Enter the ad code for 468x60 ad spot

[HOVEDPROSJEKT] – Sentralisert rot

Av Joakim Fossan Send e-post til forfatteren - Publisert: 19. april, 2017

Flere kommuner har allerede slått seg sammen til nye kommuner, og andre er i oppløpet. Det er en stor jobb med hundrevis av bevegelige deler, utallige møter og et ønske om likestilling på tvers av gamle kommuner. Det er i det minste stor enighet om én ting. Dette er en stor jobb.

Blant landets mange kommuner, ser vi på tre sammenslåinger. Nøtterøy og Tjøme jobber sammen mot den nye kommunen Færder, som er planlagt neste år. Med sitt nye Vear-tillegg har Tønsberg fått smake på sammenslåing i praksis, men har også begynt synergien med Re innen 2020. Til slutt ser vi på Nye Sandefjord, som allerede har slått seg sammen med Stokke og Andebu.

Ulike forventninger på Færder

«I Fellesnemda får vi gjennom hvordan den nye kommunen organiseres. Jeg håper selvfølgelig på bedre tjenester, men jeg har ikke tro på at større betyr bedre» sier Anne Katrine Hauge, medlem av Fellesnemda for organiseringen av sammenslåingen mellom Tjøme og Nøtterøy.

Den nye kommunen vil få navnet Færder, og blir offisielt til i begynnelsen av 2018. Der Hauge er skeptisk til en storkommune, er nøtterøy-ordfører Roar Jonstang optimistisk.

FÆRDER: Ordfører for Nøtterøy kommune står foran kommunehuset på Borgheim, der nye Færder kommune vil ha sitt kommunehus fra 2018. (Foto: Joakim Fossan)

«Jeg håper at vi vil få gode faglige enheter. At det blir lettere å rekruttere de beste til fagmiljøene og folk med ulik ekspertise kan lære av hverandre. Vi tror også at når fagmiljøene blir større, er det mindre behov for detaljstyring fra staten.» forteller han.

Selv om Hauge ikke har troen på en større kommune, mener hun også at det ikke vil skape veldig store forandringer, hverken til eller fra. «Jeg kommer fra Nøtterøy, og mener at det har vært ganske udramatisk så langt. Det er utfordringer for Tjøme sin del, siden det kan føles som alt går til Nøtterøy, men jeg ser ingen drastiske forandringer.»

Monica H. Hagen sitter i Forhandlingsutvalget, Organisasjonsutvalget, Arbeidsstrategiutvalget og i Fellesnemda. Hun gir et annet innblikk i saken.

«Tjøme og Nøtterøy hadde allerede et godt interkommunalt samarbeid før sammenslåingen var et faktum. Det var også enighet om at både Tjøme og Nøtterøy skulle få en god representasjon i den nye kommunen. Så langt har ikke storkommunen (Nøtterøy) vært så inkluderende allikevel. Det er få i Tjøme som har sikrede plasser i kommunestyret og formannskapet.» sier hun, og forteller at hun forstår skepsisen mange politikere har rundt dette.

Ordfører for Tjøme kommune, Bente Kleppe Bjerke, er positiv, men ser at de store forandringene kommer på lengere sikt.

«Økonomisk tror jeg ikke man får effekt av sammenslåingen på kort sikt, men muligens på lengere sikt. Det er mye positivt ved å bli en større kommune. Vi får mer kompetanse samlet i samme kommune, spesielt innen teknisk sektor. Sårbare og kompetansekrevende tjenester som barnevern og enkelte hensetjenester vet vi vil bli bedre for innbyggerne enn vi kan gjøre alene.» sier Bjerke.

Der Tjøme og Nøtterøy spekulerer og lurer på hvordan realitetene vil utfolde seg, har Nye Sandefjord allerede slått seg sammen med Andebu og Stokke. Siri Fristad Mathisen har allerede følt på forandringene.

Sannheten i Nye Sandefjord

Nøtterøy og Tjøme er ganske like kommuner på mange måter, men forskjellen mellom store Sandefjord og lille Andebu og Stokke betydelig.

FORLATT: Det gamle kommunehuset ser ut til å ha blitt forlatt, som viser litt av forskjellen mellom Andebu og Sandefjord. (Foto: Joakim Fossan

«Jeg har avdekket veldig mange ulikheter i måten å styre et kommunalområde på i de tre kommunene. Det skylles mange ting, men fremtredende er at Andebu og Stokke ikke driver verken kino eller kulturhus. Og de folkevalgte har prioritert veldig lite penger til frivillig sektor, som jeg har ansvaret for. Derfor er det naturlig at det ikke blir mange endringer på mitt område, rent bortsett fra at området totalt sett har fått mindre penger å fordele til frivillige lag og foreninger, I forhold til “gamle” Sandefjord. Det er skapt store forventinger til at “gamle” Sandefjord skal redde de frivillige lagene og foreningene i Andebu og Stokke. Det sier seg selv er en umulighet.» forteller Siri Fristad Mathisen, kommunalsjef for kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling i nye Sandefjord.

Hun fortsetter:
«Det er skapt store forventninger til at den nye kommunen skal kunne bruke like mye penger på hver hvert enkelt lag og forening som gamle Sandefjord. Noen som har tjent på å være en del av gamle Sandefjord vil tape i nye Sandefjord og omvendt, med mindre de folkevalgte vil bevilge betydelig mer midler til sektoren, men det er ikke realistisk.»

Erling Fredrik Sørhaug ser også at forandringene har preget kommunen. Han er medlem av kommunestyret, plan og miljøutvalget og næring og eiendomsutvalget.
«Foreløpig preges Sandefjord av at vi har fått en helt ny rådmann og to nye kommunalsjefer, en for miljø og plan pluss næring og eiendom. Problemet med dette er at det har gått inn på effektiviteten. De har ikke samme erfaring, så det blir lengere saksbehandling, noe publikum vil merke.» sier Sørhaug.

Hans vurdering er at fordelene ligger frem i tid, og handler om arealtilgang. Næringen og mennesker på utkikk etter bolig vil ha et større utvalg av arealer, men han mener det vil ta flere år før man kan se de store linjene.

I tillegg til areal, ser han for seg at fagmiljøene i den nye kommunen vil bli styrket, da de vil få større tilgang til fagfolk.

«Jeg forventer å se effektivitet i alle kommuneområder, men det er nok av større betydning for de mindre kommunene, Andebu og Stokke, som vil få styrket sine kommunale sektorer. Andebu ønsket seg en ny barneskole for eksempel, men hadde ikke finansiering. Vi har valgt i den nye kommunen å prioritere dette, så den blir bygget.» avslutter Sørhaug.

DETALJER: Man kan allerede se forandringene i de små detaljene. Det gamle kommunehuset i Stokke har nå fått det nye kommunevåpnet på dørene sine. (Foto: Joakim Fossan)

Tønsberg har allerede følt på kommunesammenslåingen, men samarbeider nå med Re for å slå sammen disse to kommunene. Med Vear har Tønsberg fått 2500 ekstra innbyggerne, og forventer å få 54000 til sammen når Re er blitt en del av den nye kommunen i 2020.

Gammel by, ny kommune

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde

Ikke lenge etter intervjuet med Per Martin Aamodt, var det et vanlig offentlig møte med kommunestyrerepresentanter fra Re og Tønsberg. 39 fra Tønsberg og 25 fra Re. De kom frem til fire punkter under dette møte, og omhandler hvordan veien skal være videre.

-          Kommunen skal hete Tønsberg.

-          De skal settes i gang ef fellesnemd med 8 representanter fra hver kommune, og settes i gang når stortinget har vedtatt at Re og Tønsberg offisielt settes sammen. Forhåpentligvis i løpet av sommerferien.

-          Det vil bli lagd et nytt kommunevåpen. En egen gruppe skal jobbe med dette videre.

-          Det har startet et prosjekt med stillingssøk til ny rådmann, og settes mest sannsynlig i gang før sommerferien.

Hva fremtiden virkelig vil bringe kan vi bare vente å se.

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand