Våpen mot hodet

Lars Sigurd Sunnanå har jobbet tjueseks år i NRK, og videre fire år som utenriksreporter. Han har vært utplassert i Kenya i hele tre og ett halvt år, der fikk han noen uforglemmelige opplevelser, både på godt og på vondt.

Faksimile: URIX NRK

Hvordan har det vært å være journalist i Kenya, å se andres smerte?
– Det er klart det er tøft. Du kan si at, jeg fikk jo med meg en skikkelig tørke katastrofe i Afrika da jeg kom ned. Normalt når du har vært en del ute i verden og i feltet og sånt, så er du vant til ulykker og elendighet. Du kommer som regel til steder som folk har gått fra livet, men å se små unger dø rett foran øynene dine, det er tøffere enn veldig mange andre opplevelser, det må jeg si.

Marisol Grandon/Department for International Development',
Foto: Marisol Grandon/Department for International Development

Tror vi har en fordel
Videre forteller Sunnanå at han tror det hjelper å være åpen og snakke om det. Selv sier han at han har vært heldig å ikke har fått noen traumer av alvorlig karakter etter forferdelige hendelser.

– Jeg tror vi klarer å bearbeide veldig mye av det fordi vi forteller om det. Radio og fjernsyns reportere får ofte gitt utrykk for hva vi har opplev og sett på direkten.

Selv om han selv synes dette er vanskelig å håndtere, så tror han det kan være verre for fotografer.
– Bildene fester seg på netthinnen, og de får ikke snakket om dette i samme grad i sin jobb.

Når fattigdommen tar overhånd
Urix har gitt hovedstaden i Kenya, Nairobi, stempelet som ett av verdens mest utrygge byer. Utenrikskorrespondenten legger ikke skjul på at han har vært redd. Sunnanå fikk under oppholdet sitt et nært møte med kriminaliteten i landet, og opplevde det som svært uhyggelig.

– Jeg var ute og jogget en søndagsformiddag og så kommer tre ungdommer på en motorsykkel ved siden av meg. De hopper av, og plasserer en pistol til tinningen min. De får mobilen min og 70 kroner i kenyanske penger, som de da var fornøyd med. Deretter kjørte de videre. Det er klart at du ikke blir spesielt uberørt når du blir robbet på den måten, i kjent Nairobi stil.

Foto: Jonathan Alpeyrie

Han forteller at en representant fra et av de store hjelpeorganisasjonene bodde i etasjen under han, og at de hadde ikke lov til å gå ute på gatene i det hele tatt. De måtte kjøre bil, eller bli kjørt med bil.

– I en by som Nairobi med så mye elendigheter og fattigdom rett rundt svingen, så har du alltid et visst usikkerhetsmoment. Så det er klart at, skal du bo i Nairobi over tid, så vil du hele tiden ha i bakhodet at noe også kan skje deg, sier den vågale journalisten.
– Du går ikke rundt med konstant redsel, da søker du ikke en sånn jobb, presiserer Sunnanå.

 Lite sikkerhet
Som en journalist vil man raskt kunne bli et ufrivillig offer. En regner kanskje også da med at sikkerhet er høy, men der tar man feil.

Nei, altså. Beskyttelse. Du kan si at hvis vi dro inn til Mogadishu i Somalia på jobb, så leide du overnatting med Securitys, og da når vi var rundt i Mogadishu. Vi hadde en pick-up med en seks til syv mann som var tungt bevæpnet og som passet på oss når vi jobbet. Men det er stor forskjell på Nairobi og Mogadishu, la vel og merke. Hvis du beveger deg opp i grenseområdene til Somalia i Kenya, så har du straks en usikker situasjon. Der kan hva som helst skje.

Hvor viktig tenker du at det er at pressen er til stedet?
– Jeg synes det er viktig at vi har utenrikskorrespondenter over hele verden. Fordi verden nå er så knyttet sammen, du kan på en måte ikke bare sette en strek over Afrika, og si at her gidder vi ikke være. Det er viktig det som skjer i Afrika. Det gir jo en påminnelse om at hver gang vi får reportasje om immigranter eller om flyktninger over Middelhavet, så er det for en grunn. De kommer nettopp fordi det ikke går så bra med Afrika som vi håpet at det skulle. Så det som skjer i Afrika, berører oss, om ikke direkte, så i hvert fall indirekte.

Les også
Oppgave 1: Et politisk kaos
Oppgave 2: Et demokrati i utvikling
Oppgave 3: Uoppklart drap på Kenyansk redaktør
Oppgave 3: Fryktløs stemme mot regjeringen
Oppgave 3: Journalister risikerer livet
Oppgave 4: Våpen mot hodet