Et intervju med Joar Hoel Larsen

Utenrikskorrespondent Joar Hoel Larsen var permittert fra NRK, da han flyttet til India i perioden 2010-2011 for å være med kona som jobbet på ambassaden. Han tok med seg deler av stillingen sin, og jobbet så å si like fullt for NRK under sitt opphold.

HØR DELER AV INTERVJUET HER

Hvordan var det å jobbe som journalist i India?  

-Det er så godt som full bevegelsesfrihet I India, selv om det finnes enkelte steder der såkalte “nasjonale geriljaer“ gjør livet ganske utrygt for type soldater, militæret og politi i ulike deler av landet. Dette er dog relativt avsidesliggende områder med liten tilgjengelighet, slik at som journalist ville det ikke være veldig naturlig å dra dit uansett.

FOTO: NRK

-Inderne lever lengre I dag enn de gjorde tidligere, og det begynner å bli vanlig at fler og fler blir pensjonert. Dette var noe jeg hadde stor glede av arbeidsmessig, avgåtte professorer og generaler og den slags, som hadde all verdens av meninger og gjerne ville diskutere både det ene og det andre. Mange I det sjiktet har fritidsproblemer og synes det er synd at de ikke lenger er så betydningsfulle, dermed blir de veldig lette å få tak i.

-At engelsk er et sentralt språk I India, gjør det også enklere å kommunisere med folk og fe. Engelsk blir forstått av de aller fleste, litt mer problematisk kan det være dersom man skal et stykke ut på landet, der befolkningen rett og slett ikke snakker noe særlig engelsk. Som utenrikskorrespondent i et annet land kan det derfor lønne seg å ha en kontaktperson, eller en såkalt “fikser“, som gjør at man kan snakke med folk på grasrota via noen som oversetter.

FOTO: Helene Schjøtt Jacobsen

Finnes det fordeler og ulemper med journalistikken I India? 

-En stor fordel i India er at pressefriheten er nokså høyt respektert I mange leirer. Det er mange engelskspråklige aviser og nyhetsmagasiner, og debattprogrammer på fjernsyn, som gjør at det er lett å få en oversikt over de temaene inderne synes er viktige.

-En av ulempene, derimot, er byråkratiets holdninger. Statsansatte, embetsverket og ellers også politisk valgte parlamentsmedlemmer er veldig lite tilgjengelig I alminnelighet, og I særdeleshet for utenlandsk presse. De er såpass kyniske at de ser ikke helt hva godt dette vil føre med seg. De få gangene jeg var I nærheten av disse menneskene, var ved norske besøk, norske utsendinger som representerer en eller annen næring som inderne kunne tenke seg å få en andel i.

Hva med den gjennomsnittlige inder som intervjuobjekt, fantes det tilfeller der folk ikke ønsket å uttale seg i frykt for konsekvenser? 

-Inderne frykter egentlig ingenting. Det kan være noen temaer som er mer sensitive enn andre, et eksempel på dette er de tidligere nevnte geriljagruppene, også kalt Naxalittene, som er lokalisert i flere av Indias delstater. Her kan nok tilfellet være slik at menneskene som bor i disse områdene vil være forsiktige, både med å kritisere Naxalittene og myndighetene, nettopp fordi de befinner seg midt i mellom barken og veden.

-Området Kashmir er også et annet sensitivt område, og spørsmålet om Kashmir skal tilhøre India eller Pakistan. Enkelte vil være forsiktige med å uttale seg rundt dette ettersom det er et veldig ømtålig tema, som har med den mest sentrale delen av sikkerhets- og utenrikspolitikken å gjøre.

FOTO: Skjermdump

-Generelt er India et veldig enkelt land å snakke med folk i. Utover det som er nevnt ovenfor, så er det veldig få temaer hvor man kan møte på problemer mellom journalist og intervjuobjekt.

Hvordan er trusselbildet for utenlandske journalister i India? Finnes det en risiko ved å jobbe som journalist der borte? 

-Hvis man, som journalist, er stasjonert der og har jobbet lenge nok med stoff og liknende, så kan risikoen være noe forhøyet, men de fleste internasjonale journalister gjør jo ikke det, ikke engang korrespondenter som har vært utplassert der noen år. Man skal jo gjerne feie over alt, og dekke alle mulige aspekter, slik at man har ikke den samme anledningen til å gå dypere inn i hvem som bestikker hvilke lokalpolitikere, som igjen kontrollerer diverse instanser for eksempel. Men det er klart, dersom en internasjonal journalist begir seg inn på dypere områder, og går opp den samme løypa som en lokal indisk journalist, så finnes det en risiko for at man trår over det som noen kan anse som truende.

-Det vil nok være en høyere terskel for drap av internasjonale individer, sannsynligheten for at det blir etterforsket er større og kan medføre at India får et dårlig omdømme. Dersom noen oppdager at en internasjonal journalist er i ferden med å avsløre noe som er pinlig eller sjokkerende, er det mye enklere for den det gjelder å utvise journalisten, eller inndra visumet.

FOTO: Goodfreephotos.com

Du har jo vært utenrikskorrespondent i blant annet Latin-Amerika og Washington i USA også. Er det store kontraster mellom disse landene og India? 

-Fattigdommen, elendigheten og mangelen på det helt elementære som rent vann og levelige boliger er uendelig mye større i India enn det er i for eksempel Peru og Bolivia. Det er fattigdom der også, men det er ikke like elendig som det er i India. Det er hundrevis av millioner i India som er lutfattige, omfanget i India er uendelig mer slående.