Enter the ad code for 468x60 ad spot

GLOBAL JOURNALISTIKK KINA: Landet “uten” pressefrihet

Av Raymond Andre Martinsen Send e-post til forfatteren , Oskar Gårdsrud Paulsrud Send e-post til forfatteren og matias strand rud Send e-post til forfatteren - Publisert: 14. desember, 2016

Kina er rangert som nummer 5 av landene med minst pressefrihet i følge Norges FN- samband Globalis. Der 100 er dårligst ligger kina på 80.96. Dårligere ut kommer land som Eritrea, Nord-Korea, Turkemenistan og Syria.

Sannhetsministeriet sender hele tiden ut direktiver om hvilke saker som skal dekkes og hvordan sakene skal dekkes. FOTO: faungg’s photos, CC BY-ND

Grunnlovfestet ytrings og pressefrihet

Dårligst på pressefrihet i verden

1. Eritrea
2. Nord-Korea
3. Turkmenistan
4. Syria
5. Kina
Kilde: Globalis

I Kina ble grunnloven revidert sist så senest som i 2004.  Artikkel nummer 35 garanterer kinesiske statsborgere ”ytringsfrihet, pressefrihet, møtefrihet, organisasjonsfrihet, frihet til å gå i tog og å demonstrere.”  Dette legger til grunn for en fri og uavhengig presse.

Men grunnloven slår også fast at kinesiske borgere ikke må utøve sine friheter og rettigheter på en måte som krenker statens, samfunnets eller kollektivets interesser. Kinesiske borgere plikter også å beskytte landets enhet, sikkerhet, ære og interesser.

Les også: Mye folk, lite makt. Dette er Kina.

Pressen strengt kontrolert

Inger Bentzrud, som har jobbet som journalist i Kina for Dagbladet, mener pressefriheten har blitt skrenket mer inn den siste tiden og særlig etter at Xi Jinping ble president i 2012. Hun forteller at mediesituasjonen i Kina i dag er strengt kontrollert av myndighetene og underlagt streng sensur.

-Sannhetsministeriet sender hele tiden ut direktiver om hvilke saker som skal dekkes og hvordan sakene skal dekkes i forhold til kommunistpartiets interesser. Pressefriheten er ikke-eksisterende. Hvis noen går lengre enn det myndighetene mener er greit, må publikasjonen legges ned, forteller Bentzrud.

Xi Jinping har også vært på besøk hos fjernssynskanaler og aviser og forelest om at deres viktigste arbeidsgiver er kommunistpartiet og at pressen må være lojale mot partiet.

Total overvåking

Sannhetsministeriet er navngitt av journalister i Kina, og er et statelig sensurvesen som passer på at offisiell media ikke skriver noe som ikke er i tråd med myndighetenes retningslinjer.

Leder i Kinas Cyberspace-administrasjon Lu Wei. FOTO: Pressefoto

Lu Wei, leder Kinas cyberspace-administrasjon, noe som har plassert ham på amerikanske TIMEs liste over verdens 100 mest innflytelsesrike.

- Å si at vi sensurerer nettet vil jeg si er misbruk av ordet. Men det betyr ikke at vi ikke regulerer nettet. Det lærte vi av vestlige land, og vi har fortsatt mye igjen å gjøre, sa Lu Wei til nettstedet Hong Kong Free Press.

Les også: Peter Svaar, NRK-korrespondenten med varsomhet

I Kina jobber det over to millioner mennesker som overvåker nettet. Et nett som brukes av 650 millioner kinesere.

Falske nyheter

Forskningsrapporten med tittelen «How the Chinese Government Fabricates Social Media Posts for Strategic Distraction, not Engaged Argument», gjort av forskere ved Harvard-universitetet, hevder at Kina skriver 488 millioner falske meldinger på sosiale medier hvert år.

En horde av statsansatte har i oppgave å overstrømme sosiale medier med positiv omtale om kommunistpartiet heter det i forskningsrapporten.

Den Kinesiske brannmur.

All informasjon på internett i Kina blir silt gjennom sannhetsministeriet. Alle nettsteder som åpent kritiserer Kinas styresett, eller har åpen flyt av informasjon blir sperret av brannmuren.  Det er i utgangspunktet kun informasjon som myndighetene tillater som når ut til folket.

Ingen Facebook eller Twitter

Facebook og Twitter er blant nettstedene som er stengt i Kina. Alikevell klarer noen og lure seg unna sperringene. Inger Bentzrud forteller at aktivister som tar opp kampen om menneskerettigheter og skriver kritisk om regimet finner løsninger på sperringene for å nå ut til folk og få informasjon fra omverden.

- Det kommer ut informasjon på sosiale medier i Kina også. Informasjon som myndighetene ikke tillater befolkningen å lese. Men det ligger ute kun i korte perioder, kanskje en time før sensurvesenet fjerner det.

Lite press fra omverden

Ingrid Bentzrud, FOTO: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Kina har i løpet av de siste årene hatt en enorm økonomisk vekst. Dette har ført til å at gode handelsrelasjoner blir prioritert fremfor å sette mer press på myndighetene for mer pressefrihet for kinas befolkning.

-Kina må tillate fri presse. Sånn som det er nå har situasjonen blitt verre. Det er blitt strengere sensur og myndighetenes tekniske muligheter til kontroll på nett har blitt mer avansert. Jeg syns det går i feil retning, sier Bentzrud.

Dømt for å ønske mer pressefrihet

I 2010 ble Liu Xiaobo tildelt Nobel fredspris for sin ikke-voldelige kamp for mer menneskerettigheter i Kina. Liu Xiaobo har lenge vært en fritt talende kritiker av kommunist partiet og har blitt arrestert for det flere ganger.

11 år i fengsel

Han soner nå en dom på 11 år etter at han for to år siden tok initiativ til å skrive utgangspunktet for en ny demokratisk grunnlov i Kina, «Charter 08», der over 300 kinesiske intellektuelle krevde demokratiske reformer i Kina.

Les også: Shi Tao – Journalisten som ble fengslet på grunn av en e-post

Nobel Komiteens press på Kina om mer pressefrihet har ikke fått noen positive konsekvenser for pressen, i 2015 var Kina et av landene med flest fengslede journalister.

Demokratisk utvikling

Bentzrud mener at pressen i veldig liten grad er med på å fremme den demokratiske utviklingen i landet. Og ser ingen positiv utvikling, heller snarere tvert om. Hun opplyser også om at det finnes noen få ukeblader som går langt når det kommer til å skrive saker som fremmer demokratiske verdier, men at det som oftest blir nektet publikasjon.

-Hvis det kommer innlegg som regimet mener er brennbare blir det strøket. Det finnes en del ukeblader i sør kina som har gått langt i kampen for mer demokrati men de har blitt stengt eller journalister har blitt sparket.Det er veldig vannsklig for pressen og media og gi objektiv og sannferdig informasjon til folket ettersom regimet sensurer, avslutter Bentzrud

Kilder i denne saken: Dagbladet 1, 2, NRK, Aftenposten

 

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand