Enter the ad code for 468x60 ad spot

HOVEDPROSJEKT Ulven – et symbol på endringer?

Av Marianne Gjedtjernet Send e-post til forfatteren - Publisert: 21. mars, 2017

Så lenge det har vært ulv i Norge har det vært konflikt rundt den. Engasjementet rundt den tyder på sterke og ulike meninger. To ulvesaker var blant de mest delte sakene i 2016.

YouTube sitt forhåndsvisningsbildeIfølge medieovervåkning- og analyseselskapet Retriever var den fjerde mest delte nettsaken til Aftenposten, og den sjette mest delte nettsaken til Dagbladet, saker som dreier seg om ulv.

Hos NRK Hedmark og Oppland kan journalistene bekrefte et voldsomt engasjement når det gjelder ulvesaker.

- Ulven er det mest betente temaet som fins i Hedmark, det er ingenting som engasjerer mer, sier Tom Haakenstad, som jobber som journalist i NRK Hedmark og Oppland.

Tom Haakenstad er journalist hos NRK Hedmark og Oppland og opplever ulvedebatten som et svært betent tema.

Tom Haakenstad er journalist hos NRK Hedmark og Oppland og opplever ulvedebatten som et svært betent tema. FOTO: Marianne Furuberg

Kollegaen hans, Anne Næsheim, forteller om flere hundre kommentarer når sakene legges ut på Facebook.

- Det er alt fra saksopplysninger til sjikane og hets, sier hun.

Haakenstad sier det er spesielt at man har to klare fronter i utgangspunktet, slik at når man skriver en ulvesak så vil man motta kritikk fra en av partene.

- Uansett hvor nøye du gjør ting og uansett hvordan man vinkler saken, så vil det alltid være misnøye, forklarer han.

Skjermbilde av at NRK Hedmark og Oppland må gå inn å moderer kommentarfeltet under en ulvesak. FOTO: Marianne Furuberg

Byr på journalistiske utfordringer

Journalistene ved NRK Hedmark og Oppland forteller at det kan være utfordrende å få tak i de rette kildene til å uttale seg i sakene som handler om ulv, nettopp fordi det blir så mye blest i etterkant.

- Jeg vet om forskere som ikke vil stille til intervju fordi de har opplevd så mye ubehageligheter etter å ha stått frem i media, forklarer Næsheim. Men hun poengterer at mange forskere også ikke vil uttale seg i media fordi de er misfornøyd med nyhetsmedienes korte format.

- Vi må spisse og vinkle sakene våre, og mange forskere føler da de ikke kommer nok til ordet, forklarer Næsheim.

- Har du blitt kontaktet av kilder som har blitt truet i etterkant av dine saker?

- Nei, men jeg vet at det skjer. Jeg synes vi journalister har et ansvar når vi bruker folk på den måten. Vi vet at det fører til en del sterke reaksjoner, hets og personangrep. Men vi skal ikke unngå å omtale slike saker, for det er viktig å få frem, sier Næsheim.

Medias ansvar

Distriktsredaktør for NRK Hedmark og Oppland, Inger Johanne Solli, mener det er medienes ansvar å la folkets stemme bli hørt.

- Vi som bor og jobber her i denne regionen der ulvestammen er størst, har et ansvar for å dekke historiene til de som synes livet blir ødelagt av ulv, sier Solli.

Inger Johanne Solli

Inger Johanne Solli er distriktsredaktør for NRK Hedmark og Oppland. FOTO: Marianne Furuberg

Hun forklarer videre at den norske medievirkeligheten er slik at det gjerne er de sentrale områdene, som for eksempel Oslo, som styrer den offentlige samtalen.

- Det er viktig at også de som bor utenfor de store byene har ei stemme, og det er vi i NRK som kan bringe den inn nasjonalt, forklarer hun og legger vekt på at ulvedebatten ikke bare er svart/hvit.

- Det behøver ikke handle om vi skal ha ulv eller ikke, det kan dreie seg om nivået på stammen og hvor mange individer vi skal ha, sier Solli og sier at de jobber for å bringe informasjon og kunnskap til publikum.

- Blir overkjørt

Knut Arne Gjems

Knut Arne Gjems er leder for Hedmark Jeger- og Fiskerforbund. Han håper på å kunne påvirke saken politisk. FOTO: Marianne Furuberg

Knut Arne Gjems vokste opp i Solør og Finnskogene på 80-tallet, og brukte mye av barne- og ungdomstiden på jakt og friluftsliv.

- Med ulvens tilbakekomst, uten noen form for forvaltning av den, ser jeg at mer og mer av de kvalitetene som jeg setter pris på med å bo i utkantsnorge blir borte, forklarer Gjems.

Han sier at flere av de som bor i ulvesonen føler seg overkjørt.

- Det har blitt opprettet et rovdyrreservat i området, og vi føler ikke vi blir lyttet noe til i denne delen av landet, sier Gjems.

Valgte å engasjere seg

Knut Arne Gjems forklarer at veldig mange diskuterer og er sinte, men ikke får noe annet ut av det enn frustrasjon. Han valgte derfor å prøve å påvirke saken politisk.

Han ble leder av Hedmark Jeger- og Fiskerforbund, hvor det er over 10 000 medlemmer.

Hjemme hos Gjems

Huset til Knut Arne Gjems ligger innenfor ulvesona. FOTO: Marianne Furuberg

- Noen snakker om å ta loven i egne hender, men det mener jeg er helt feil. Vi skal ha respekt for lover og regler og Stortingets vilje, men man kan gå inn og påvirke og fortelle den siden du representerer og hvilke konsekvenser dette har, sier Gjems.

Grunnla egen organisasjon

Dag Bjørndahl har vært interessert i natur og rovdyr hele livet. Han er en av mange som ønsker flere ulv i Norge. Bjørndahl forteller at han var en ivrig jeger og fisker da han var yngre, men etter hvert innså at det ikke var rett for han. Det var først da han flyttet tilbake til utkantsnorge at han innså hvor stor ulvekonflikten var.

- Det provoserte meg veldig. Jeg var ikke klar over at det var så steile fronter, forklarer Bjørndahl.

Dag Bjørndahl

Dag Bjørndahl grunnla en organisasjon for å få tyngde bak argumentene for å beholde ulven i Norge. FOTO: Marianne Furuberg

Han og flere andre diskuterte på internett uten å ha noe tilhørighet til en organisasjon eller forening, men Bjørndahl fant fort flere likesinnede.

- På daværende tidspunkt så var det ingen foreninger som appellerte til meg, det var for kleint og ikke noe fart i det, sier han.

Det var da Bjørndahl fant ut at de skulle grunnlegge en egen forening. Rovviltets Røst ble etablert i 2011.

- Det ble veldig fort lagt merke til, det ble ekstremt baluba med en gang. Masse positiv og selvfølgelig negativ oppmerksomhet. Vi ble omtalt som cowboyer etter bare noen uker, forteller han.

Stabil debatt

Ved Norsk Institutt for naturforskning (NINA) har Ketil Skogen og flere forskere forsket på nettopp ulvekonflikten. Gjennom store intervjurunder og spørreskjemaer har de forsøkt å finne årsaker og utbredelse av engasjementet rundt ulvedebatten. Skogen kan fortelle at ulvedebatten har vært stabil siden ulven kom tilbake til Norge på 1990-tallet.

- Det som har variert mest, er hvor mye fokus dette har fått på det rikspolitiske planet. Da får jo saken en større medieoppmerksomhet og en veldig intensifiert politisk oppmerksomhet på nasjonalt nivå, forklarer han.

I områdene der folk bor og krangler om ulv, er hovedinntrykket derimot at det er veldig stabilt.

Sammensatte årsaker

Ketil Skogen har kommet frem til at det er sammensatte årsaker til at ulvedebatten er så engasjerende. Noe av det har å gjøre med selve dyret ulv og måten den oppfører seg på.

Ketil Skogen

Ketil Skogen, seniorforsker ved NINA, har forsket på ulvekonflikten i flere år. FOTO: Marianne Furuberg

- Den er jo ikke nødvendigvis så veldig sky. Det er et intelligent dyr som lærer fort, og forestillingen om at den er helt avhengig av villmark er ikke riktig, forteller Skogen. Han sier videre at i mange land som er mye tettere befolket enn Norge, så har ulven lenge levd veldig tett innpå folk.

- Den kan leve som en rev og utnytte søppelkasser, og selv om den er veldig flink til å holde seg skjult, så fører jo dette til at den ikke så sjeldent blir sett, forklarer Skogen.

- Det at ulven lever i flokk, og uler og gjør litt ut av seg gjør at dens nærvær blir mer tydelig enn for de andre store rovdyra, sier Skogen.

Råderetten av utmarka

Ifølge Ketil Skogen henger ulvedebatten sammen med andre ting det står strid om i det moderne samfunn. Blant annet råderetten. Både den juridiske råderetten som grunneiere er opptatt av, men også den moralske kontrollen som folk ellers på bygda kan føle de bør ha over utmarka.

- Man konstaterer at verdigrunnlaget for å forvalte naturen har endret seg drastisk fra et ganske klart ressursfokus til et perspektiv der mye av ressursutnyttelsen sees på som negativ og skadelig for naturen, sier Skogen og viser til skogbruket.

Skogen hevder at noen kobler vern av ulven til andre negative utviklingstrekk i utkantsstrøk i Norge, som for eksempel sentralisering og avfolking i de ytterste utkantene.

- Det er nok en tvilsom kobling, men om de ikke ser på det i årsakssammenheng, så ser de på det som del av en pakke som til sammen blir et angrep på livet på bygda, forklarer han.

Ulven som symbol

Ulven blir kanskje sett på av mange som et symbol på endringer som er negative, særlig for utkantsstrøk. Bildet er tatt i Dyreparken i Kristiansand. FOTO: Marianne Furuberg

Ulven som symbol

Skogen sier at ulven kan fremstå som et symbol, men understreker at den også er et problem.

- Når noe blir fremstilt som et symbol, kan det lett skape et inntrykk av at de praktiske virkningene med ulven er betydningsløse, men slik er det jo ikke, sier han og forklarer at den skaper problemer for folk i dag, og i tillegg er kjent for å gjøre det opp gjennom historien.

Boka Ulvekonflikter

Ketil Skogen har sammen med flere forskere skrevet boka Ulvekonflikter. FOTO: Marianne Furuberg

- Dette gjør jo at den egner seg godt som et symbol på en trussel utenfra. Slike trusler har ofte den effekten at den sveiser sammen de som føler seg truet. Dette gjør nok at ulven og rovviltforvaltningen og de som oppfattes å være ansvarlig for dagens forvaltningsmodell med et relativt strengt vern, også blir en trussel som kommer utenfra, forteller Skogen.

Skogen sammenligner dette med andre avgjørelser som også er negative for distriktene.

- De maktsenterne som ligger helt andre steder, for eksempel i Oslo, oppfattes som ansvarlig, og det er der alle disse negative beslutningene tas, sier han.

Hater ikke ulven

I forskningen til Skogen har han sett at veldig mange av de som ønsker færre ulv i Norge, er nøye med å si at de ikke hater ulven. De fleste er enige om at ulven er et fantastisk flott villdyr som de beundrer.

- Det er ikke ulven, men menneskene, staten og politikerne som er skyteskiva, sier Skogen, og forklarer videre at det er dette som skiller ulvekonflikten i dag, fra hvordan den var på 1800-tallet.

- Da var konflikten mellom menneskesamfunnet og ulven, den hadde ikke særlig mange venner på den tiden, sier Skogen.

Skjult ulv

Ulven er ikke så sky som mange tror, men den er flink til å holde seg skjult. Bildet er tatt i Dyreparken i Kristiansand. Foto: Marianne Furuberg

- Fra skuddpremie til fengselsstraff

Skogen forklarer at i dag har ulven mange venner, og at den fikk det samtidig som det ble veldig mye mer fokus på miljøproblemer på 60- og 70-tallet.

- Det gikk veldig fort fra skuddpremie til fengselsstraff for felling av ulv. Det viser jo veldig tydelig at det som har skjedd, er en forandring i menneskesamfunnets forståelse av ulven, og at større og mektigere grupper har kommet frem til at ulven må vi ha, sier han.

Skogen sier at nå er veldig mange opptatt av at vi må beskytte ulven, og at den må få komme tilbake til områdene som den engang ble fordrevet fra.

- I dag er det vel så mye en konflikt mellom ulike menneskers meninger om ulven, som det er en konflikt mellom mennesker og ulven.

 

 

 

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand