Enter the ad code for 468x60 ad spot

Regjeringen vil ødelegge personvernet mitt

Av Oskar Gårdsrud Paulsrud Send e-post til forfatteren - Publisert: 27. mai, 2016

Regjeringen kom med et stortingsforslag etter påske som ble godkjent i statsråd 11. mars 2016. Stortingsforslaget gir politiet flere verktøy for å overvåke befolkningen, selv ved mindre lovbrudd.

Regjeringen vil la politiet lokalisere deg, uten større grunner enn hensynsløs atferd. Foto: Arkiv

Jeg var tidligere aktiv i ungdomspolitikken, der jeg var medlem av et parti av to grunner. Miljøsynet, og personvernssynet til partiet. Jeg har etter hvert meldt meg ut av politikken, men personvernet er fortsatt en sak jeg setter høyt. Å tukle med personvernet er å tukle med friheten og demokratiet. Det er dette som regjeringen og politiet nå gjør. Går dette stortingsforslaget igjennom vil politiet få verktøy som kan brukes til å undergrave demokratiet. Lovforslaget inneholder nye regler rund mange ulike overvåkingsverktøy.

Oskar Gårdsrud Paulsrud Foto: Privat

Telefonavlytting

Det skal skje noe ganske heftig for at politiet skal få lov til å lytte til dine private telefonsamtaler. I dag må politiet ha en skjellig grunn til mistanke om et lovbrudd er begått eller forsøk på en handling som kan føre til ti år eller mer for å kunne overvåke telefonsamtaler, PC og nettbrett. De har også lov å overvåke hvis det er mistanke om etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter, avsløring av statshemmeligheter, lovbrudd forbundet med krenkelse av Norges selvstendighet, terror eller politisk vold og narkotikaovertredelser eller heleri. Med andre ord,  Dette verner ikke bare ditt personvern, men også demokratiet. Nå vil regjeringen gi politiet flere overvåkingsmuligheter ved andre ekstremtilfeller. Som mistanke om oppfordring og rekruttering til terrorlovbrudd eller simple narkotikaovertredelser (mindre kvanta).

Ser man på denne delen i seg selv så er den ikke den mest provoserende delen av loven, men lar politiet allikevel lytte til telefonen din, lovlig, ved at du bærer mindre kvanta narkotika, det kan være 0.5 gram hasj, og politiet har rett til å overvåke telefonen din. Er dette virkelig nødvendig. Trenger politiet denne muligheten? Dette er en del av loven som kan misbrukes. Men la oss ikke legge stor vekt på de små delene av lovforslaget.

Post og e-post

Skal en etterforsker i dag lese e-posten eller posten min må han, i forenklede trekk, gå til en dommer og spørre om lov. Det nye forslaget lar nå politietterforskeren gå rett inn i eposten igjennom et ordinert beslag. DETTE ER SKUMMELT. Politiet har nå muligheten til å gå inn i eposten din. For journalister er dette et av verktøyene vi bruker for å finne kilder. Ja vi går igjennom krypterte kanaler når nødvendig men e-post og post bør beskyttes av dommere. Mener en dommer at det er nødvendig, så ok. Men at politiet skal kunne gå igjennom e-posten uten i det hele tatt at en nøytral part vurderer nødvendigheten av dette, og hvor relevant dette er til saken er rett å slett å gi politiet makt som de ikke bør sitte på. I slutten av 2015 fikk vi se et eksempel på at politiet tar alt de kan, uansett om det er lov eller ikke. Videomaterialet til journalist og filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen ble beslaglagt av PST. Men høyesterett bestemte at PST ikke fikk se igjennom videomaterialet. Jeg mener at samme rettsgang bør fortsette også for post og e-post. Posten er i dag en av de sikrere metodene å sende materiale med. Går dette forslaget igjennom bør de fleste finne måter å kryptere epost på.

Regjeringen vil gjøre det lettere for politiet å finne og lytte til telefoner. Foto: Oskar Gårdsrud Paulsrud

Falske basestasjoner

I desember 2014 kom aftenposten med alarmerende opplysninger om falske basestasjoner satt opp på strategiske plasser i Oslo. Disse basestasjonene gjør at telefonen din tror at den er koblet til bakkenettet, men tar isteden info fra telefonen din som IMEI nummer (Telefonens ID-nummer) og IMSI-nummer (SIM-kortets ID-nummer). For å få et mobilabonnement i Norge MÅ du ha et norsk personnummer, uansett om det er kontantkort eller ikke. Alle IMSI-nummere er registrert direkte til hver enkelt person. Bestiller jeg et nytt SIM-kort, registreres det i en database at Oskar Gårdsrud Paulsrud eier SIM-kort med denne ID-en.  Setter politiet da opp en falsk basestasjon, kan de finne ut at mitt SIM-kort. Befinner seg innenfor den gitte radiusen til basestasjonen. Og kan dermed følge bevegelsene mine tett. Politiet har i dag kun lov til å bruke slike basestasjoner for å finne ut hvilken telefon den mistenkte bruker og kun hvis det er mistanke om lovbrudd som kan føre til fem år eller mer. Det nye regjeringsforslaget vil la politiet finne ut hvor telefonen befinner seg, og løse opp regelverket for å få lov til å bruke disse basestasjonene. Så lite som «hensynsløs atferd» skal til for at politiet skal kunne følge med på dine bevegelser. Hensynsløs atferd er en svært vag definisjon, og gir politiet store muligheter for tolkning.

Foto: Thomas Hawk

Jeg skal ikke gå videre inn på lovforslaget, de andre delene har like mange kritiske punkter som de jeg har nevnt tidligere. Mange bruker argumentet «jeg har ingenting å skjule». At man ikke har gjort noe ulovlig skal ikke gjør det mer greit å overvåke befolkningen. Overvåking er første steget ut av demokrati. Vi må finne en balansegang. Dette lovforslaget er ingen balansegang, det er overtramp. Jeg forstår at politiet ønsker disse verktøyene. Jo lettere det er for dem å skaffe informasjon, jo lettere blir jobben deres. Men vi må alltid sette befolkningen først. Personvernet først. For å beskytte oss må vi beskytte personvernet.

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand