Indias lange kamp for pressefrihet

I India er korrupsjon, trusler og sensur er en del av hverdagen for journalistene.

FOTO: maxpixel.freegreatpicture.

 

Sensitive emner er risikabelt 

Joar Hoel Larsen, som har jobbet som utenrikskorrespondent i NRK, forteller at personer som har søkt om innsyn gjennom RTI (rettigheter til informasjon) erfart voldsepisoder, trakassering og trusler ettersom de har søkt om opplysninger rundt følsomme temaer.

– Det er mye korrupsjon, og mange som utnytter sin stilling.

Et av temaene som er mest kjent i sammenheng med India er problematikken rundt krypskyttere i nasjonalparker. I India lever halvparten av verdens tigere. Og her ser vi at krypskyttere gjerne blir beskyttet av større makter, noe som igjen skaper en konflikt mellom pressefriheten og motstanderne som har egne investeringer.

– Flere aktivister og journalister har blitt drept, enda flere har blitt skadd og enda flere igjen har blitt truet. De har blitt brakt til taushet på en eller annen måte, fordi det er så store økonomiske og religiøse interesser involvert, legger han til.

Hvis det journalistene vil opplyse om står i strid med interesser fra motstandere blir det automatisk en risiko å ta. En av de vanligste konsekvensene av dette kan være at journalisten risikerer å miste jobben, og motta generelle trusler. I verste fall har journalister blitt drept som følger av deres arbeid innenfor en sensitiv konflikt. Gjennom hevnaksjoner fra militante og politiske grupper blir journalister et mål som resultat av informasjonen de publiserer.

 

Kampen mot myndighetene 

Indisk journalist Sudha Ramachandran har tidligere uttalt til journalen (jornalen.hioa.no) at det hender at politikere eller politiske partier har bestukket aviser til å sensurere informasjonen de opplyser om, for å ivareta egne interesser ovenfor offentligheten. Disse forholdene bekreftes også på nettsiden freedomhouse, hvor India faller inn under kategorien ”partly free”. Her blir det også bekreftet at politikken og mediebildet er preget av korrupsjon, og at reportasjer med innhold tematisert rundt religion er rutinemessig sensurert og straffet.  Så kampen mellom myndighetene og ulike aktivister er høyest relevant for dagens mediebilde i landet.

En rapport fra International Federation of journalist (IFJ) som ble gjort for et par år siden forteller at angrep mot journalister har hatt en drastisk økning den senere tiden. Og et stort problem her at saker om journalister som blir drept sjeldent får en rask rettgang, og det er avgjørende at saken blir fulgt opp fra støtteapparater for journalister for at den skal bli prioritert. Straffeforfølgelsen har altså sunket kombinert med at volden har økt. PCI (press council of India) er en organisasjon som kan be om sikkerhetstiltak fra staten, men allikevel er det ikke alltid ønskene fra organisasjonen blir oppfylt.

Utfordringene som alltid har stått sterkt i India når det kommer til pressefrihet og ytringsfrihet, spiller på det faktum at landet er komplekst og rommer så mange språk, etiske grupper og religiøse retninger. Dette flerkulturelle samfunnet gjør at den frie journalisten nærmest ikke kan unngå å møte motstand fra et eller annet hold. Det kan være alt fra politikere, statlige organer, militante grupper, ekstremister, og generelle anti-aktivister. Til tross for at India har fått et voksende medielandskap og har fremgang innenfor skrive- og lese ferdigheter, så lever journalister i landet under et konstant press.

 

Nr 136 av 180 land

Etter en vurdering som har blitt gjort av journalister uten grenser, så har India fått rangeringen 136 på World press freedom index. Listen består av 180 land, og er basert på en vurdering av pluralisme, medias uavhengighet, kvalitet på det lovlige rammeverket og sikkerhet for journalister. Når listen ble utgitt hadde Indias plassering falt 3 plasser lengre ned på listen enn tidligere, noe som er bekymringsverdig.

Se et tv-klipp fra nyhetsstasjonen NDTV, hvor kjente personligheter innenfor journalistikken diskuterer resultatet av å ha havnet som nummer 136 på World Press Freedom Index i 2017 her. 

 

Pressefrihetens fremtid 

I en artikkel som ble publisert i New York Times diskuteres det om ytringsfriheten møter enda mer motgang etter Narendra Modi ble statsminister i 2014. Blant annet har det blitt gjennomført raid mot Indias eldste tv-nyhetsstasjon NDTV, og dette er alarmene for ytringsfrihetens fremtid. Det var store spekulasjoner om raidene var en del av en vandetta mot NDTV, og kan kategoriseres som et nytt nivå av intimidering av Indias nyhetsmedier. Under Modi sitt regime har det også hendt at landets hindi språklige stasjon ble nektet å rapportere en hel dag, som straff for å ha rapportert om et sensitivt angrep på en luftbase. Dette ble sett på som et stort skritt tilbake for pressefriheten, og det har oppstått diskusjoner rundt hvorvidt statsministeren respekterer pressefriheten.

Journalister har alltid fått stor motgang av den offentlige sektor, og har dermed måtte kjempe for å bryte gjennom et vanskelig system for å få frem sine budskap i mediene. Og hvis man sammenligner mengden kritisk journalistikk i India med et land som Norge (som ligger øverst på listen over land med mest pressefrihet), så har India fremdeles en lang vei å gå.

FOTO: obamawhitehouse.archives.gov. Statsminister Modi under møtet med Obama i 2014.

 

Les også:

Drept for å ha benyttet seg av ytringsfriheten

Portrett: Joar Hoel Larsen 

India underrapportert i norske medier

India