– Et politisk kaos

Kenya er kjent for å være et relativt stabilt land i en urolig region, men sliter med korrupsjon og fattigdom. Ved valg, stemmer de fleste kenyanerne utfra hvilke folkegruppe de tilhører. Dette fører til politisk kaos med rivalisering av folkeslag.

Kenya, med en befolkning på 45 millioner mennesker vokser meget raskt, og består av en rekke ulike folkegrupper og språk. Anslaget på antall etniske grupper i landet er estimert mellom 40 til 70 grupper. De aller fleste kenyanere regner seg som kristne, men landet inneholder også enda flere livssyn.

 

Et glimpse av Kenyansk kultur. Foto: Asle Jøssang

 

Kenya har en veldig mangfoldig kultur. Landet består av stor forskjellighet og diversitet. Dette kommer av at mange en gang var tilflyttere. I kenya er de veldig opptatt av tradisjon og kultur. Tradisjonelle samfunn er preget av å være kollektivistiske. Samholdet er ekstremt viktig. Folk er ofte delt opp i samfunn med bakgrunn i etnisitet, språk  og folkegruppe, og har ulike måter å leve på. Det å holde sammen og beskytte hverandre er en viktighet som kommer av Kenyas historie. Den britiske koloniseringen prøvde å tvinge folk inn i struktur. Dette førte til økt forvirring, samhold og kampånd.

I Norge bygger vi på et grunnlag om at alle er like mye verdt. I Kenya er det slik at noen folkegrupper blir favorisert og får flere privilegier av stormaktene. Presidentens følgere er kanskje den heldigste folkegruppen.

Britisk kolonistyre  

Kenya har en lang historie, hvor spesielt kysten har vært under innflytelse fra store ikke-afrikanske imperier som Storbritannia, Qatar, Det osmanske riket, og Portugal.

Faktisk er noen av de eldste funnene vi har etter mennesker fra Kenya.

En stor del av landet var i britisk kolonistyre fra 1895 til 1963 under navnet Britisk Øst-Afrika. Britene skulle bygge Jernbanen til Victoriasjøen som stod ferdig i 1902. Briter og andre europeiske nybyggere flyttet inn i Kenya og tjente god profitt på å dyrke og eksportere te og kaffe. Te og kaffe er også i dag en av Kenya sine største eksportvarer.

Kenya var i hele denne perioden preget av slavehandel og undertrykkelse og ble endelig selvstendig den 12. desember 1963.

 

Unknown – Ole Feldbæk, Ole Justesen: Danmarks Historie: Kolonierne i Asien og Afrika, Politikens Forlag, Kobenhavn 1980

 

Britene tok store deler av deres landområder og stuet kenyanere i fangeleire, under meget dårlige forhold. Kenyanerne svarte med opprør, men lyktes ikke mot britene. En av lederne for opprøret som ble fengslet var Jomo Kenyatta, som senere ble Kenyas første president. Han er også far til dagens president, Uhuru Kenyatta. Jomo Kenyatta ledet landet til han døde i 1978.

 

En annen av lederene var Oginga Odinga, som var en sterk opposisjonsleder i valget og faren til Raila Odinga, som også har vært presidentkandidat og statsminister i Kenya. Odinga og Kenyatte er to familiedynastier som har kjempet om frihet til landet og presidenttittelen i to hele generasjoner.

 

Både Oginga Odinga og hans sønn Raila jobbet i mange år for å få flerparti i Kenya som fikk dem fengslet flere ganger. Raila Odinga søkte til og med tilflukt i Norge i 1991 i frykt for at regjeringen ville drepe han. Mens Raila var i Norge, lyktes hans far å starte bevegelsen Forum for the Restoration of Democracy (FORD). En bevegelse startet for å sørge for flerparti demokrati i Kenya. I 1992, returnerte Raila til Kenya for å bli med i FORD, som var ledet av hans far Oginga Odinga. Et stort og farlig initiativ som førte til demokrati i Kenya.

 

De fleste kenyanere stemmer utfra hvilke folkegruppe de tilhører. Kenyanere i høye politiske stillinger tjener også best av alle i styretitler i hele Afrika, noe som også kan ha bidratt til politisk korrupsjon.

 

Valget i 2007

Presidentvalgene i Kenya har ikke alltid gått rolig for seg. I 2007  Mwai Kibaki gjenvalgt som president, og opposisjonsleder Raila Odinga kom fort med påstander om valgfusk som i sin tur ledet til omfattende voldelige protester.

Opptøyene resulterte i mellom 800 og 1500 drepte, og 180 000–260 000 mennesker ble drevet på flukt. Opptøyene stod hovedsakelig mellom to politiske partier som også var to forskjellige folkeslag. Valget resulterte i en borgerkrig. Rundt en måned etter valget, lyktes det i å fremhandle en felles politisk plattform, og situasjonen fikk roet seg ned.

Mistanken om korrupsjon og opptøyet valget hadde medført gjorde at presidenten var nødt til å inngå et politisk kompromiss med Odinga om maktdeling. Det innbar en statsministerpost hvor presidenten måtte gi fra seg deler av sin myndighet. Odinga ble derav Kenyas første statsminister i 2007.

 

Valget 2017

Valget i 2007 utløste etniske spenninger der mange ble ofre for å beskytte sine meninger. I 2013 vant dagens president Uhuru Kenyatta valget, selv om han var anklaget for å være medansvarlig for volden under valget i 2007 av Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

 

I 2017 stilte han på nytt mot opposisjonsleder Raila Odinga (72) som har forsøkt å få tittelen siden 2007. Kenyatta vant valget 8.august med en knapp margin på 54% mot Odinga. Odinga protesterte mot opptellingen av stemmer og mente det var feil som han i likhet gjorde i 2007 men da uten noe hell.

I år derimot annullerte høyesteretten valgresultatet og avgjorde deretter at det måtte holdes nytt valg fordi det opprinnelige ifølge domstolen var uregelmessigheter ved gjennomføringen. Domstolen kritiserte valgkommisjonen og nytt valg måtte holdes innen 60 dager ifølge dommen.

Dette skal være første gangen at en høyesterett har overprøvd valget av en president i Afrika. Valget ble gjennomført elektronisk for første gang og Odinga mente systemet var hacket og at det var andre uregelmessigheter. Valgkommisjonen skal ha innrømmet korrupsjon og flere har flyktet fra landet i frykt for eget liv. Det ikke uten grunn da Chris Msando, ansvarlig for den elektroniske gjennomføringen av valget ble funnet drept med spor av tortur, 9 dager før valget. Odinga trakk seg i oktober fra nyvalget, og Kenyatta står i fri bane for å vinne valget på nytt.

 

Faksimile av avisoverskrifter om Kenya i norske medier.

 

Vold og drap

I det annullerte valget i august vant den sittende presidenten Uhuru Kenyatta. Ingen hadde tro på at det skulle føre fram da opposisjonslederen Raila Odinga klagde resultatet inn for høyesterett. Det hadde han prøvd før, uten hell.

Overraskelsen var derfor stor da retten, 1. september annullerte valget på grunn av feil og uregelmessigheter i overføringen av valgresultatet.

Folket har reagert kraftig på det omstridte valget og demonstrantene har samlet seg i byer hvor de har tent på bildekk og gått hardt ut mot regjeringen. Det er rapportert at det til nå er 70 personer som har mistet livet under dette valget fra august til i dag, ifølge BBC.

Det er håp

Mange var positivt forbauset over at domstolen gikk på tvers av regjeringens ønske. Avgjørelsen ble sett på som et tegn på at domstolen ikke er korrupt. Det vakte oppsikt og begeistring over hele kontinentet, mens landets president ikke var særlig fornøyd.

I følge Asle Jøssang, førsteamanuesis ved NLA høgskolen, og Kenya ekspert, er det viktig å ikke glemme at Kenya er et harmonisk land. Det er uroligheter litt her og der, men stort sett går det rolig for seg. Uroen kommer ofte fra kriminalitet. Gjenger som endelig ser sitt snitt til å slå til. Det ender ikke bare i demonstrasjoner, men butikker blir plyndret og det er vold. Det er også mye ungdom som esser opp til uro for å lette litt på trykket.

Selverklært president

Kampen om Kenyas fremtid har stått mellom to familiedynastier som har kjempet om makten i årtier. Uhuru Kenyatta ble 30.august gjenvalgt som president i Kenya. Kenyatta, som har vært president siden 2013, vant med hele 98,2 prosent av stemmene denne gangen. Valgdeltakelsen var derimot kun på 38 prosent. Den høye prosentandelen og lave valgdeltagelsen kommer av at Odinga boikottet valget og trakk seg. Folket hadde ikke så stort valg når de skulle stemme, og Odinga hadde også oppfordret sine tilhengere til å heller ikke stemme. Odinga prøvde til og med og erklære seg selv som egen vinner av presidentvalget og inviterte folket til en seremoni i Uhuru park 27. oktober. Dette ble derimot avlyst med forbehold at det kunne oppstå store uroligheter. En ting som er sikkert er at folket i Kenya er lei av hvordan landet styres. Det er vanskelig å gjøre noe med det, da de som sitter med makten tviholder på den, og gjør akkurat som de vil.

I år var det totalt 18 presidentkandidater som prøvde seg, men de aller fleste falt av etterhvert da de ikke hadde økonomi eller nok folk til å støtte seg. Her var det flere kandidater som var klare for å gjøre en endring i Kenya. Men å komme seg forbi Kenyatta og Odinga, som har sittet på makten i to hele generasjoner, er ikke bare bare.

Les også:

Oppgave 1: Et politisk kaos.

Oppgave 2: Et demokrati i utvikling

Oppgave 3: Uoppklart drap på Kenyansk redaktør

Oppgave 3: Fryktløs stemme mot regjeringen 

Oppgave 3: Journalister risikerer livet

Oppgave 4: Våpen mot hodet

Oppgave 5: Kenya i det norske mediebildet