Enter the ad code for 468x60 ad spot

Maten vi kaster kan mette 900 000 mennesker

Av Sina Chahed Send e-post til forfatteren - Publisert: 16. februar, 2017

Nordmenn blir rikere og rikere og mat blir billigere. Det er lett å bli fristet til å kjøpe mer enn man trenger, og store deler ender opp i søpla. Det er blitt et økt fokus på matsvinn, og det kommer stadig nye ideer på banen for å ta i bruk maten som ellers ville blitt kastet.

Appen “Too good to go” gir serveringssteder mulighet til å selge ut restemat til en billig penge. Det er ikke så mange som har slengt seg på denne ideen i Kristiansand enda. Dyreparken hotell er en av de første som ønsker å prøve ut appen, og ta del i kampen mot matsvinn. Fra og med mandag kan man bestille overskuddsmat herfra.

Kjøkkensjef Espen Eikrem er positiv til å selge ut restemat til en lavere sum.

- Vi opplever at vi alltid sitter igjen med gode, spiselige rester som ikke kan brukes igjen neste dag. Vårt hotell er svanemerket, og vi ønsker en miljøvennlig drift, sier kjøkkensjef Espen Eikrem.

På hotellet har de buffet både til frokost og lunsj, det fører til at de sitter igjen med mer mat til overs når den tar slutt, kontra enkeltservering.

- Vi kan ikke legge ut for lite mat, gjestene ønsker buffet og mange valgalternativer.

Han forteller han skulle ønske gjestene ville støttet mer opp rundt kampen mot matsvinn.

- Det er spesielt på sommeren når vi har mye gjester og det er kamp om plassene det kastes mye. Folk forsyner seg mye én gang i stedet for å gå to turer, og ender opp med å kaste mye. Det synes jeg er dumt.

Per i dag får de ansatte ta med seg mat som blir til overs, og den brukes i kantina.

- Noe av maten kan brukes neste dag, men det blir strengere og strengere regler i forhold til hygiene så det er mye vi ikke kan bruke.

Butikker donerer mat

Frimat er et tilbud for mennesker som sliter med å få hverdagen til å gå rundt. Butikker kan donere overskuddsmat til dette formålet, maten blir pakket og fordelt i poser og til slutt delt ut til de som måtte trenge det.

Matkasting i Norge

Tall hentet fra Fremtiden i våre hender:
  • 361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge
  • Matkastingen tilsvarer klimagassutslippene til 375 000 biler
  • Maten som kastes kunne ha mettet 900 000 mennesker

Får dere dekket behovet for mat med det som kommer inn?

- Nå for tiden er det litt lite mat. Det kommer av at butikkene har fått mer fokus på å selge ut varer til redusert pris før de går ut på dato, da blir det mindre overskudd til oss, sier frikirken.

Det er cirka 8 butikker som er med på frimat, en av de er Rema 1000 i Kristiansand sentrum.

- De får med seg det de mener er brukbart, det som er igjen etterpå kastes i søpla, sier daglig leder Geir Ove Meland.

Fyller kjøleskapet med det mange kaller søppel

Folkekjøkkenet i Kristiansand organiseres gjennom facebook-gruppa av samme navn. Der deles en felles oppfatning av at å kaste spiselig mat er kjipt. De benytter seg av Grønt Senters lokaler, hvor de organiserer felles middager laget av mat som butikker har kastet.

- Vi vet av erfaring at de begynner å låse dunkene dersom de oppdager at noen henter mat fra søpla deres. Det synes vi er synd. Ikke fordi vi går glipp av gratis mat, men fordi vi mener det er forkastelig at helt spiselig mat blir kasta, forteller en av grunnleggerne til folkekjøkkenet, Atle Håland.

Håland forteller at det vurderes å innføre et matkasteforbud, noe han er for, men er likevel redd det bare vil glatte over det egentlige problemet.

- Det må ikke bety at all spiselig mat som er gått ut på dato doneres til organisasjoner som deler ut mat. Det største problemet er at butikkene kjøper inn for mye varer i frykt for å la hyllene se tomme ut.

I følge Håland er det mange som søppeldykker etter mat, deres facebook-side har 161 medlemmer. Ikke alle som holder på er med i gruppa, og det er også en del fattige som benytter seg av mat som er blitt kasta.

UiA-student Andrea Bredine Jansen begynte med dumpster-diving etter å ha sett dokumentarserien til NRK, hvor Live Nelvik prøver å redusere CO2-utslippet sitt.

- Hun prøver ut ulike tiltak for å prøve å bli mer miljøvennlig, blant annet dumpster-diving. Jeg syntes konseptet virket gøy og spennende, så jeg samla en liten gjeng og dro ut og gravde i søpla, sier Jansen.

Hvordan reagerer andre på at du leter etter mat i søpla?

- Jeg får stort sett positive reaksjoner fra folk. De synes at det er kult at det går an å finne bra og gratis mat i søpla. For studenter med begrensa økonomi er det gull. Det er også noen få som synes det er rart og høres veldig ekkelt ut.

Jansen forteller at det varierer hva slags matvarer hun finner fra gang til gang. Ofte er det mye av samme type matvarer, for eksempel masse pålegg eller masse salat.

- Ferdigpakket salat pleier det å være mye av, nå i det siste har jeg funnet mye druer, en del appelsiner, epler, tomater, rosebuketter, skinkepålegg, kjøttdeig, fileeter, lammekoteletter og biff.

Vil holde søppeldykkerne unna

Mange butikker låser inn søpla, spesielt hvis de finner ut at folk graver etter mat.

- Første gangen jeg var ute fant vi bare butikker som låste inn søpla, men vi fikk et tips om et sted det var åpent og dro dit.

Rema 1000 i Tordenskjoldsgate har søppelet sitt på et avgrenset område, dumpster-divere kommer seg dermed ikke inn.

Kaster deres butikk mye mat?

- Vi har lite matsvinn her i butikken. Vi passer på å bestille passelig mengde med matvarer, og priser ned mat som nærmer seg utgangsdato i god tid for å få solgt det ut, forteller daglig leder Geir Ove Meland.

Grønt Senters råd for å kaste mindre mat

1. Planlegg alle innkjøp for eksempel med å skrive handleliste før man går ut eller ta bilde av kjøleskapet.

2. Ikke kjøp for mye. Mange lar seg lokke av butikkenes 3 for 2 tilbud.

- Folk kjøper for eksempel 3 pakker med kjøttdeig, og ender opp med å kaste den tredje fordi den går ut på dato, sier Iversen.

Det er også lurt å fryse mat, slik at det kan brukes ve den senere anledning.

3.  Lag passe porsjoner, slik at man ikke ender opp med litt for mye hver gang.

- Redesignet mat har også blitt en greie, da bruker man restene til å lage en ny rett.

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand