Meningsløs feiring?

For mange er russetiden det sikreste vårtegnet. Når sola for første gang skimter med sin eksistens, som regel i slutten av april, flokker det seg tusenvis av rød- og blåkledde ungdommer i snekkerbukse eller heldekkende dresser, for å feire slutten av et utdanningsløp de enda ikke har bestått. Gjennomvåte av øl samler de seg i busser og biler, og fester natten gjennom før de igjen samles, denne gangen på skolen for å analysere Sult av Knut Hamsun for fjerde gang.

Det er kanskje kjedelig å lytte til den eldre generasjonen mens de bruker den energien de har igjen fra dagens kontorjobb, til å klage over hvor mye penger og verdifull lesetid denne ungdomsgjengen sløser bort på de de mener er helt meningsløs feiring.

Men for mange ungdommer blir april og mai måned, på tampen av deres 13-årige lange skolegang, en altoppslukende atmosfære av fest og fyll. Allerede før skoledagen er omme omhandler verden seg rundt når ølsalget stenger, og om når og hvor de skal møtes for kvelden og natten.

For de av oss som bor i ett tettbygget strøk rett ved UiA og dermed også KKG, så har den høye musikken fra rullende russebusser blitt en fast, men ustabil vekkerklokke en eller annen gang i løpet av natten.

I det klagende landet vi bor i – uansett hvor heldige vi nå er – så er russetiden, som konsept, ett årlig tema for kritikk på internett, enten det handler om det store pengeforbruket eller om de unges drikkekultur som visstnok er ute av kontroll. I Norge i dag har vi heldigvis ytringsfrihet, men ikke ytringsplikt.

Kan det tenkes at dagens mellom- og toppledere ville utnyttet de samme ressursene under sin russetid – i likhet som dagens russ – om de hadde den samme økonomiske livsstilen og teknologien vi har i dag?

Attenåringer endres nemlig ikke så mye – men det gjør samfunnet!

De kalles «generasjon prestasjon’’, og dette ikke uten grunn. Uten forvarsel opplever de press fra flere hånd. Stadig høyere krav for videreutdanning og overivrige treningsforeldre som vil utvikle den neste store langrennsstjernen. Det er ikke rart at mange opplever et enormt press ved starten av voksenlivet. Er denne gjengen produkter av en prestasjonsgenerasjon vi er i ferd med å miste kontrollen over?

Budsjettene på enkelt av russebussene kan ligge godt over en alminnelig norsk årslønn, og selv om en del av ungdommene kan ta seg vann over hodet i løpet av disse ukene, så er de i bunn og grunn kun en gjeng nylig myndige ungdommer som gleder seg til å forlate byen de har oppholdt seg kontinuerlig i en fjerdedel av livet sitt.

Vi må gi russen disse ukene. Uansett hvor mye penger de bruker på unødvendige klær og alkohol, så er det nødvendig å tenke på at det faktisk ikke direkte går ut over noen av oss. Likevel bør vi oppfordre til ett moderat alkoholinntak, så vel som en god gjennomføring av den videregående opplæringen, men dette hjelper den nye fraværgrensa oss heldigvis med.