tvile har ingen av dem svar på.

- Da morfar døde i 2007, så var jeg ikke i tvil om at han kom til himmelen, men nå vet jeg ikke helt lenger. Jeg er litt mer der at jeg må ha vitenskapelige bevis, og jeg tror ikke helt på ting før jeg ser det, forteller Lene-Marie.

Gjensidig respekt

Mor og datter er uenige når det kommer til dåp, og Linda forteller at hun ikke ville ha døpt barna sine i dag.

-       Jeg vil at de skal bestemme selv, og ikke bli påtvunget en tro som de ikke kan stå inne for, forteller hun.

Lene- Marie mener det motsatte og forteller at hun ville døpt barna sine i dag, fordi hun i likhet med bestefaren er opptatt av tradisjoner.

-       Jeg synes det er viktig å holde på de tradisjonene vi har, men jeg kommer nok aldri til å gå i kirken på julaften. Når jeg en dag finner en å gifte meg med, så kan han gjerne være religiøs, men han må respektere min tro, forteller Lene-Marie.

I dag er om lag 70 prosent av den norske befolkningen medlem av Den norske Kirke, og store deler av disse er ikke spesielt aktive. Å være medlem i et trossamfunn på grunnlag av tradisjoner synes Lene-Marie er helt uproblematisk.

-       Jeg synes det er helt greit å være medlem der, det plager meg ikke, forteller hun.

Linda forteller at hun for noen år siden fikk et brev i posten om at hun hadde blitt medlem kirken, da tok hun en telefon til kirkekontoret umiddelbart.

-       Jeg har aldri vært medlem, og kommer aldri til å bli medlem. Jeg vet om flere i Kragerø som ble meldt inn på den tiden, forteller hun.

Det er ikke ofte mor og datter går i kirken, men ved spesielle anledninger gjør de et unntak.

-       Vi går i kirken ved barnedåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Jeg føler meg vanligvis ganske utilpass i kirken, men i Kragerø har vi flinke og moderne prester med humor, og det kan vi like en gang i blant, forteller Linda.

Buddhisme?

Lene-Marie forteller at hun på skolen fikk en sekser i buddhisme, og noen ganger lurer hun på om hun er litt buddhist også.

-       Jeg tror jo på karma, så kanskje jeg er litt buddhist?

Religion og livssyn er ikke noe som normalt blir tatt opp rundt middagsbordet hos familien Lidal, men en ting er sikkert, de har gjensidig respekt for hverandre og evne til å snakke om de viktige tingene.

-       Vi er enige om mye, og uenige om litt. Det jeg synes er viktig, er at Lene-Marie får bestemme selv og utforske hva hun ønsker å tro på, forteller Linda.

At også mor tviler i blant legger hun ikke skjul på, men hun er klar på at hun tror på mennesket.

-       I likhet med Lene-Marie tror jo jeg også på karma, så kanskje det er en liten buddhist i meg også? Jeg tror aldri man blir for gammel for å tvile, og i likhet med meg er det nok mange som aldri finner helt ut av hva man skal tro på, forteller hun.

Gammel soldat

Moren til Linda spilte gitar i frelsesarmeen i flere år før hun fikk barn.

- Hun er en veldig privat person, og liker ikke å snakke om religion. Ingen i familien har egentlig snakket så høyt om det, men den dag i dag ser jeg at hun trekker på smilebåndet når vi går forbi frelsesarmeen, forteller Linda.

 

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand