– Jeg hadde min rebelltid da jeg ble døpt

    Camilla er mormoner, det vil si å være medlem av Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige.

    Det lukter kaffe i rommet. Med beinene i kryss oppe i stolen sitter Camilla Kaspara Vige (24) og sipper av drikken sin.

    – De i kirken min var litt skeptiske til meg en periode når jeg fikk jobb på kafé. Vi skal jo egentlig ikke drikke kaffe, men jeg må jo ha en jobb tenker jeg, forteller Camilla mens hun ler litt.

    Camilla er mormoner. Hun forklarer at de er kristne, men at de i tillegg til å tro på bibelen har en bok til som heter mormonens bok, og at de tror på levende profeter i dag.

    – Selv mener jeg at min tro har gitt meg verdier i forhold til valgene jeg tar. Kirken har noen sett med leveregler, gjennom å etterleve dem har jeg funnet ut at det faktisk er en livsstil jeg vil ha.

    Mens kirken har et syn på at man ikke skal drikke kaffe, så har Camilla valgt å ikke følge akkurat den reglen. Er man en aktiv mormoner så følger man levereglene som kirken har, forklarer hun. Selv verken drikker, røyker eller banner hun.

    – Det var litt vanskeligere når jeg var yngre. Jeg drakk jo ikke, men dro på fester hvor jeg ble tilbydd alkohol.

    Gode venner gjorde situasjonen lettere og hun har i senere tid blitt mye mer sikker på seg selv og sine valg. Vennene til Camilla er stort sett ikke religiøse.

    – Vennene mine var veldig positive og nysgjerrige. De var vennene mine uansett og godtok meg for den jeg er uten eller med religionen min, Camilla smiler og legger til at de passet på henne.

    Camilla vokste ikke opp som mormoner, men konverterte når hun var 13. Faren er ikke religiøs, men moren var det selv om hun ikke var praktiserende før Camilla dro henne opp om morgningen fordi hun ville i kirken.

    – Jeg hadde min rebelltid da jeg gikk for å bli døpt, sier hun mens hun ler og bytter tilfreds stilling i stolen så kaffen skvulper i koppen.

    Selv om faren og bestemoren var litt skeptiske til hvorfor Camilla skulle bli en aktiv mormoner så var det noe Camilla bare ville. Det var et samhold mellom de som var medlem i kirken som hun også ville komme inn i.

    Nå er Camilla aktiv i kirken sin som både oversetter nesten hver søndag for de engelskspråklige og hun har reist som misjonær til Danmark i ett og et halvt år. I hverdagen forklarer hun at hun prøver å leve en livsstil i tråd med hva religionen forteller henne, hun forsøker å lese skriftene hver dag når hun får tid og hun ber flere ganger om dagen.

    – Man kan be om alt mulig. Jeg ber for motivasjon, for hjelp, for trygghet. Minst en gang om dagen ber jeg hvor jeg passer på å bare takke for alt jeg har fått.