Moderne, religiøse, norske, muslimer

    Hvordan lever man et moderne, religiøst liv som norsk muslim? Er islam forenelig med det sekulære Norge? Har det skjedd en liberalisering av islam i Norge de siste årene? Og hva har generasjonsskiftene å si for videreføringen av islam i et stadig mer sekulært samfunn?

    Mangfoldige, vestlige samfunn består av ulike trossamfunn og livssyn som lever hånd i hånd. Norge som et sekulært samfunn har også sekulære religiøse, og de siste årene har det eksistert en større allmenn forståelse og aksept for personlig tolkning av egen tro innenfor blant annet kristendommen. Hvilket forhold har dagens unge muslimer til egen tro, er det mulig å være en sekulær muslim, og når har man forlatt troen sin?

    Imam og leder i muslimsk union i Agder, Akmal Ali tror det er en pågående liberalisering av religion i Norge

    Samfunnet legger et stort press på religionen

    Leder i Muslimsk Union i Agder, Akmal Ali, forteller at unge muslimer i Norge

    blir utsatt for press fra samfunnet, men at det i stor grad handler om å ha nok kunnskap om religionen sin til å stå imot.

    -Jeg tror at de med lite kunnskap om islam har større sjanse for å la seg presse. Andregenerasjonsmuslimer som har blitt ordentlig kjent med religionen gjennom foreldrene sine, er dessuten mer tolerante ovenfor andres tro og sikre i sin egen. Samtidig må jeg poengtere at man kan ha et sterkt trosforhold tross mindre kunnskap om religionen.

    Ali forteller at da han kom til Norge som 19-åring hadde han en fordel når det kom til å takle presset fra en annen kultur fordi han hadde nok kunnskap om islam til å vite hvor grensene hans gikk og være tydelig på det.

    -Jeg gikk på en folkehøyskole i Bergen hvor vi hadde folkedans som obligatorisk fag. Her måtte vi danse sammen i par. Jeg fikk 27 timer fravær fordi jeg nektet å være med på faget, men det er et viktig prinsipp for meg å ikke ta i en fremmed kvinne, sier Ali.

    -Fra religionens side finnes det ingen sekulær form for islam

    -Unge muslimer i Norge, både de som kommer til landet som flyktninger, og de som er andre eller tredjegenerasjonsinnvandrere av muslimske foreldre, blir nok utsatt for mye press. Blant annet er festing en veldig vanlig del av ungdomslivet. Ungdommer som lar seg inspirere av populærkultur, har kjendiser som forbilder, og lever et liv med festing og drikking, kan fortsatt kalle seg muslimer, men lever i følge Gud et syndig liv. Fra religionens side finnes det ingen sekulær form for islam, sier Ali.

    Elias Tchaba tror at folk i 2017 bryr seg litt mindre om hva andre tror på

    Kristiansand-rapper, Elias Tchaba, forteller på bakgrunn av sin egen oppvekst i Vennesla, at det på visse områder kan være vanskelig å føle seg hundre prosent komfortabel som muslim i Norge. Selv kom han til Norge som syv-åring med bakgrunn fra Libanon og Palestina.

    -I et samfunn hvor de fleste er etnisk norske, med kristen bakgrunn, kan det oppleves som ”flaut” å være muslim og komme fra en helt annen kultur. Det er mulig det har forandret seg, og jeg tror det varierer veldig. Heldigvis finnes det arenaer for de religiøse å samles på, men generelt sett så tror jeg at folk i 2017 bryr seg litt mindre om hva andre tror på, tross det at fremmedfrykten fortsatt er tilstede hos enkelte, sier 23-åringen. Han opplyser om at han i dag ikke praktiserer religion noe særlig lengre.

    En pågående liberalisering av islam

    Akmal Ali forteller at han tror det har skjedd en liberalisering av religion i Norge de siste årene.

    -Det er en naturlig del av generasjonsskiftene at det skjer endringer. I vesten er det en pågående religiøs utvikling. Det har en psykologisk sammenheng, hvor verdier som likestilling, menneskerett og forståelse blir lagt vekt på. Religiøse tilpasser seg også kulturen og samfunnet de lever i. I Bosnia har jeg for eksempel hørt om flere tilfeller hvor muslimske kvinner har giftet seg med kristne menn, noe som egentlig ikke er tillatt i islam. Det er også vanlig at bosniske muslimer drikker alkohol. Samfunnsendringer åpner for mer nyanserte tolkninger av religion.

    -Det er heller ikke til å unngå at alle praktiserer religion på bakgrunn av sin egen identitet, legger han til.

    Les også:  

    Hvor går grensen for om man kan kalle seg sekulær religiøs? 

     

    Hasan Omar (23) studerer historie ved UiA. Han tror det er flere i dag som praktiserer islam på sin egen måte.

    -Jeg tror det er flere i dag som praktiserer islam på sin egen måte

    Hasan Omar er 23 år og studerer historie ved Universitetet i Agder.

    Han forteller at han har foreldre og to eldre søstre som er religiøse, og en storebror som ikke er religiøs. Selv gikk han på helgeskole i moskeen fram til han var tolv år gammel.

    -Lillebroren min er som meg, og har kanskje et litt mer distansert forhold til religionen. Jeg har et åpent forhold til religion. I dag er jeg litt usikker på hvor jeg står  trosmessig. Det kan hende jeg kunne blitt overtalt til å bli religiøs igjen, men da ville jeg ha vært troende på min egen måte. Islam er ganske gammeldags. Jeg tror det er flere i dag som praktiserer islam på sin egen måte.

    -Jeg lever nok et mer utforskende og liberalt liv enn foreldrene mine, blant annet fordi jeg har vokst opp med to kulturer. Jeg prøvde å faste en gang for to år siden under ramadan, men sprakk etter to dager, ler 23-åringen.

    -Jeg tror det er bra med liberalisering av tro. Hvis man skal følge faste rammer hele tiden, står man i fare for å ta del i en dømmende kultur. Vi som er andregenerasjonsinnvandrere av muslimske foreldre, er vant til et mangfold av venner og medstudenter. Jeg synes aksept og respekt for andres livssyn er veldig viktig. Jeg tror for eksempel at man kan være muslim og samtidig respektere at noen lever homofilt. Søstrene mine er et godt eksempel på en mer liberalisert islam. De er opptatte av at folk skal få leve som de ønsker. Jeg håper at det fortsetter å være en tendens i generasjonene fremover.

    -Jeg tror ikke religionen vil forsvinne i det sekulære samfunnet, men jeg tror at folk kan finne egne versjoner av å være muslimer og kristne på. Det gjør nok hverdagen litt lettere for mange, avslutter han.

    -Jeg vil at mine barn skal ta sine egne beslutninger i livet. Jeg skal ikke presse dem.

    26 år gamle Ahmed Abdullahi Isman studerer Interkulturell kommunikasjon i Kristiansand. Han kom til Norge fra Somalia som 10-åring, og vokste opp i Jørpeland utenfor Stavanger.

    Isman forteller at han identifiserer seg som moderat muslim, men at han i likhet med mange unge muslimer i Norge praktiserer religionen på en litt annen måte enn foreldregenerasjonen, som har vokst opp i et mer religiøst samfunn.

    -Man burde be fem ganger om dagen, men det er ikke alltid jeg får det til. Jeg kan få dårlig samvittighet hvis jeg ikke har hatt muligheten til det. Jeg mener at man burde praktisere det man sier at man er, men det er bare Gud som kan dømme hvem som er en god eller dårlig muslim. Selv om en kan lese koranen betyr ikke det at man er en bedre muslim, sier han.

    Ahmed Abdullahi Isman (26) forteller at det hender at han tar en øl hvis han er på fest med venner, men han prøver også å be fem ganger om dagen.

    Han forteller at det å tilhøre to kulturer har hatt påvirkning på han.

    -Jeg har jo flere norske venner som ikke er religiøse. På den måten er det ikke alltid like lett å praktisere troen min.

    -Man separerer gjerne venner som er religiøse fra de ikke-religiøse. Jeg prøver å unngå det, men det hender at jeg tar en øl hvis jeg er på en stor fest. Det norske samfunnet påvirker muslimer også. Man er en del av et samfunn der det er vanlig å feste og drikke. Jeg tror det er mange muslimer som drikker alkohol og drar på fest. Selvfølgelig blir man utsatt for press noen ganger, men jeg vet å si nei dersom noe ikke passer meg.

    Isman tror ikke det er rom for en egen tolkning av islam, på samme måte som det har blitt i enkelte kristne miljøer. Han poengterer derimot at det er opp til hver enkelt hvordan man lever livet sitt.

    -Jeg vil at mine barn skal ta sine egne beslutninger i livet. Jeg skal ikke presse dem, sier han.

    -Jeg lever slik jeg føler er riktig innen islam, men også for meg selv personlig

    Gina Nawaz er en 34 år gammel kvinne som er født og oppvokst i Norge med foreldre fra Pakistan. Hun er masterstudent ved Universitetet i Agder innen kultur, etikk og religion, og jobber som miljøterapeut i kommunen.

    -Jeg identifiserer meg som en praktiserende muslim, og lever slik jeg føler er riktig innen islam, men også for meg selv personlig. Jeg prøver å gjøre mitt beste, selv om jeg ikke går regelmessig i moskeen, og heller ikke ber fem ganger om dagen. Troen min er nok veldig privat. Jeg ber og leser koranen hjemme.

    Som andregenerasjonsinnvandrer av muslimske foreldre, er hennes religiøse liv annerledes enn foreldrenes. Hun forteller at hun ikke ber fem ganger om dagen, slik som foreldrene gjør, men at det er noe hun forsøker å gjøre. Nawaz legger til at det er viktig for henne å lære barna sine både og be og å lese koranen, og å kjenne begge kulturene de har tilhørighet til.

    -Jeg er andregenerasjonsmuslim. Vi er troende på en annen måte enn foreldrene våre.  Vi har en litt mer privat måte å være religiøse på. Jeg vil heller lese koranen selv med oversettelse slik at jeg forstår hva som egentlig blir sagt, enn å føle at jeg er nødt til å rådføre meg med en lærd dersom det er noe jeg lurer på.

    -Troen min betyr mye for meg og jeg synes det er viktig at barna mine får et godt forhold til troen sin. Samtidig lærer jeg dem å leve med et ben i hver kultur, slik jeg selv har gjort. Jeg tror de neste generasjonene med muslimer kommer til å ha en mer privat tro. Religion overføres til kommende generasjoner med vekt på kjærlighet og gode eksempler fra profetens liv. En god troende må derfor først og fremst være et godt medmenneske, og forsøke å følge profeten og profetens etikk og moral. Måten å være religiøs på endrer seg over tid. Jeg tror det kommer med mange positive utviklinger. For eksempel tror jeg det vil utvikles en større aksept blant norske muslimer. Jeg tror ikke at generasjonsskifter trenger å føre til at barna våre bryter med troen, men at religionen blir en mer privat del av livene deres.