Enter the ad code for 468x60 ad spot

Terje: – Det er ingen andre guder enn Terje

Av Amalie Fagerhaug Evjen Send e-post til forfatteren - Publisert: 13. oktober, 2016

Har du hørt om terjisme, et trossamfunn der nøtter er hellige og guttebarn må skjære bort brystvortene? Ikke? Ikke så rart, kanskje, foreløpig er det bare Terje Moen selv og en håndfull tilhengere som har hørt om den.

TERJISTENES BOK: Terje Nilsen viser stolt frem teksen som er en parodi på mosebøkene

Tre ganger har Terje Moen (27) forsøkt å opprette sitt eget trossamfunn. Alle gangene har han fått avslag, ifølge Terje Moen selv, fordi søknaden ikke var seriøs nok.

Sitatet i tittelen over er hentet fra trosbekjennelsen til terjismen, første terjebok, kapittel 1. Her står det blant annet også at man ikke skal dømme dem som med fri vilje velger å ikke spise bacon og at de som hevder de ikke liker bacon er upålitelig og løgnaktige.

Videre i Terjes tredje terjebok i andre kapittel står det at enhver som hevder at terjismen ikke er en ekte religion, og mener et det er en tulling som har funnet den opp, er en synder. Dette overbeviste likevel ikke fylkesmannen.

– Jeg syns ikke det bør være opp til dem å bedømme om min tro er seriøs eller ei. Vi har ti tilhengere og hvor seriøse de er, er det bare hver enkelt som vet, sier han.

Terje Moens «teologi» har han kalt for terjismen, men han har så langt ikke hatt hellet med seg i å overbevise Fylkesmannen og Kulturdepartementet.

For eksempel hvis noen prøver å tvinge meg ut på ski, kan jeg si at det er imot min religion å gå på ski, jeg liker jo ikke ski.

HJERNEN BAK: Terje Moen håper at terjismen en dag blir registrert som et trossamfunn i Norge

Føler seg urettferdig behandlet
Moen anser terjismen som like seriøs som enhver annen religion. Han mener det er urettferdig at enkelte skal få fordeler eller særbehandling i samfunnet, bare fordi de har en religion.

– Hvis andre får lov til gjøre ting i samfunnet bare fordi de kan si at det er deres religion, syns jeg det er urettferdig, dette er ikke et godt argument. Derfor har jeg laget en religion der jeg kanskje kan få samme mulighet. For eksempel hvis noen prøver å tvinge meg ut på ski, kan jeg si at det er imot min religion å gå på ski, jeg liker jo ikke ski.

Den tidligere ateisten hadde mye tid til overs i sommerferien og valgte derfor å lage sin egen protest-religion, der fokuset er rettet mot forskjellige religioner.

Terjismen består også av terjistenes bok. Moen innrømmer at dette er en parodi på moseboken.

Dette er noen av de mest sentrale punktene i terjismen:     

  • Nøtter er hellige ifølge terjismen, derfor må man framsi følgende takkebønn hver gang man spiser en nøtt: «Mmmm.. dette var ei god nøtt»
  • Hodeplagg er et annet pålegg i terjismen, formulert slik: «Terje setter pris på om Hans følgere pryder deres hoder med blomsterkranser, ved spesielle anledninger.»
  • Ifølge terjismen skal guttebarn omskjæres: «Det er guttebarnets brystvorter som skal skjæres bort», heter det i Terje Moens «religiøse skrifter», som også understreker at menn ikke har behov for brystvorter, ettersom de ikke produserer melk.

VIL RETTFERDIGJØRE: I Terje Moens tekst poengterer han en ironisk måte på samfunnsproblemer han mener andre religioner skaper.

Moralsk poeng
Terje Moen innrømmer at det er drøye påstander, men poengterer at dette er et ironisk syn på andre religiøse skrifter. Han trekker spesielt frem omskjæring av gutter.

– I enhver annen situasjon vil dette vært moralsk forkastelig, men de kan si at det er en del av deres religion, derfor får de leger på sykehuset til å gjennomføre det. Det er jeg veldig imot.

Ikke tilstrekkelig
Professor i teologi og religionsvitenskap Jan-Olav Henriksen mener teksten til Moen ikke er tilstrekkelig til at man skal kunne kalle den en religion.

JAN-OLAV HENRIKSEN: Professor i teologi og religionsvitenskap.

– Religjon handler om felleskap praksiser, ritualer, og har ofte et narrativt element, understreker han.

Professor i religionssosiologi Ida Marie Høeg mener likevel dette er en sak med viktigste prinsipielle sider.

– Å avise det som ikke-religion, kan ikke være vanskelig ut fra det han skriver i terjistenes bok. Muligens ville han fått godkjenning hvis han søkte om som livssynssamfunn og ikke som trossamfunn.

Satire-religion
Begge de to professorene viser til den såkalte spaghettireligionen, som et annet eksempel på noen som har fått avslag på søknad om godkjennelse, eller, som Høeg formulerer det, forsøker å teste systemet.

Satirereligionen startet som en protest mot at teorien om intelligent design skulle læres bort i skolen på lik linje med evolusjonsteori. Intelligent design er en teori om at et intelligent vesen, eller en gud, har skapt universet, og er innført på skolen i delstaten i Kansas i USA, ifølge Aftenposten.

I spaghettireligionen heter det blant annet at «Universitet og alt liv ble opprinnelig skapt av et flygende spaghettimonster», ifølge Wikipedia.

IDA MARIE HØEG: Professor i religionssosiologi.

 Oppfyller ikke kravene
Det var rådgiver Anita Rist hos fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder som behandlet og ga avslag på søknaden fra Terje Moen. Klagen fra Moen er nå til behandling i Kulturdepartementet. Rist vil vente med å kommentere hvorfor akkurat terjismen ikke ble godkjent, før saken er ferdig klagebehandlet der.

Hun forteller at det er sjelden de mottar søknader fra trossamfunn som terjisme, men at det hender.

 Det er ikke noe i veien for at grupper kan opprette egne trossamfunn og tro på akkurat hva de vil, men det er ikke dermed sagt at de vil eller kan bli registrert hos det offentlige, ei heller at de kan motta økonomiske tilskudd, uttaler hun i en epost.

For å opprette et nytt trossamfunn må det foreligge vedtekter, styresammensetning, ledelse og trosbekjennelse. Rist poengterer at et livssynssamfunn kjennetegnes ved to forskjellige forhold:

1.      Livssynsamfunn må ta opp de mer sentrale spørsmålene som er knyttet til menneskelivet. De religiøse samfunnene, i alle fall de kristne, vil gjerne knytte dette til Guds eksistens.

2.      Livssynssamfunn må ta standpunkt til sentrale etiske spørsmål og prøve å se disse i sammenheng.

Videre forklarer Rist at det er en forutsetning at trossamfunnet representerer en positiv verdi som staten kan være tjent med å vise tillit og støtte, ut fra interesse for folkemoralen og for den del av kulturen som det religiøse liv representerer.

Terje Moen har enda et lite håp om at klagebehandlingen skal få positivt utslag.

– Det første jeg skal gjøre hvis terjisme blir registrert som et trossamfunn er å få nytt bilde på bankkortet med blomsterkrans på hodet, avslutter Moen.

Noen mindre trossamfunn som fikk tilskudd i 2015

  • Betel Pinsemenighet, Nittedal – 10 medlemmer, 4860 kroner i tilskudd
  • Familiekirken i Follo – 12 medlemmer, 5832 kroner i tilskudd
  • Det Evangeliske Trossamfunn av Nasareerens kirke – 28 medlemmer, 13608 kroner i tilskudd
  • Guds Verdensvide Kirke – 16 medlemmer, 7776 i tilskudd
  • House of Life International Deliverance Ministries –  7 medlemmer, 3402 kroner i tilskudd
  • Menigheten Betel, Rælingen – 17 medlemmer, 8262 kroner i tilskudd
  • Nichiren Shoushu Norge – 17 medlemmer, 8262 kroner i tilskudd
  • Trossamfunnet Restoration Oslokirken – 10 medlemmer, 4860 kroner i tilskudd
  • NurulQuran Center – 36 medlemmer, 17.496 kroner i tilskudd
  • Kristi Samfunn – 21 medlemmer, 10.206 kroner i tilskudd
  • Samtlige av disse trossamfunnene fikk i 2015 486 kr pr medlem.
Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand