Stadig vanskeligere for journalister å arbeide i Tyrkia

    - Under store mengder press har folk en tendens til å finne overlevelsesmåter for å opprettholde pressefriheten, forteller den tyrkiske journalisten Gurkan Ozturan. I år falt Tyrkia til 155. plass på Pressefrihetsindeksen, samtidig er landet verdensledende når det gjelder fengsling av journalister.

    Dokuz8haber : Journalist Gurkan Ozturan speider ut av vinduet på kontoret sitt i Istanbul. Foto:Privat

    Gurkan Ozturan er redaktøren bak den uavhengige nettavisen Dokuz8haber, som har eksistert i snart fire år og er drevet av borgerjournalister fra over hele Tyrkia. Han forklarer at alle de som jobber med nyheter hos dem har fått opplæring i kildekritikk og faktasjekk. Selv har han et stort hjerte for uavhengig og upartisk journalistikk, og interessen kom allerede i en tidlig alder. Som 8-åring startet journalisten sin egen avis kalt “space” hvor han skrev om lokale problemer og vitenskapelig utvikling.

    – Men på grunn av mangel på en skriver, datamaskin, skanner osv, måtte jeg låne ut det ene eksemplaret jeg hadde på rundgang i nabolaget i noen timer, mimres han.

    Nå har han flere år med journalistisk erfaring bak seg og jobber daglig som redaktør i Dokuz8Haber. Desken som er bemannet 24 timer i døgnet er et av de få mediene som fortsatt formidler uavhengig journalistikk til tross for at mye har skjedd i det tyrkiske medielandskapet de siste årene. Flere journalister sitter i fengsel i Tyrkia enn i de fleste andre land i verden, selv om påstanden stadig blir avist av Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

    LES OGSÅ: Bli kjent med Tyrkia

    Ozturan mener at pressefriheten i landet lenge har vært under press, men ikke bare på grunn av politikken, også på grunn av markedsstrukturen for journalistikk.

    – På mange nyhetsplatformer er det krevd at journalister skriver på lik linje som eier av plattformen. Når en journalist selv føler de vil bli straffefulgt etter å ha gitt ut en artikkel, gir journalisten opp. Dette påvirker ytringsfriheten og retten til informasjon, som indirekte påvirker det vitenskapelige og forskningsmessige arbeidet i landet grunnet manglende informasjon til offentligheten.

    Dokuz8haber distribuerer i tillegg til nyhetssakene sine på medium.com, også en egen engelsk og tyrkisk Twitter profil, der de på den tyrkiske har over 91.000 følgere. Sistenevnte viser med tall fra Twitter Analytics til over én million daglige visninger, og i snitt har den populære twitterkontoen rundt 45 millioner visninger i måneden.

    – Siden vi er en statsborger-journalistikk plattform, må de øyeblikkelige nyhetene som vi deler fra våre korrespondenter nå ut til folk i sanntid på de mest populære plattformene. Derfor fokuserer vi på å bruke de mest brukte plattformene som leserne våres bruker.

    LES OGSÅ: Slik dekker norske medier Tyrkia. 

    LES OGSÅ: Verdens største fengsel for journalister.

    Istanbul: Journalist Ozturan et par dager før deres tidligere kontor ble raidet av politiet og stengt av. Foto: Ali Fuat Karas
    Fikk kontorene sine raidet av politiet

    I kjølevannet av kuppforsøket i fjor sommer valgte tyrkiske myndigheter å stenge av en rekke medier i landet, og både aviser og TV-kanaler fikk svi. Selv fikk Ozturan og resten av redaksjonen med en henvisning til Tyrkias unntakslover, oppleve å få et av rommene i redaksjonslokalene sitt forseglet og stengt.

    – Selvfølgelig var det plagsomt da våre kontorer ble raidet av politiet flere ganger, kontorene våre ble konfiskert og midler opphørt på grunn av juridiske enhetens nedleggelse. Likevel er vi et nettverk som har bevist sin holdbarhet, og at vi kan overleve gjennom ganske mye press.

    Han forklarer at det er langt fra behagelig å jobbe som journalist i Tyrkia for øyeblikket, men tror det vil ta enda lenger tid å skulle stenge all pressefrihet i landet.

    – For å sitere en av vennene våre som nylig ble pågrepet midt på natten i sitt eget hjem; «hvis de tar deg, vil jeg også skrive for din plass, hvis de tar meg, vil andre komme opp». Så, under ekstrem pressetrykk, har folk en tendens til å vende seg tilbake til en overlevende måte og tildele en stor del av sin tid til å opprettholde fri presse på en eller annen måte.

    I solidaritet med fengslede journalister: Gurkan Ozturan og norsk-tyrkisk filmregissør Nefise Özkal Lorentzen utenfor rettspalasset Caglayan i Istanbul tidligere i år. Bilde er tatt i forbindelse med Cumhuriyet-rettssaken hvor redaktøren og journalistene har blitt anklaget for å være terrorister.

    Har du selv opplevd sann pressefrihet i din karriere?

    – Når man arbeider med media føler en nok aldri en slik frihet som man gjør første dagen på jobb. Etter dette forstår man at restriksjoner og grenser faktisk finnes i jobben. På en annen side gjør også disse grensene et menneske modig og kreativt. Likevel må jeg legge til at den ideelle frie atmosfæren ikke eksisterer noe sted i verden, fordi journalister på en eller annen måte vil bli presset til å dekke begivenheter på en gitt måte, og den farligste av alle restriksjoner er selvpålagt sensur som ikke nødvendigvis har opphav fra skriftlige eller muntlige regler, men intuisjon.

    Den ideelle frie atmosfæren eksisterer ikke noe sted i verden, fordi journalister på en eller annen måte vil bli presset til å dekke begivenheter på en gitt måte.

    Ozturan forteller at hans fremtidige ønsker for Tyrkia er å opprettholde borgernes rett til fri og pålitelig informasjon.

    – Mitt ønske er å en dag se Tyrkia mer utviklet enn de landene som kontinuerlig scorer på toppen av alle velferds- og velværeindekser i verden; og å gi et eksempel til resten av verden for utvikling av menneskeheten som helhet. Likevel for å se dette, tror jeg at jeg ville trenge en tidsmaskin for øyeblikket.

    LES OGSÅ: Tyrkias journalister lever 70 år tilbake i tid