Religion er både for kvinner og menn. Et trossamfunn utvikler seg ikke dersom ikke begge kjønn er aktivt med. I moskeen i Kristiansand er det flere ting som engasjerer kvinnene.

Hver lørdag og søndag er Sanaa Kayed fra Palestina lærer i moskeen i Kristiansand. Både kvinner og jenter kommer for å lære om Koranen. I tillegg besøker kvinnene hverandre, spesielt hvis noen er syke, trenger råd, eller for å hjelpe og støtte hverandre.

– Det er viktig å møte de andre kvinnene i moskeen, de er familie. Vi møtes her for å lære, men også for å ta vare på hverandre, sier Kayed.

Det er både vilje og ønske fra ledelsen at kvinner skal komme til moskeen, men kvinnene har ikke mye tid til overs for å delta

Moskeen i Kristiansand. Foto: Elina Hjønnevåg

– Kvinnene her har opplevd krig. De trenger fred, og derfor ikke ønsker å engasjere seg så mye i det som skjer i moskeen. Samtidig som vi er mødre, tar noen utdanning mens andre har en travel jobb. En tar doktorgrad, en annen tar mastergrad i økonomi, og en annen er sykepleier. Det å engasjere seg er ressurskrevende, og de gjør allerede så mye, sier Kayed.

Videre forteller Kayed at menn og kvinner er likestilt. Det viktigste som blir nevnt i Koranen er folket. Alle er søstre og brødre, familie uavhengig av kjønn og etnisitet. Grunnen til at vi ikke har som plikt å komme til moskeen for å be, er fordi Gud vil beskytte oss. Det å gå tidlig eller sent ute på kvelden kan være farlig.

Sørlandssøstrene
– Når vi kjøpte denne moskeen for fem år siden, var kvinnene engasjerte, de kalte seg Søsterskapet. De sa hva de ønsket seg, blant annet en egen gang, rom for seg selv og toaletter, forteller Akmal Ali, Imam og leder for Muslimsk Union i Agder.

Søsterskapet har månedlige samlinger for kvinner og barn i moskeen, med boklesing, håndverk og tema. Noen ganger er det quiz og internasjonal mat. Heidi Bønnhoff, som er leder for denne søstergruppen skriver for øvrig barnebøker, særlig rettet mot muslimske barn og unge, som hun får trykket og solgt. Hun har skrevet 5 bøker foreløpig. Det er dette som engasjerer meg, forteller Bønnhoff.

Et styre styrt av menn

Akmal Ali. Foto: Elina Hjønnevåg

I de fleste islamske trossamfunnene er valget av styret bestemt av menn, forteller Akmal Ali. De fleste mennene av de innvandrerne som har kommet kan språket bedre enn kvinner, er mer integrert i samfunnet, og det har vært tradisjonen. Nå har dette forandret seg.

– Kvinner engasjerer seg mer, og dette har vi veldig lyst til fordi religion er både for kvinner og menn. Et trossamfunn utvikler seg ikke hvis ikke kvinner er aktivt med, for det er de som ofte har nær tilknytning til barna.

Når innvandrere kom for 40 til 50 år tilbake, var det slik at mennene var aktiv i arbeidslivet, lærte seg språket, hadde mer samfunnskunnskap, og blitt mer engasjert i trossamfunnet enn kvinnene. Men nå er det stor interesse for å inkludere kvinner.

 

Hos oss er kvinner velkommen i styret, men foreløpig er det ingen som vil være med
Moskeen i Kristiansand har erfart at kvinner vil ha et samarbeid med mennene, der de forteller hva de ønsker og ikke ønsker, men vil ikke selv sitte i styret.

«Kvinner har ikke direkte plikt til å komme til moskeen, så engasjementet er mindre enn hos mennene»
– Akmal Ali

– Grunnen til det kan være at kulturen i muslimske land er det en del separasjon mellom kvinner og menn. I moskeer er aldri kvinner representert. Dette er fordi det ikke pålagt kvinner å be i moskeen. Mennene har som plikt å møte opp på daglig bønn, og da er også mennene pålagt en del andre aktiviteter, for eksempel hvis noen dør så er det mennene som er pålagt til å utføre den avdødes bønn, mens kvinner er fritatt. På grunn av at kvinner ikke har direkte plikt til å komme til moskeen, så er engasjementet mindre enn hos mennene. Samtidig kan de gjennom deres komité eller gjennom mennene sine ha kontakt med lederen, forteller Ali.

Å holde kvinner og menn atskilt er en god ting i islam
I den største moskeen går menn, kvinner og barn samlet, men hos de mindre er det ett skille der er menn er forrest, barn og så kvinner bakerst.

– De fleste tenker at det er greit, for det gir bedre konsentrasjon. Det å holde kjønnene atskilt er en god ting i islam for det viser respekt til hverandre og demper seksuelle lyster og begjær, men det kan være mange aspekter. Vi har også merket at en del menn ønsker å være for seg, de vil heller ikke at kvinner og menn blandes i moskeen, og særlig kvinner ønsker dette, sier Ali.

At trossamfunnet er i utvikling er det noen menn som reagerer sterkt på
Vi har noen samlinger der vi diskuterer, forteller Ali. Diskusjonen er der fordi alltid når man åpner opp for nye ting i en tradisjon, eller det som man er oppvokst med og slik generasjonen alltid har vært. Når det kommer noe nytt er det alltid diskusjon, noe som er en del av utviklingen.

«Kvinner har full mulighet til å være inkludert»
– Akmal Ali

– Det som er bra er at vi kan referere til at selve profeten Muhammed og hans etterfølgere som har gitt kvinner hundre prosent full mulighet til å være inkludert, og være engasjert i det som skjer i moskeen. Ingen muslimer kan gå i mot det profeten har tillatt og gjort, fordi Koranen, profeten Muhammed og hans nære venner har for oss absolutt autoritet.

Det er et gode for samfunnet at begge kjønn er likt representert
I Norge er det religions- og trosfrihet. Det enkelte trossamfunn har derfor stor grad av frihet til å lage sine egne regler for hvem som kan sitte i et styre i trossamfunnet. Dersom kvinner utelukkes fra å sitte i styret uten at det er læremessig begrunnet, det vil si at det ikke har sammenheng med religionsutøvelsen, så reiser dette spørsmål om diskriminering og kan være ulovlig.

På et generelt grunnlag mener vi at det er et gode for samfunnet om begge kjønn er likt representert på alle plan i samfunnet, også når det gjelder ledelse av trossamfunn, forteller Magrethe Søbstad, fagdirektør i likestillings- og diskrimineringsforbudet.

– Det kan tenkes at en del forskjellsbehandling som skjer skyldes kultur eller tradisjon, og at det ikke nødvendigvis er religiøst begrunnet. Det er derfor viktig at man ser på bakgrunnen for forskjellsbehandlingen, i og med at forskjellsbehandling som er kulturelt begrunnet eller som følger tradisjonell praksis ikke uten videre vil være tillatt, sier Søbstad.

Les mer om kvinnens rolle i det kristne trossamfunnet her