Hvordan gjøre skilsmissen best mulig for barna

    I følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var det i 2016, 9 345 skilsmisser og 10 842 separasjoner. Hvordan oppleves skilsmisser av barn og hva kan man gjøre dersom det oppstår konflikter i en skilsmisse? Familievernkontoret i Kristiansand kan være til stor hjelp for de som synes det er vanskelig å løse opp selv.

    Illustrasjonsfoto. Foto: Pixabay.

    Familieterapeut og mekler hos Familievernkontoret i Kristiansand, Tom Åge Besteland, jobber mye med parterapi og samarbeid med barn gjennom separasjon og skilsmisser. Det er ikke alle som ønsker å ta barna med når det skal mekles ansvar og bosted etter en separasjon, men det blir bare mer og mer vanlig. Hos Familievernkontoret har de krav om å ha 500 konsultasjoner i året og nesten hele 40% av disse er meklinger. De ønsker at barn skal være med på mekling, så å invitere barn ned i skolealder, ca 7 år, har de gjort i noen år nå.
    – Det er to hovedgrunner til at barn er med på mekling, den første er for at barnet skal få et sted å fortelle om hvordan de har det til en nøytral person. Den andre grunnen er at barna skal få si hva de ønsker og tenker, forteller Besteland.

    Lar barna si det de ønsker
    “Barn i mekling” (BIM) er en meklingsmodell som bare blir mer og mer tatt i bruk av familieterapeuter i Norge og dette fordi det gir gode resultater. Dette er en metode som går ut på at mekleren på familiekontoret snakker med barna alene og så med foreldrene alene.
    – Når vi bruker BIM-metoden, så er vi veldig nøye på at vi kun forteller videre til foreldrene, det barna ønsker at vi skal si videre. På slutten av samtalen skriver vi ned det barna ønsker at vi skal si videre til foreldrene, men utenom det har vi taushetsplikt, sier terapaut Besteland.

    Han har også erfart at barn er utrolig hensynsfulle overfor foreldrene, nesten for hensynsfulle noen ganger. Det barna ofte snakker om er at de vil at mamma og pappa skal slutte å krangle og heller oppføre seg normalt. Så er det også noen som snakker om rettferdighet. Det er ikke så ofte barna sier saker som foreldrene blir satt ut av. Barna skåner ofte foreldrene, fordi de ikke vil såre dem.

    Vanskelig å fordele
    Problemer som går igjen når man skal fordele boforhold er ofte at mange ønsker at det skal være 50/50, men det kan jo være problematisk, kanskje spesielt for veldig små barn.
    – Det er noen barn som sier at 50/50 er greit, for det er mest rettferdig. Det er viktig for dem. Ungdommer er mer opptatt av hvor vennene deres er, så dersom mor og far bor langt i fra hverandre, så er det litt vanskeligere med 50/50. Dess eldre de blir, dess viktigere er det hvor vennene deres er, forteller han.

    Familievernkontoret opplever oftest at folk har 50/50 ordninger, i hvertfall de som har barn i skolealder. Denne ordningen fungerer bra dersom foreldrene er venner og bor i nærheten av hverandre, ellers kan det bli litt vanskeligere.

    Hvordan oppføre seg best mulig
    Et viktig råd vi gir foreldre dersom de spør er at de helst skal unngå å krangle foran barna og heller ikke snakke stygt om hverandre i barnas nærvær. Dette er noe barn ofte tar opp selv, at er viktig for dem. Barn merker spenningen mellom foreldrene utrolig godt, også de aller minste.
    – Der det har vært mye krangling, sier ofte barna at de skulle ønske at foreldrene bare oppfører seg normalt. At de sier hei til hverandre, at de ikke prøver å unngå hverandre og ikke snur seg bort når de ser hverandre.

    Det er heller ikke lurt å la barn fungere som budbringere, at de må overlevere beskjeder mellom mor og far.

    En siste utvei
    Dersom foreldre har store problemer med samarbeid, prøver Familievernkontoret å tilby de flere samtaler. De prøver også å snakke mer med barna dersom det er behov. I de sakene som er verst, der foreldre krangler mye over lengre tid og barna får symptomer på kranglinga, der har de egne tilbud både gjennom mekling og kurs. Dette er når vanlige metoder ikke fungerer.
    – Vi har også noe som heter høykonfliktsgrupper, der barnevernet henvender seg til oss, for at vi skal driver grupper med foreldrene og barna. Kriterier for å bli med på dette er som regel at konflikten skal ha vart i mer enn to år og at andre ting skal være prøvd. Da har de fleste vært i tingretten, barnevernet skal ha vært involvert, ofte har barna symptomer.

    Disse gruppene har de to ganger i året, en gang om våren og en gang om høsten. Selve gruppen er åtte ganger, så er det litt forarbeid og etterarbeid.
    – Store konflikter over tid, er veldig belastende for barna, men heldigvis ser dette opplegget ut til å fungere, det er åttende gangen vi har dette hos oss nå, forteller Besteland.

    Går som regel bra
    – Dersom man som foreldre skiller seg, men likevel klarer å samarbeide bra og beholde en vennskapelig tone, så vil barna klare seg veldig bra viser forskning. Ofte er foreldre som går fra hverandre veldig bekymret for barna sine, de prøver hardt for å holde sammen, men ser at det ikke går, så da kan det være betryggende for dem å vite at de aller fleste barn klarer seg fint. Visst de ikke klarer å samarbeide og det blir skikkelig krig, da får barna symptomer og får det vanskelig, sier familieterapeuten.