Studenter deler sine historier om psykisk helse

    Camilla og Oda deler sine historier om hvordan det er å være student med psykiske lidelser.

    Jeg møter Camilla Olsen (33) ved Universitetet i Agder. Hun har nettopp vært på bacheloravslutning med klassen. Til høsten har hun planer om å begynne på master. Det er mange i klassen til Camilla som ikke vet at hun gjennom hele studietiden har slitt og kjempet mot angst.

    -Jeg har hatt angst i flere år og fikk diagnosen for tre år siden. Problemene har vart lengre enn det. Det begynte gradvis, men ble etterhvert så ille at det påvirket hverdagen min i stor grad. Jeg hadde ofte en trykkende følelse i brystet og var mye svimmel. Jeg skjønte ikke at det var angst. I tillegg ble jeg oftere syk og ble på et tidspunkt innlagt med diverse infeksjoner som følge av angsten.

    Olsen forteller at hun var i arbeid da angsten oppsto. Problemene ble til slutt så store at hun måtte sykemelde seg. Da valget sto mellom å være sykemeldt eller studere, valgte hun studiene. Angsten har gitt Olsen flere utfordringer i studietiden, og hun vært sykemeldt på flere eksamener.

    – Det har vært vanskelig å forklare fraværet, og jeg har ofte gruet meg til å forklare hvorfor jeg for eksempel var borte fra en eksamen. Jeg har ofte følt at jeg må finne på unnskyldninger, og at alles øyne er rettet på meg selv om det ikke er slik. Det er vanskeligere å forklare, fordi angst ikke er synlig. Om man for eksempel brekker et bein så er det en skade alle kan se.

    Olsen forteller videre at angsten er verst i eksamensperiodene.

    –  Da sitter jeg med en konstant følelse av stress i kroppen.

    Hjelp fra SIA Helse
    Olsen tok kontakt med Studentskipnanden i Agder (SiA) etter råd fra fastlegen da hun begynte å studere. SiA har en helseavdeling som hjelper studenter med alle psykiske helseproblemer. SiA Helse ga Olsen viktig informasjon og gode råd.

    – Om jeg ikke hadde fått den støtten av SiA Helse den første tiden, tror jeg ikke at jeg ville sittet her i dag med en bachelorgrad.

    Camilla Olsen bestemte seg for å slutte på antidepressive medisiner. FOTO: Krister Kvinlaug

    Olsen besøkte SiA Helse jevnlig det første året og følte seg alltid velkommen. Hun forteller at det i utgangspunktet er ment som et begynnende tilbud, og at man må søke videre hjelp dersom problemene vedvarer.

    Medikamenter
    Som mange andre i lignende situasjon gikk også Olsen på antidepressive medisiner.

    – Jeg gikk på antidepressive i ett år. På en måte fungerer det, men humøret blir veldig flatt. Man får verken oppturene eller nedturene og jeg ble mer likegyldig. Jeg hadde fortsatt den stressende angstfølelsen, men jeg brydde meg mindre om den.

    Hun valgte å slutte på antidepressive av hensyn til sin sønn.

    – Jeg synes det er viktig å ta del i livet på godt og vondt fremfor å være likegyldig.

    Olsen ønsket å finne et alternativ til medisiner, og ville derfor søke profesjonell hjelp. Ventelisten på behandling i Kristiansand kan være lang dersom tilstanden ikke er akutt. Hun måtte derfor lete etter andre muligheter. Olsens fastlege fant et tilbud i regi av kommunen som heter kurs i belastningsmestring.

    – Belastningsmestring handler om å ta tak i tankene og kontrollere dem. Prøve å tenke annerledes og få tankene ned på papir for å evaluere hva man tenker og hvorfor. Tankene kan for eksempel være negativitet knyttet til eksamen eller tanker om at man ikke er god nok.

    Camilla Olsen kjemper en daglig kamp mot angst. FOTO: Krister Kvinlaug

    Hun har gått på kurs i belastningsmestring siden januar og har hatt ukentlige møter frem til mai. Hun har hatt bra utbytte av kurset, men påpeker at hun ikke har friskmeldt seg selv. Olsen ønsker også å informere om at det finnes et lignende kurs som heter kurs i depresjonsmestring.

    Sosialt liv
    Angsten har også hatt stor påvirkning på den sosiale delen av studiene.

    – Første halvår i studiet følte jeg at angsten ødela mye for det sosiale. Jeg er eldre enn mange andre i klassen og da er det naturlig at jeg ikke er med på like mye som de andre, men første halvår var jeg ikke med på noenting. Jeg hadde rett og slett ikke overskudd. Jeg gikk for eksempel glipp av fadderuken og starten på studiet. Da er det vanskelig å komme inn i etablerte sosiale grupper.

    Det sosiale aspektet har blitt bedre det siste året av studiene og Olsen snakker varmt om klassen og vennene hun har fått under studiene.

    Vurderte å slutte
    Det at Olsen klarte å fullføre en bachelorgrad med gode nok karakterer til å søke seg videre på master, gir henne drivkraft til å fortsette studiene. Men historien kunne fort vært en annen.

    – Jeg har vært nære å slutte mange ganger. Fordi studiehverdagen og spesielt eksamenstiden innimellom har vært så overveldende at jeg flere ganger har tenkt at det beste for meg er å slutte.

    Når angsten holder henne tilbake har det vært motivasjonen for å mestre som får henne til å fortsette studiene.
    – Det har vært mestring som i bunn og grunn har holdt meg oppe gjennom studietiden. Det og et godt samarbeid med fastlegen, avslutter Olsen.

     

    «Oda» sliter med depresjon og angst
    Det er en varm sommerdag i Kristiansand. «Oda» har nettopp hatt eksamen. Jeg møter henne ved hovedinngangen til UiA. «Oda» ønsker å dele sin historie, men vil være anonym av hensyn til familien. Som så mange andre med psykiske problemer, er det helt umulig for meg å se at noe er galt med «Oda». Hun ser ut som en helt vanlig person og jeg kunne aldri ha gjettet at «Oda» har vært deprimert hele livet. Hun studerer økonomi og administrasjon. Hun ønsker å fullføre bachelorgraden på tre år, til tross for depresjon og angst.

    Hun forberedte seg i langt tid før hun begynte på studiene, og fikk hjelp av både psykolog NAV.

    – Jeg fikk hjelp av NAV i form av et tilbud de kaller for «studie med støtte». Det vil si at det er en kontaktperson på skolen som hjelper og støtter meg hele tiden. Jeg møter kontaktpersonen en gang i uken. Dersom det er noe jeg trenger hjelp med, ordner hun det.

    «Oda» har fått tilrettelagt flere deler av eksamen. Hun får blant annet ti minutter ekstra med tid per time under eksamen. Hun slipper å sitte i rom med mange mennesker, som for eksempel i en gymsal. Grunnen til dette er at hun mister konsentrasjonen og får angst når det er mye som skjer rundt henne.

    «Oda» kjemper daglig mot depresjon og angst. FOTO: Krister Kvinlaug

    Angst, konsentrasjonsvansker og tretthet
    Hun beskriver angsten på følgende måte.

    – Det begynner med at jeg blir nummen i hendene. Deretter går det oppover armene, og føttene føles ut som de sovner. Det slår også ut på astmaen og jeg blir veldig kortpustet. Jeg sitter veldig ofte hele eksamen, nummen i hendene og på grensen til angstanfall.

    «Oda» har lært teknikker som gjør at hun klarer å holde kontroll slik at det aldri utvikler seg til fullt angstanfall på skolen.

    Som følge av depresjonen, har hun konsentrasjonsvansker. «Oda» sliter med å få med seg det hun leser og har store problemer med muntlige fremføringer. Tretthet og generelt lavt energinivå er også et problem.

    – Jeg har bare 25 prosent av en frisk persons energinivå og har redusert hukommelse. Jeg må kjempe ekstra for å klare det folk flest tar for gitt.

    «Oda» sier at problemene stammer fra barndommen.

    – Jeg har en irrasjonell frykt for å få kjeft. I dårlige perioder ser jeg for meg at alle kommer for å kjefte på meg.

    Ingen medikamenter
    – Før jeg fikk hjelp, var jeg så deprimert at jeg gikk inn i en slags «zombie-tilstand». Jeg følte ingenting.

    Følelsene kom tilbake da hun begynte på behandling.

    – Jeg ønsket ikke medisiner da følelsene kom tilbake. Da ville jeg gått tilbake til «zombie-tilstanden». Jeg vil heller kjenne hva som trigger depresjonen min og ta tak i det enn å bare drifte gjennom hverdagen.

    Teknikker for håndtering av psykiske problemer

    Jeg spør «Oda» om hun har noen råd til andre som sliter med lignende problemer. Hun kommer med følgende tips.

    – Snakk med folk og skriv. Har jeg en dårlig dag, setter jeg med ned og skriver. Skriv ned tankene. Få det ut. Om det er personer det er relatert til, formulerer jeg det som et brev til den personen. Brevet blir selvsagt ikke sendt, men det å få ut tankene hjelper.

    Hjelp å få
    For studenter på UIA finnes det flere hjelpetilbud når det gjelder psykisk helse. SIA Helse opplever økt pågang fra studenter som strever på ulikt vis. En annen som også stiller opp for studentene er Hans Jørgen Wennesland, som er studentprest på UIA i Kristiansand og Grimstad. Han forteller at stadig flere studenter ønsker noen å snakke med. 

    – Flere vet om tilbudet og det å snakke om psykisk helse er mer alminneliggjort nå enn det var for bare få år siden. Terskelen for å ta kontakt og snakke om ting man før kanskje ikke ville dele, har blitt lavere. Grunnen nok at flere har stått frem i medier og fortalt om problemene sine og hvordan de har fått hjelp.

    En samtale hos studentpresten er noe mange kanskje vil tro er et tilbud for religiøse, det kan Wennesland kontant avvise.

    – En del av studentene som kommer til meg er henvist fra SIA helse, og hvem de er varierer veldig. Jeg gjør alltid studenter oppmerksom på at jeg er studentprest og gir dem valget om de vil prate med meg. I de aller fleste tilfeller går det greit. Religion og tro snakker jeg kun om dersom det er greit for studenten.

    Hans Wennesland tar imot alle studenter som ønsker en samtalepartner. FOTO: Krister Kvinlaug

    Årsaken til å ta kontakt med Wennesland eller SIA helse kan være mange.
    – Mennesker som kommer til oss lider av forskjellige årsaker. Noen har angst, depresjon eller vanskelige relasjoner med for eksempel foreldre. Andre sliter med ensomhet.

    Sosiale medier kan skape problemer
    Wennesland har lagt merke til en ny trend de siste årene.

    – Folk har så store forventninger til seg selv. De forventer å være perfekt og faller gjennom i forhold til sitt eget bilde. Det kan være veldig tungt for mange.

    Han mener sosiale medier kan være medvirkende til at folk ofte har et urealistisk oppfattelse av hvordan livet er.

    – Alle presenterer glansbildet av seg selv, da tror man det er det vanlige. Selv om man innerst inne vet at livet ikke er slik bak bildet, så kan man bli lurt til å tro at alle andre er bedre enn seg selv.

    Det stilles også flere krav til oss mennesker nå enn før, mener Wennesland.

    – Krav om faglige prestasjoner. Krav på sosiale områder, man skal for eksempel ha en bred sosial omgangskrets. Man skal ha en fin kropp. I sommerferien forventes det å reise rundt og oppleve ting. Det å jobbe hjemme i butikken er ikke godt nok lenger.

    Oppfordrer til å ta kontakt
    Wennesland sier at ingen skal nøle med å ta kontakt dersom de føler behov for å snakke med noen.

    – Det er utrolig viktig å prate med noen. Det er ikke sånn at alt på magisk vis faller på plass umiddelbart, men bare det å få ut tankene gjør noe med deg. Da begynner det å skje ting i det indre livet som er av en god art.
    Det er alltid mye jobbing med det psykiske, men jeg tror det er en god sjanse for å få hjelp om man søker det, avslutter Wennesland.

    Mange tilbud for studenter
    SiA Helse har flere tilbud rettet mot studenter ved UiA. Eli Stålesen er leder og psykoterapeut ved SiA helse, og hun forteller at de har et klart mål.

    – Vårt mål er å hjelpe studenten med å klare studiet til normert tid.

    Hun forteller om et bredt utvalg av tilbud tilgjengelig for å hjelpe studenten.

    – Vi har samtaletilbud, chatfunksjon på nett og mange typer kurs. Vi har gruppetimer rettet mot forskjellige problemer som for eksempel angst.

    Nåværende ventetid for samtale hos SiA Helse er på tre uker, men chattilbudet er tilgjengelig mandag-torsdag hver uke. Studenter som er på venteliste oppfordres til å benytte seg av chattilbudet på SiA Helse sin hjemmeside.

    SiA Helse jobber for studentene. Fra venstre: Eli Stålesen, Trine-Lise Buestad og Geir Lystad.
    FOTO: Krister Kvinlaug

    Kvinner mer åpne enn menn
    Personalet hos SiA Helse har inntrykk av at det er mer åpenhet rundt psykisk helse. Det er derimot store forskjeller mellom gutter og jenter.

    – Sist jeg sjekket tallene, var fordelingen mellom de som oppsøkte oss 33 prosent menn mot 67 prosent kvinner, sier Stålesen.

    Hun tror ikke det betyr at gutter har bedre psykisk helse enn jenter.

    – Vi har en fortsatt en jobb med å normalisere at alle mennesker, uavhengig av kjønn, har det samme behovet for omsorg og det å bli sett og hørt, sier hun.

    Mange årsaker til å søke hjelp
    Trine-Lise Buestad jobber som Sexologisk rådgiver og psykoterapeut. Hun forteller at det er mange grunner til at folk oppsøker SiA Helse, og at alle har ulike behov.

    – Noen kommer inn til en eller to samtaler, så har vi klart å hjelpe dem på rett vei igjen. Mens andre trenger flere samtaler og har det vanskeligere, sier Buestad.

    Økonomi kan også være en årsak til psykiske problemer.

    – Jeg har snakket med flere studenter som lever veldig sparsommelig og har lite penger. Sliter man psykisk har man heller ikke energinivå til å ta en deltidsjobb og da kan problemene bli store, sier Buestad.

    – Spent på studentundersøkelsen
    Stålesen er svært spent på resultatet av årets studentundersøkelse(SHOT-2018). Svaret kommer i september og over 260000 studenter har mottatt undersøkelsen. I år har det vært samarbeid mellom folkehelseinstituttet og lånekassen, og Stålesen håper dette vil bidra til mer forskning rundt psykisk helse blant studenter.

    -Vi får en mye bedre undersøkelse denne gangen, avslutter Stålesen.