Myanmar, i borgerkrig i 70 år

Den nåværende situasjonen i Myanmar er mildt sagt en vanskelig en. Landet har vært isolert fra omverden i flere tiår, hatt et forvirrende politisk system og holder fortsatt på med en borgerkrig som har vart i overkant av 70år.

Trykk på punktene på bildet under for å finne ut mer om Myanmar og mediesituasjonen

 

En kjapp innføring i politikk og kultur

Bare landets navn er det stor debatt over. Landet het Burma siden dannelsen som en britisk koloni, oppkalt etter den største etniske folkegruppen i landet; “burmeserne”. I 1989 vedtok det da ledende militærjunta regimet at landet skulle omdøpes til Myanmar for å inkludere alle. Det er fortsatt stor uenighet om hvilket navn som skal brukes. FN har nå gått over til å kun bruke navnet Myanmar og de fleste europeiske land har nå begynt å anerkjenne Myanmar som landets riktig navn, mens USA og Storbritannia fremdeles mener at landets egentlige navn er og vil alltid være Burma. President Obama har til anledning brukt navnet Myanmar til å beskrive landet men sier at det var ut av diplomatisk-høflighet. Landets sivile leder, Aung San Suu Kyi ønsker ikke å bruke navnet militærmaktene ga landet og referer til hjemlandet sitt som Burma.

-Myanmar er et utrolig vakkert, rikt land med en veldig komplisert historie som gjør det vanskelig å skape et samhold. Med så mange land i dag som beveger seg i feil retning mot utilitarisme, så er utviklingen i Myanmar en veldig unik en, forteller Aftenpostens utenrikskorrespondent Kristoffer Rønneberg.

Myanmar er i dag ikke en spesielt mektig nasjon, deres største eksport er av naturgasser til nabolandene. Deres neststørste eksport er en ulovlig, men likevel statsstøttet opiumproduksjon i det østlige Myanmar. De var en gang en av de mektigste og rikeste landene i Asia men flere år under militærdiktatur, politisk urolighet og en borgerkrig som har vart lengre enn 70 år er den nå omdøpte Myanmar et av de fattigste.

Militærstyre

Landet var i mange år en britisk koloni og var i en periode tidlig på 1900 tallet absorbert inn i det britiske India som en ny provins. Aung San var mannen som ledet Burma i perioden under det britiske styret og var forkjemperen for Burmas løsrivelse fra Storbritannia, noe som han klarte å få vedtatt i 1947, Aung San var dessverre drept av sine politiske motstandere før han fikk se Burma oppnå uavhengighet.

Etter at Burma ble en selvstendig stat i 1948 nøt landet en sentralregjering styrt av den sosialdemokratiske statsministeren U Nu, med denne

U Nu var Burmas første statsleder etter landet ble erklært en selvstendig stat. Foto: FN

tiden var dessverre også fylt med en borgerkrig som fortsatt herjer i landet den dag i dag. I 1958 tok general Ne Win over kontrollen i landet og utviste U Nu i en periode på ett og et halvt år. Når U Nu kom tilbake i landet og gjenopptok sin rolle som statsminister startet en konflikt mellom stat og militæret som endte i et statskupp i våren 1962 og ledet til 49 år med militærstyre. Ne Win var en nokså ustabil leder, han er blant annet kjent for å ha forsøkte å endre Brumas valuta, fra et 10 basert telesystem (10-100-1000-osv) til et som var 9 basert, på bakgrunn av at 9 var lykketallet hans.

Militærjuntaen gjorde alt i sin makt for å isolere landet på en lignende måte som vi i dag ser Nord-Korea gjøre. I 2008 var landet truffet hardt av en syklon som ødelagte store deler av av det sør-østlige Myanmar. Juntaen nektet hjelpearbeidere adgang til landet, i denne perioden prioriterte de heller å holde nyheter om skadene vekk fra mediene og omverden fremfor å ta vare på de som var påvirket. Juntaen hadde militærblokader rundt alle de rammede områdene så ingen kunne komme ut og inn. Etter 3 uker gikk Myanmars militærstyre tilslutt med på å danne hjelpe-soner for de rammede og slippe hjelpearbeidere inn i landet, men de gjorde det under tvang fra FN. Av de 138.000 livene som gikk tapt var 133.000 fra Myanmar, hvor mange liv som trolig kunne vært spart dersom landet hadde samarbeidet tidligere er usikkert.

Militærjuntaen ledet Burma/Myanmar i disse årene som et sosialistisk ettpartisystem til stor, ofte voldelig motstand fra folket. Etter enda et militærkupp i 1988 reorganiserte militærjuntaen seg og tok til å kalle segselv Det Statlige Freds- og Utviklingsrådet. Rundt denne tiden var det store studentprotester mot styret, som styret svarte på ved å drepte i overkant av 10.000 av deltakerne. Det viste seg senere at landsfaderen Aung Sans datter var blant opprørende.

Fredsprisvinneren

Under dette nye regimet fikk folket igjen love å danne sine egne politiske partier etter press fra det internasjonale samfunnet, men hvor mye politisk virksomhet de nye partiene fikk drive med var strengt begrenset. Den ledende opposisjonen var Nasjonalligaen for demokrati, ledet av datter av Aung San og nåværende politiske leder i landet, Aung San Suu Kyi. I hva som er teoretisert å ha vært et PR stunt holdt militærjuntaen et valg i 1990 der de som landets sterkeste parti antok at de ville bli stemt frem og bekreftet som landets ledere.

Det var store perioder i løpet av Aung San Suu Kyis fangenskap i etterkant av valget ulovlig for aviser og blader å referere til eller vise bilder av henne.

Valget endte derimot i en overveldende seier for Aung San Suu Kyi og Nasjonalligaen for demokrati, i stedet for å ære valgresultatet bestemte juntaen seg for å erklæret valget ugyldig. Flere partimedlemmer ble arrestert, sendt i eksil eller så seg nødt til å flykte landet, Aung San Suu Kyi var plassert i isolat i flere år.

-Hun er en utrolig imponerende dame for hun er ikonet som holdt resistansen i landet i live i over 20 år, Men det er virker som tiden i husarresten har lagt pregt henne. Hun har mye karrisma men kan være veldig kald og tøff når hun ikke føler for å slå på sjarmen, beskriver Rønneberg.

I årene som fulgte satt Juntaen i gang et maktspill hvor de arbeidet med et måte å danne en sivil, folkevalgt regjering for å tilfredsstille folket. Men at det skulle være en regjering som ville la militæret fortsette å beholde makten i landet. Denne maktfordelingen er den vi i dag ser i bruk i Myanmar, hvor militæret og de sivile-styresmaktene er to helt separate enheter med veldig liten kommunikasjon seg imellom, et anspent forhold til hverandre og veldig forskjellige mål.

I tiden etter valget fortsatte Aung San Suu Kyi sin kamp for et demokratisk Bruma i form av fredelige kampanjer og ikkevoldskamp mot militærmaktene, hun sier selv å ha vært inspirert av menneskerettsforkjempere som Martin Luther King og Mahatma Gandhi. Hun ble i 1991 tildelt Nobels Fredspris for sitt arbeid, militærjuntaen så dette som både en krenkelse og en fare for sin maktposisjon og gratulerte Suu Kyi med å sette henne i husarrest. Siden den tiden har hun vært inn og ut av husarrest to ganger frem til hun endelig vær løslatt i 2010. Mens hun var i arrest fortsatte hun sitt arbeid for et demokratisk Burma ved å holde taler over veggene bygget rundt hennes bolig og holdt kontakten med både medier og diplomater fra den vestlige verden. Hun var tilslutt istand til å tre inn i rollen som landets leder i 2012 og har jobbet med å bygge en bærekraftig regjeringen som skal kunne utrette noe godt for Burma og befolkningen på tross av at militæret.

Folkemord og etnisk rensing

Grunnen til at landet har vært mye omtalt i mediene i det siste er fordi verdenspressen nylig fikk opp øynene for en kampanje hærsjefen, Min Aung Hlaing har drevet med siden 2015. Kampanjen innebærer hva som FN beskriver som etnisk rensing og et folkemord av en av landets minoritetsgrupper; Rohingya muslimene. Hærsjefen og militæret har herjet gjennom Rakhine provinsen hvor muslimene bodde og brent landsbyer, voldtatt og drep innbyggere og utdrevet et organisert folkemord. Siden provisen nå er under militærblokade er de usikkert hvor mange liv som har gått tapt, men det teoriseres å være i overkant av 100.000.

Disse muslimene er en av de mest maktesløse etniske gruppene i landet, de har vært nektet statsborgerskap siden 1982 på tross av å ha vært bosatt i Rakhine provinsen i godt over 100 år. Per i dag er det antatt at omkring 800.000 av provinsens Rohyngia befolkning har flyktet over landegrensene til Bangladesh. Rohingya konflikten startet et år før Burma ble erklært en selvstendig stat og er bare en av de mange interne konfliktene som har holdt landet i en 70 år gammel borgerkrig.

-Aung san Suu Kyi har brukt tiden sin som landets leder til forsikre om at hun er toppsjefen, men hun har i virkelighet ikke noe kontroll over landetsmilitære styrker. Så når de da gjør ting som dette så ser det da ut som om det er hennes feil, sier Leder for Burmakomiteen Audun Aagre.

Suu Kyi har ingenting å gjøre med den etniske rensingen som militæret nå holder på med, men hun har også ikke vist tegn til å forsøke å beskytte muslimene. Landets største og dominante etniske gruppe har lenge sett på Rohingya muslimene som noe som ikke hører hjemme i Myanmar. Som en del av Burmeser majoriteten er hun en av disse og står nå ifra for å miste sitt rykte som fredsikon.