Ville hun vært villig til å avslutte andre sine liv?

    Flere og flere ønsker hjelp til å avslutte livet sitt. Er det riktig å hjelpe personer som lider med å dø, eller er det riktig å la de fortsette med lidelsene? En ung sykepleierstudent forteller om blandede tanker.

     

     

    (Foto: Sindre Slethei): Mari Vigre har delte meninger om aktiv dødshjelp

    Mari Vigre er 20 år og kommer fra Stavanger. Hun har nettopp startet på sitt andre år av sykepleie utdannelsen, og har jobbet i to år hos hjemmesykepleien. Hun innrømmer at aktiv dødshjelp er et tema som ofte får henne til å tenke:

    Jeg har helt klart tenkt på hva jeg synes om dette flere ganger før, og spesielt etter jeg begynte å jobbe som sykepleier ble det mer interessant. Selv jobber jeg i hjemmesykepleien så det er fortsatt ganske fjernt for meg, men da jeg var ute i praksis i fjor fikk vi se ganske masse, og å se dødssyke mennesker som egentlig bare ventet på å dø var veldig tøft, da var det flere ganger jeg tenkte at det ville vært mye bedre og bare kunne avslutte lidelsene deres.

    Det er flere definisjoner av aktiv dødshjelp, felles for dem alle er at det ikke er tillatt i Norge.

    Under følger en kort beskrivelse av de mest omtalte begrepene:

    Eutanasi: Dette innebærer at legen gir en pasient en dødelig injekson, på vedkommendes frivillige og kompetente forespørsel.

    Legeassistert selvmord: Til forskjell fra Eutanasi er det ikke legen som selv gir pasienten den dødelige injeksjonen, men hjelper personen, ved å skaffe medikamenter som vedkommende kan velge å ta.

    Assistert selvmord: Noen bistår en annen med å begå selvmord. Dette brukes vanligvis i betydningen legeassistert selvmord. Assistert selvmord er tillatt i Sveits, Tyskland, Nederland, Belgia og Luxembourg og fem delstater i USA.

    Med andre ord fins det flere veier en lege eller en annen person kan hjelpe en pasient ved å avslutte livet.

    Arkivfoto

     

    Men hvem skal være ansvarlig for å ta avgjørelsen om et menneske skal dø eller ikke?

    Er en person i store smerter i stand til å ta et kompetent valg?

    Skal en lege eller sykepleier bli tvunget til å utføre dødshjelp til en annen person?

    Selv om hendelsene har gjort sterke inntrykk på 20 åringen har hun også forståelse for at det fortsatt ikke er tillat i Norge.

    Min personlige mening er at det skulle vært tillat. Dette på grunnlag av at det er fryktelig vondt for pasienter å lide hver dag, uten at de eller andre kan gjøre noe med det. Er det mulighet for at det kan bli bedre må den selvsagt alltid sees på, men om utsiktene for bedring ikke er tilstede, synes jeg en kompetent person i samråd med en lege skulle få avgjøre det selv. Når det er sagt forstår jeg at en legalisering av aktiv dødshjelp vil kunne åpne opp for en del tilfeller som ikke faller under denne kategorien, og det gjør spørsmålet mye vanskeligere synes jeg. Skulle dette fungert måtte man hatt veldig strenge krav, og det har vist seg at det er ekstremt vanskelig å få til om man ser på noen av tilfellene i landene det er lovlig i.

    Det er ingen tvil om at Vigre er inne på noe essensielt her. I Januar 2017, omtalte Dagbladet en sak (https://www.dagbladet.no/nyheter/kvinnen-fikk-aktiv-dodshjelp-selv-om-hun-strittet-imot/67016567) der en nederlandsk lege fikk krass kritikk for å ha gitt en eldre nederlandsk kvinne aktiv dødshjelp. Som nevnt tidligere er aktiv dødshjelp lovlig, i blant annet, Nederland. I henhold til rapporten i etterkant hadde ikke kvinnen uttrykt et tilstrekkelig klart ønske om eutanasi, og hun hadde heller aldri ytret dette muntlig. Dermed var konklusjonen at legen ikke utover enhver tvil kunne være overbevist om at dette var et frivillig og veloverveid ønske.

    På den andre siden var kvinnen diagnostisert med alzheimer, og var neppe kompetent lengre. Til tross for dette hadde hun skrevet et testamente like etter hun ble diagnostisert, der hun bemerket at hun ikke ville tilbringe sine siste dager på et pleiehjem, og dø når tiden var inne.

    Avgjørelsen om å hjelpe henne med å avslutte livet var det ektemannen sammen med legen som til slutt tok.

    Saken oppsummerer hvor vanskelig en legalisering kan være, og belyser et annet helt essensielt spørsmål, nemlig hvem skal være ansvarlig for å eventuelt uføre aktiv dødshjelp?

    Stavanger-jenta synes naturlig nok det ville vært vanskelig, og selv skulle være med på å ta et annet menneskeliv:

    Om det skulle bli lovlig er det jo selvfølgelig noen som må ta ansvar for å utføre det, og jeg kan tenke meg at det ikke er alle som kanskje vil være vilige til å gjøre det. For meg personlig tror jeg det ville blitt vanskelig å gjøre dette, men det burde jo da vært de høyt utdannede legene som har mest kunnskap, og ansvar for at alt eventuelt skulle ha gått som det skulle. Men, akkurat nå er det veldig fjernt for meg å tenke på egentlig.

    Les også: http://sornett.no/arkiv/183490