Melkamu Mekonnen jobbet i halvannet år som journalist etter han fullførte bachelorgraden sin Etiopia. Fra radiostasjonen han jobbet på, husker han en spesiell sak om gjorde inntrykk.

Av Eline Storsæter, Dorthe Henriksen og Elina Hjønnevåg

– Jeg husker spesielt godt en sak som fikk viktige konsekvenser i ettertid, forteller Melkamu Mekonnen.

Han ble, som rykende fersk journalist, sendt ut for å dekke en sak som handlet om fordeling av et landområde som gav nye arbeidsplasser. Gjennom sine venner og kontakter i dette distriktet, fikk Melkamu vite at distriktslederen hadde gitt dette arbeidsområdet med et tilhørende skur til sine slektninger. I utgangspunktet var dette området og skuret ment for en gjeng unge etiopiere uten jobb.

Misbruk av makt
– Jeg snakket med noen venner og kontakter i dette området, og fikk intervjuet denne lederen tilslutt, forteller Melkamu. Det var viktig for han å få frem hva lederen hadde gjort, og at dette var veldig urettferdig overfor de unge jobbløse etioperene. – Jeg var helt nødt til å lage en radioreportasje om dette, forteller han.

LÆRER: Melkamu planlegger å reise hjem til Etiopia for å jobbe som lærer etter endt mastergrad i Norge. Foto: privat

Melkamu jobbet på denne tiden i Addis Television, en TV-stasjon i hovedstaden Addis Abeba. Han jobbet i radioredaksjonen som radioreporter kanal FM 96.3.

Da han reiste tilbake på kontoret etter å funnet ut hva lederen hadde gjort, møtte han motstand fra redaktøren. Sjefen ønsket å vinkle saken, slik at det ikke fikk konsekvenser for radiostasjonen i ettertid.

– Heldigvis fikk jeg støtte og styrke fra vaktsjefen min i radiostudioet. Hun sa: «Kjør på, vi har ryggen din.» Jeg og vaktsjefen fikk med redaktøren til slutt, og det var betryggende for meg. Det gav meg styrke til å fullføre. Det var veldig urettferdig at denne lederen utnyttet makten sin til egne fordeler, forklarer Melkamu.

Ingen andre turte å skrive om det
Melkamu fokuserte på at denne lederen hadde handlet ulovlig og urettferdig, og det ble vinklingen i reportasjen. Det var ikke mange andre som turte å trosse denne lederen.

– Distriktslederen truet meg, og sa at jeg ikke måtte sende reportasjen på lufta. Dette var en respektert og anerkjent mann med flere kontakter i regjeringen. Dette var såpass viktig at jeg ikke kunne sensurere meg, forklarer han.

Journalistikk som betød noe
Rundt en måned etter at Melkamu sendte reportasjen på lufta, fikk han vite at saken bidro til viktige konsekvenser i begge leirer, både for de unge etioperene og for distriktslederen.

– Jeg fikk beskjed fra mine sjefer på radiostasjonen at distriktslederen mistet jobben for sine handlinger i denne saken. Han fikk fengselsstraff og mistet jobben. Jeg fikk også vite at disse unge etioperene fikk skuret og landområdene tilslutt. Dette er den viktigste saken jeg produserte som journalist i Etiopia, forteller Melkamu.

– Jeg har ikke familie eller noen som er redde for meg
Han forteller åpenhjertig om venner og kollegaer som ofte var redde for å dekke mer ømfintlige og kritikkverdige forhold om politikk og religion. Melkamu forteller om sin styrke som journalist i et arbeidsmiljø hvor selvsensuren er et faktum.

– Jeg har en styrke i at jeg ikke er redd. Jeg er enslig og har ikke familie, så dette med frykt er ikke et problem for meg. Melkamu tror at dette bidro til at han turte å sende reportasjen på lufta. – Mange etiopiske journalister sensurerer seg selv hvis de har økonomiske problemer, eller er redd for familien sin, forteller Mekonnen.

De brune konvoluttene
Flere afrikanske land er kjent for problemer med bestikkelser. Har du erfaringer med dette?

– Vi kaller dette jo for brune konvolutter. De blir overlevert i konvolutter, og gjerne ikke så åpenlyst. Ofte sier journalister at det er for transportkostnader, men det er jo økonomisk kompensasjon for å gi kildene en positiv vinkling. Jeg husker godt vi snakket mye om dette på universitetet. Lærerne fortalte oss ofte om hvor viktig det var at vi aldri tok i mot bestikkelser. Jeg har sett andre gjøre det, men jeg har aldri gjort det selv, sier Mekonnen.

«Det å ta i mot penger for å vinkle saken positivt for organisasjoner eller kilder, er jo korrupsjon.» – MELKAMU MEKONNEN

Lærerdrømmen frister
For tiden studerer Melkamu ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand, hvor han tar en mastergrad i global journalistikk. Når han flytter hjem til Etiopia, har han planer om å jobbe som veileder og lærer for nye journalister.

– Planen er å reise hjem til Etiopia og jobbe som lærer. Akkurat nå frister det mer. Det kan være at jeg jobber som journalist ved en senere anledning, men lærer drømmen akkurat nå. Jeg håper jeg kan være med å bidra til at mediesituasjonen i Etiopia blir bedre, sier han avslutningsvis.

Brune konvolutter?

Brune konvolutter er egentlig et annet ord for bestikkelser. Forsker Terje Skjerdal skriver blant annet om at dette fenomenet er typisk i en del afrikanske land. Han mener det er en form for korrupsjon som skader den frie journalistikken.
  • Pengene er ment for personlig bruk og går ikke til medieorganisasjonen journalisten jobber for. Det kan likevel være forventet at journalisten for eksempel gi deler av pengene til en overordnet.
  • Overleveringen er konfidensiell og finnes ikke i rapporter og lignende, men kan ofte finnes under beskrivelsen "transportkostnader".
  • Giver og mottaker inngår en uformell kontrakt. Selv om det sjelden er uttalt, er det en forventning om at journalisten som mottar pengene skal skrive om arrangementet og at dekningen skal være positiv.
Kilde: Terje Skjerdal i African Communication Research, Artikkel på Bistandsaktuelt: https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/nyheter---tidligere-ar/2012/--bistandsorganisasjoner-kjoper-journalister/

LES OGSÅ:

Etiopia: nasjonen av nasjoner

Pressens vilkår er i endring

Einar Lunde: – Vi må bidra til å vise et mer balansert mediebilde

Krisebeskrivelse av Etiopia i norske medier