Pastor Harald Eikeland: - Selv om kristne trossamfunn er ganske like, har kvinner og menn forskjeller på hvordan vi ser på mennesker.

Hilde Grøthe, pastor i Frikirken Kristiansand. Foto: Elina Hjønnevåg

– Jeg tror det er viktig å ha en kvinnelig pastor, slik som dagens samfunn er. For jeg vet at det er viktig for mange enkeltpersoner at begge kjønn er representert. Men helt personlig har jeg den oppfatningen av at kjønn er underordnet og at du er kalt til den tjenesten du står i.

Det sier Hilde Grøthe, pastor i Frikirken Kristiansand. Hun har vært pastor i drøyt ett år. Før hun begynte som diakon for 20 år siden, hadde det bare vært menn, staben så helt annerledes ut. Det var én ansatt pastor som da var mann, og en sang og musikkleder, hun var dame. Nå har Grøthe hovedansvaret for gudstjenestene og forkynnelsen i tjenesten.

Redd for å mene for mye
Vi har visse blikk, kvinner har kanskje et annet blikk på ting enn menn kan ha, og det utfyller og gjør oss sterkere, mener Harald Eikeland, pastor med diakoniansvar i Frikirken. Samtidig tror han at forsiktigheten til kvinner, å hive seg inn i utfordringer, og at de er redde for å måtte mene for mye. Det ofte slik når du jobber i en menighet at man har litt meninger på hvordan man bør gjøre ting.

Harald Eikeland, pastor i Frikirken Kristiansand. Foto: Frikirken hjemmeside.

– Vi har åpnet opp for kvinner, men det er vanskelig å få tak i kvinner til ledelsen. Problemet er at de er veldig få, og de har ikke så lyst til å gå inn i en slik rolle. Vi har veldig fokus på det, og ønsker kvinner inn i ledende stillinger, forteller Eikeland.

– Det har selvfølgelig også med kultur og tradisjon å gjøre
Før hadde Frikirken verken kvinnelige pastorer eller i Eldste rådet, så det henger nok igjen, sier Eikeland. Men vi merker at det skjer forandringer de siste tretti årene, det aksept for at kvinner skal ha lederstillinger i kirkene våre.

 

 

 

Menighetene som ikke har kvinnelige prester og pastorer går glipp av noe viktig
– Selv om kristne trossamfunn er ganske like, så tror jeg kvinner og menn har forskjeller på hvordan vi ser på mennesker. Blikket på hva som er viktig å ta tak i, og at vi kan utfylle hverandre mer. Hvis vi skal på menighetsråd, så vil Hilde Grøthe kunne se andre ting enn det jeg ser. Jeg er veldig glad for å ha en kollega som er kvinne, de ser litt annerledes på ting, sier Eikeland.

Kvinnerollen er i utvikling i samfunnet generelt. Nå har vi kvinner på alle nivåer i lederskapet, og det ønsker vi å ha. Videre forteller Grøthe at det er flere kvinner her som tar praktisk ansvar på kjøkkenet, og ikke så mange kvinner som er i den administrative økonomiske lederbiten for eksempel. Men hun tror jo det handler litt om interesser og hva vi faktisk liker.

«Det skal ikke nødvendigvis være likt representert av kjønn, for vi er skapt forskjellig og det gjør at vi tjener litt på forskjellige måter og på forskjellige områder» – Hilde Grøthe

– Kvinner bidrar med det de kan bidra med, menn er flinkere til å tale

Kate Senum. Foto: Elina Hjønnevåg

Hver fjerde uke er det formiddagstreff i Frikirken. Det består av de eldre, bønn, sang og musikk. Det er et møtested for å treffe andre, både nye og bekjente.

– Det er tradisjon og vi ønsker å bidra med det vi kan, som å ordne lunsj og skjenke kaffe. Mennene bidrar med å tale, det er de flinke til, forteller Kate Senum.

– I den gamle skolen er det ofte kvinnene som tar ansvaret for matlaging, ikke fordi at det er noe regler på det men av gammel kultur, så er det ofte damer som tar den rollen fordi de føler det er naturlig. Hvis du skulle satt en 80 år gammel mann til å smøre rundstykker så ville nok han følt seg ukomfortabel, han kunne heller spikret en hylle, sier Eikeland.

40 kvinner samles annenhver uke

Solveig Jølstad. Foto: Elina Hjønnevåg

Annen hver uke samles 40 kvinner til bønn og lunsj. Mennene er kun invitert til jul, forteller Solveig Jølstad, leder for Ytremisjonens kvinneforening. Om 2 år, er kvinneforeningen 100 år.

– Det sitter nok igjen fra lenge siden. Når de begynte, så var de jo unge husmødre. Før var kvinnens rolle i samfunnet helt annerledes, da var de hjemmeværende og kunne ha det på formiddagen. Det var nok ikke anledning for mange menn til å være med, så de hadde et bønnfellesskap som har utviklet seg med tiden, og nå fortsatt holder på med det, sier Grøthe.

 

Rollene viskes ut
Utviklingen i samfunnet påvirker også Frikirken. De som går i kirken lever jo i dette samfunnet, så det er nok en avspeiling, forteller Eikeland.

«kirkens ritualer har blitt veldig feminine»
– Harald eikeland

– Jeg tror at rollene begynner å viskes ut, og det er litt trist. Da tenker jeg særlig på mannsrollen, altså mye av det som jeg opplever av kirken er blitt veldig mye mer feminisert. Vi har dåpskjoler, rosa og blå sløyfer, mye av kirkens ritualer har blitt veldig feminine. Så mannsrollen er den jeg er mest redd for egentlig, for den skulle å ta seg av flokken sin, være den som virkelig brydde seg, og ofret seg selv. Den er litt forsvunnet, mannsrollen er diffus, mens kvinner har lært opp igjennom årene at omsorg, og det å få barn er en viktig del av deres rolle.

I den katolske kirke ber kvinner, men de leder ikke bønn

Sant Ansgar. Foro: Elina Hjønnevåg

Kvinnene i Sankt Ansgar kirke vier seg til frivillig arbeid, messedeltakelse og ikke minst det personlige, for bønn er viktig.

I menighetsrådet til Sankt Ansgar kirke er ca. halvparten kvinner, sier Elisabeth Vetland. Hun var i mange år koordinator og ansvarlig for katekesen, nå er hun blant annet i menighetsrådet. Videre forteller hun at fordelen med så mange kvinner i menighetsrådet er det åpenbare, det skal ha en balanse.

– Vi prøver å ha et menighetsrådet som representerer både kjønns-, nasjonale- og geografiske forskjeller. Det har ikke vært sånn at det plutselig ble vedtatt at både kvinner og menn skal være i menighetsrådet, men så lenge jeg har vært i menigheten, 22-23 år, så dreier i grunn alt seg om personlig egnethet.

 

Messen feires hver dag men ikke uten en mannlig prest
Det finnes ikke kvinnelige prester i den katolske kirken. Det er en del av den katolske lære at kvinner ikke kan være prester.

– Det er en to tusen år gammel tradisjon som går helt tilbake til kirkens opprinnelse. Det er selvfølgelig krefter i kirken på verdensbasis som gjerne hadde sett at det skulle være kvinnelige prester, men personlig så kan ikke jeg se at det ville spilt noen rolle. Den viktigste rollen til en prest det er å holde messe, forvalte sakramentene, og om det er en mann eller kvinne som gjør det, det er likegyldig så vidt jeg kan se, forteller Vetland.

Les mer om kvinner i det muslimske trossamfunnet her