Offiseren fra Irak

Aziz Masin kjempet som offiser ved frontlinjen i krigen mellom Iran og Irak på 80- tallet. Han forteller om sine opplevelser og historier fra krigen.

Masin er ofte i den katolske kirken i Kristiansand. Jeg møter ham i murbygget bak kirken. Han smiler til meg fra andre etasje og roper at han skal komme ned for å åpne. Han bruker en stokk som han støtter seg på til å åpne døren.

Masin er tidligere offiser fra Irak. Han kriget under Irak-Iran-Krigen på 80-tallet. Han setter seg ned ved et bord. Med et smil om munnen spør han meg om jeg vil ha kaffe. Han starter å fortelle om sin katolske tro og hvorfor den er så viktig for ham. Masin er født i 1962, han har alltid vært religiøs, men tok ikke troen like sterkt før han flyttet til Norge.

Ønsket å bli pilot

Aziz Masin fra Irak, Foto: Cathrine Haugen Wroldsen

Han startet på militærskolen ved universitetet i Irak i 1982. Han forteller at han måtte gjennom mange tester for å kunne bli akseptert, akkurat sånn som vi har det i Norge nå. Han ville opprinnelig bli pilot, men legene sa noe var galt med nesen hans, og at de ikke kunne aksepterte han.

-Jeg fikk ikke bli pilot selv om jeg ønsket det. Jeg tror det er på grunn av at de ikke ønsket en kristen pilot.

Masin forklarer videre at luftforsvaret ikke ønsket kristne piloter. På den tiden gikk det rykter om at de ikke ønsket piloter med slik bakgrunn på grunn av at noen hadde sabotert fly.

Masin er kaldeisk og praktiserte troen lite i Irak i forhold til Norge.

-Da jeg bodde i Irak pratet jeg ikke om religion. Vi var redde og forsiktige på hva slags bønnetegn vi gjorde foran andre. Nå som jeg bor i Norge er jeg trygg og fri til å gjøre det jeg ønsker, forklarer han.

Offiser i Irak

«Å være offiser betyr at en får trygghet, eiendom, og rikdom»

Masin ble tatt ut som offiser til frontlinjen mot Iran i 1982. Det var to år etter krigen mellom Irak og Iran startet. Han var i krigen i to år før han ble skadet i en skuddveksling og havnet på sykehuset. Han forteller at han hadde livvakter og private biler som fraktet han rundt. Han dro aldri et sted alene og ble betraktet som en kongelig. Han var selv venn av Saddam Hussein og fikk boligen sin og biler dekket av staten.

-Da jeg flyttet fra Irak var jeg løytnant. Hvis jeg fortsatt hadde vært det kunne ikke du ha sittet med meg nå, ler han høyt. Masin var såpass høyt oppe i systemet at hans livvakter ikke ville sluppet oss innpå ham.

Irak-Iran-Krigen

«Når en er i militæret føler en at en er en viktig person i samfunnet. Du får makt som du ikke er vant til. Hvis folk ikke hørte på meg, skremte jeg dem litt for å vise hvem som var sjefen»

Masin tar fram sin venstre arm og viser tommelen. Tommelen bruker han til å illustrere en kniv som skjærer over halsen. Slik betyr det når noen sier nei, det betyr død. Henrettelse. Hvis du nektet verneplikt, så brøt du loven. En havnet i fengsel. Det var et tegn på at du var feig og at en måtte henrettes.

-Det var i 1984 det skjedde. Det var mange mennesker i krigsområdet, en kunne ikke si antallet. Det var kanskje ti, tjue eller femti tusen soldater. Blant alle disse returnerte det kanskje bare en to, tre stykker. Taktikken vår var å gå så langt frem på fronten som var mulig og deretter grave en skyttergrav. Jeg hadde med meg 15 soldater som lå 200 – 300 meter fra de iranske soldatene. Sjansene for å overleve fra minimale.

«Jeg reiste meg opp fra skyttergraven og begynte å skyte som Rambo»

-Etter at jeg reiste meg opp advarte mine soldater om snikskyttere som kunne siktet på meg og skutt meg ned.

-De iranske soldatene tok deretter i bruk tanks for å komme frem mot vår skyttergrav. Vi prøvde å flykte, men det regnet bomber rundt oss, vi kom oss ingen vei. Plutselig hørte vi et smell. Da jeg våknet opp så jeg mange døde mennesker rundt meg i det noen av mine soldater dro meg i sikkerhet.

” Jeg var skada og truffet av bombe på venstre side, både arm og bein.”

Masin ble senere erklært ikke tjenestedyktig, og kom til Norge i 1998.

-Hvordan skal en leve etter krigen? Det er vanskelig å prate om hvordan det var å bli skutt ned. Jeg er glad i militæret, selv om jeg fortsatt har traumer og sliter med tanker etter krigen, forteller Masin.

Han har senere oppsøkt prester etter krigen for å få tilgivelse for alle sine handlinger.

«Jeg vil bare få tilgivelse for at jeg skal være en god person»

Han er nå daglig i den katolske kirken i Kristiansand hvor han hjelper til der det trengs i styret og blant medlemmene.

-En må gjøre som Jesus gjorde å bøye seg for sine disipler, det betyr at en må være beskjeden i hjertet. Når jeg ser du blir glad, blir jeg glad, avslutter Masin.