Tyrkia – «Verdens største fengsel for journalister»

- Slik var det inntil for ca fem år siden, da regjeringen enten begynte å kjøpe opp mediehus, føre rettsaker mot dem for å stenge dem eller skremme dem til selvsensur, sier Nilas Johnsen.

Tyrkia, et land alle kjenner til og et land mange har besøkt. Et land man skulle trodd gjorde det bedre når det kommer til pressefrihet og mediedekning.
Ser man på Pressefrihetsindeksen ser man at Norge ligger på 1. plass, mens Tyrkia ligger på 155. plass ut av 180 land. Selv Mexico, der narkokarteller nærmest henretter journalister rutinemessig, er rangert bedre enn Tyrkia.

Skjermbilde av Pressefrihetsindeksen på rsf.org.

– ”Verdens største fengsel for journalister” er en betegnelse man ofte hører om Tyrkia, og dessverre ser det ut til å stemme. Vanlig anslag ligger på rundt 100 journalister i tyrkiske fengsler, men det kan godt hende det er mange flere, fordi offentlig innsyn i det tyrkiske rettssystemet er så og si ikke eksisterende, sier Fredrik Drevon, freelancejournalist.

Selv skal President Erdogan antageligvis sakt til BBC at Tyrkia bare har to journalister i fengsel.

Fredrik Drevon jobbet som freelancejournalist i Tyrkia i 2,5 år, fra januar 2012 til juli 2015. Drevon har skrevet for blant annet Al Jazeera English, Time Out Istanbul, Aftenposten, Dagbladet, VG, E24 med flere.

Skjermbilde av Fredrik Drevon for BBC.

– Det er helt sjef å jobbe som freelancejournalist. Det er kult å velge reportasjer selv. I år har jeg vært ansatt på et prosjekt i Monster Entertainment. Jeg gjorde research for TV3-serien Svindeljegerne, sesong 1. Der fikk jeg drive med gravejournalistikk med dypdykk i oep.no og lovdata.no, samt mye action-arbeid i felt. Det ble nok i overkant mye kaffe, sier Drevon.

Drevon mener at Norges mediedekning av Tyrkia er svak og forutsigbar, men med noen lysglimt innimellom. I en kronikk han skrev for Medier24 stiller han spørsmålet om hvorfor det er så vanskelig for norske medier å se andre vinklinger enn PKK, Erdogan og syriske flyktninger.

– Aftenposten, VG, NrK og delvis TV2, er vel de eneste norske mediene som har ambisjoner om å dekke Tyrkia fra bakken. NrK og Aftenposten lirer av seg generiske saker med standard-vinklingene om den slemme Erdogan, Tyrkias eksotiske historie, Nato-Jens, etc.
Danske og svenske medier er klart mye bedre på Tyrkia enn de norske.

– Det er selvsagt viktig å etterstrebe en objektiv og grundig dekning av utviklingen i Tyrkia, og ikke svartmale unødig stor grad, sier VGs Midtøsten-korrespondent Nilas Johnsen.

Fredrik Drevon synes det har vært veldig spennende å være TV2s uoffisielle ”Tyrkia-korrespondent.” Både i juli i fjor, og januar og juli i år har det blitt endel direkte innslag fra Tyrkia hvor han har kommentert situasjonen og svart på spørsmål fra studio.

I et land som Norge med en så stor, og god, pressefrihet, skulle det vel bare være lov å håpe at andre land var like heldig. At journalister i andre land er like heldige som journalistene her til lands.
Da Tyrkia ble grunnlagt i 1923, ble det ikke lagt til grunn for et velfungerende demokrati med et flerpartisystem. Tyrkia blir styrt av unntakslover hvor man, i praksis, kan bli arrestert for hva som helst. Hvis du, som journalist, skriver en ”stygg” kommentar om presidenten på facebook eller uttaler deg om ting du ”ikke skal”, kan du risikere å miste jobben eller bli saksøkt.

Nabolaget til Fredrik på Europa-siden av Istanbul. Arnavutkoy, ved Bosporos-stredet.
Foto: Fredrik Drevon.

– Jeg er imidlertid i dyp beundring for at det fortsatt finnes journalister i Tyrkia som kjemper for å få gjøre jobben sin på tross av trusler om bøter og fengsel. Norske journalister aner ikke hvor heldige de er. Vi har utrolig store friheter i Norge og en innsynsrett som er få land forunt, sier Drevon.

LES MER: «Stadig vanskeligere for journalister å arbeide i Tyrkia»

Konsekvensene og farene kan være store i et land som Tyrkia, hvor det skjer mye og ofte kan være store demonstrasjoner. Både tyrkiske og utenlandske journalister må være svært forsiktige ute i felt og med arbeidet de utfører, fordi de aldri vet hva som skjer eller hvem man kan møte på.

Nilas Johnsen, som var VGs Midtøsten-korrespondent med base i Istanbul fra januar 2016 til september 2017, sier at som utenlandsk korrespondent er man skjermet for det meste av farer, men må trå varsomt fordi de kan frykte å miste pressekortene og i verste fall bli utvist av Tyrkia.

– Det har vært hektisk her med mange terrorangrep, store politiske omveltninger og et kuppforsøk. Samtidig har jeg hatt ansvar for blant annet Syria og Irak, sier Johnsen.

Fredrik Drevon har i flere tilfeller følt seg utrygg i Tyrkia mens han har drevet med journalistisk arbeid. Enten det har vært når han har dekket demonstrasjoner i Istanbul hvor tåregass, gummikuler og kaos har vært med, eller da han overnattet på en byggeplass som gjest hos Statkraft i Sør-Øst Tyrkia. Også da han var i en by med sporadiske bål i gatene om natten og sikkerhetsstyrker patruljerte i armerte kjøretøy.

– Det er vanskelig å vite hva som ville skje rundt neste hjørne. Den mest ubehagelige episoden var da sivilkledde vakter fjernet meg med makt fra en byggeplass i Istanbul, på tross av at jeg hadde tyrkisk pressekort, tillatelse fra byggherre og faktisk ikke sto inne på selve byggeplassen. Likevel ble jeg altså fraktet flere kilometer ut av området. Det sier endel om situasjonen for journalister i Tyrkia, sier Fredrik Drevon.

LES OGSÅ: Tyrkias journalister lever 70 år tilbake i tid
LES OGSÅ: 
Tyrkia er mer likt Europa enn det som kommer frem i media