Enter the ad code for 468x60 ad spot

UNDERSØKENDE JOURNALISTIKK: Vil grave ned 10.000 tonn forurenset betong

Av Jacob Sundblom Nygaard Send e-post til forfatteren , Marianne Gjedtjernet Send e-post til forfatteren og Magnus Haga Kvale Send e-post til forfatteren - Publisert: 12. desember, 2016

Fylkeskommunen ønsker å bruke 10.000 tonn PCB-forurenset betong som fyllmasse på Kristiansand Jernstøperi-tomta. Naturvernforbundet raser.

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde- Dette er dårlig stil av fylkeskommunen. De burde bruke penger for å bli kvitt de miljøfarlige stoffene og være forkjempere. Istedenfor velger de å spare penger ved å grave problemet ned i jorda, raser Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet. Fylkeskommunen sier de gjør alt etter Miljødirektoratets forskrifter.

Nytt bussanlegg

I 2015 kjøpte Vest-Agder fylkeskommune tomta der Kristiansand Jernstøperi har holdt til siden 1947. I 2018 skal et nytt bussanlegg stå klart på tomta.

Jernstøperiet rives for å gjøre plass til de nye bygningene. Fylkeskommunen ønsker å bruke den gamle betongen som fyllmasse.  I miljøsaneringsrapportene kommer det frem at de gamle bygningene er fulle av miljøgifter. Stoffer som asbest, tungmetaller og PCB skal sorteres og leveres på godkjent deponi, ifølge Miljødirektoratet.

PCB

  • PCB isolerer godt mot elektrisitet og varme, og forandres ikke selv ved temperaturer på flere hundre grader.
  • Ble tidligere brukt til isolasjon i transformatorer og annet elektroteknisk utstyr, i hydrauliske væsker og som betongtilsats (mørtel i bygningsmaterialer).
  • Ny bruk av PCB ble forbudt i Norge i 1980.
  • Bruk og avfallshåndtering av PCB er nå underlagt strenge restriksjoner i de fleste land.
  • Polyklorerte bifenyler brytes meget langsomt ned i naturen, og samles opp i fettvev i levende organismer.
  • PCB oppkonsentreres i næringskjeden og kan overføres til neste generasjon via opplagsnæring i egg, via livmor til foster og via morsmelk.
Kilde: Store norske leksikon

På Vest-Agder fylkeskommunes hjemmesider står det at bussanlegget er “en viktig brikke i arbeidet med å få til vekst i antall kollektivreisende i Kristiansandsregionen”. På den måten fremvises prosjektet med en miljømessig baktanke.

- Kan ødelegge vassdrag

Det som ikke blir nevnt, er hvordan håndteringen av de forurensede betongmassene kan komme til å bli. Per dags dato ligger det en enorm haug på 10.000 tonn med betong på tomten som, ifølge søknaden, totalt inneholder 1,9 kilo med miljøgiften PCB. Fylkeskommunen vil gjenbruke betongen som fyllmasse når det nye bussanlegget skal settes opp.

Per-Erik Schulze beskriver 1,9 kg PCB på følgende måte, for å illustrere omfanget.

- Her er det snakk om flere kilo PCB, og i miljøsammenheng er det ganske mye. Det er nok til å ødelegge en hel fjordarm eller et vassdrag hvis det skulle ende opp der, sier han.

SPARER PENGER: Roald Torkelsen og fylkeskommunen sparer penger dersom de får gjenbruke betongen som fyllmasse.
FOTO: vaf.no

- Vi har sendt en søknad til Miljødirektoratet om tillatelse til å gjenbruke store deler av den betongen som fyllmasse, sier eiendomssjef i Vest-Agder fylkeskommune, Roald Torkelsen.

Økonomisk lønnsomt

Alternativet er altså å kjøre massen til godkjent deponi, der giftstoffene ville blitt behandlet og brutt ned for å minimere miljøkonsekvensene. Eventuelt kunne man gravd det ned med godkjent dekke både over og under. Med så store mengder masse ville kostnadene blitt enorme.

- Vi vet ikke eksakt hva den økonomiske gevinsten vil være ved å bruke det som fyllmasse, men om vi måtte kjøre bort alt til deponi så vil det representere store summer, sier Torkelsen, og bekrefter at det vil være snakk om flere millioner kroner.

10.000 TONN: Dette er den PCB-forurensede massen som fylkeskommunen gjerne bruker som fyllmasse.
FOTO: JACOB SUNDBLOM NYGAARD

Summen inkluderer transport av den forurensede massen, innhenting av ny fyllmasse og påfølgende transport tilbake på tomta.

Naturvernforbundet mener fylkeskommunen bommer grovt ved å prioritere økonomi over miljø ved å tenke på denne måten.

- Man skulle kunne forvente av en offentlig aktør at de ser det er andre ting enn penger som teller i en sånn sak. Fylkeskommunen handler nok på en forskriftsmessig måte, men de burde gå litt lenger enn det som er kravene slik at de er på den sikre siden. Det er jo dette prinsippet med å være føre var, mener Per-Erik Schulze.

Han insisterer på at det finnes bedre metoder å håndtere massene på enn hva fylkeskommunen prøver på.

AVSTAND: 32 kilometer er distansen massen må transporteres dersom søknaden i Miljødirektoratet ikke godkjennes.
ILLUSTRASJON: MAGNUS HAGA KVALE/GOOGLE MAPS

- Organiske miljøstoffer som PCB lar seg destruere. Hvis det hadde vært mulighet for å skille ut mindre deler av massene med høy konentrasjon så skulle man få brent de så de blir borte fra jordas overflate for godt. Ellers finnes det jo godkjente deponier som tar seg av slikt avfall, sier Schulze. Lindum i Lillesand er et nærtliggende eksempel.

  – Sammenligne epler og pærer

Torkelsen presiserer at fylkeskommunen ikke gjør noe som overskrider reglementet.

- Vi er selvsagt interessert i å holde kostnadene nede, men kommer ikke til å gjøre noe som ikke er i henhold til forskriftene, sier han.

Veidekke Entrepenør AS gjør jobben med rivningen. Prosjektleder Edwin Klok forteller at det vil bli en forholdsvis stor miljøbelastning dersom man skulle bruke annen fyllmasse på området.

- Da må byggherren transportere all massen her til deponi på Lindum i Lillesand, sprenge ut ny stein, og knuse det ned på nytt slik at det bare blir enda mer utslipp. I mitt hode høres det ut som man da jobber bakvendt, sier Klok, og presiserer at Veidekke kun har med rivingen av Jernstøperiet å gjøre.

PROSJEKTLEDER: Edwin Klok leder rivningsarbeidet for Veidekke Entreprenør AS.
FOTO: MAGNUS HAGA KVALE

Per-Erik Schulze mener prosjektlederens argumentasjon er irrelevant.

- Jeg er ikke enig. Å sammenligne trafikkale utslipp med PCB-forurensning er som å sammenligne epler og pærer. Det går bare ikke, sier han.

Regner med instrukser

Om fylkeskommunen skulle få det slik de ønsker og betongen blir brukt som fyllmasse, regner de med å få klare retningslinjer for hvordan jobben må gjøres.

- Når jeg hører at et av hovedformålet er å spare penger så blir jeg skeptisk. Om det bare skal legges over dagens asfaltdekke uten ekstratiltak, så tviler jeg på at dette er det beste metoden, sier Schulze.

RIVNINGSPLASS: Slik så det ut på tomta for noen uker siden.
FOTO: JACOB SUNDBLOM NYGAARD

- Kanskje må byggherren asfaltere over massen, ellers må det dekkes over med en duk. Vi regner med å få instruksjoner fra byggherren for hvordan vi skal behandle massen når Miljødirektoratet svarer på søknaden, kontrer Edwin Klok.

Per-Erik Schuzle

DÅRLIG SAMMENLIGNING: Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet mener man ikke kan sammenligne utslipp. FOTO: JO STRAUBE / NATURVERNFORBUNDET

Miljødirektoratet forteller at de ikke har kommet i gang med gjennomgangen av søknaden ennå, og at det kan ta tre måneder før søknaden er behandlet.

-Det er viktig at det blir gjennomført en uavhengig vurdering av Miljødirektoratet, slik at både miljø og samfunn blir ivaretatt på best måte, sier Klok.

Mener det er gammeldags

 

Naturvernforbundet mener en løsning som innebærer dumping av massen vil være gammeldags, og at man burde ha kommet lenger i tankegangen.

- Det vi strever med i Norge og Europa de siste tiårene er nettopp det at man finner det lurt å bare dumpe ting rett utenfor der man jobber. Jeg trodde man var ferdig med å tenke på den måten, for det fører til at vi ender opp med mange tusen områder med forurenset grunn bare i Norge. Det er en kortsiktig løsning, som i gamle dager da folk bare gravde ned søpla i egen hage, sier Schulze.

(Klikk på bildet øverst i artikkelen for video!)

PLASSERING: Tomta ligger ved den røde markeringen på Dalane i Kristiansand.
ILLUSTRASJON: MAGNUS HAGA KVALE/GOOGLE MAPS

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand