Enter the ad code for 468x60 ad spot

Søppelmat for solidaritet

Av Henry Anders Edvardsen Send e-post til forfatteren - Publisert: 30. januar, 2013

I en verden hvor det dør et barn av sult hvert femte sekund, blir opptil 50 prosent av all produsert mat aldri spist. Dette vil ikke Sunniva Haukbjørk være en del av.

Sunniva Haukbjørk tar avstand fra et forbrukersamfunn som tar fra de som har minst, og gir til de som har mest.

I matrapporten Global food; Waste not, want not anslår Institution of Mechanical Engineers (IMECHE) at mellom 30 – 50 prosent av all produsert mat går rett i søppelet.

-Ingen vei tilbake

I IMECHE-rapporten konkluderes det med at selv i land hvor mennesker dør av sult, blir store landområder benyttet til å produsere mat som skal eksporteres til vestlige land, for så aldri å bli spist. Sunniva Haukbjørk har jobbet i en matvarebutikk i Kristiansand, og har selv opplevd hvor mye mat som kastes. Etter videregående bodde hun et halvt år i Kenya. Da hun kom tilbake til Norge, følte hun seg fremmedgjort på grunn av forskjellene hun opplevde.

- En dag åpnet jeg en container, og fant masse brukbare matvarer som av en eller annen grunn hadde blitt kastet. Hvis du bare forholder deg til tall og rapporter får du ikke noe annet enn et abstrakt forhold til sløsingen, men når du ser hvilke ekstreme mengder med mat som kastes er det ingen vei tilbake, sier Haukbjørk.

Friganisme

I dag ser Haukbjørk på seg selv som en del av den globale bevegelsen friganisme. En friganer tar minst mulig del i forbrukersamfunnet, de overlever for eksempel på mat de finner i containere.

- Friganismen er en motreaksjon til en stadig større grad av overforbruk. Vi tar av det overskuddet vi allerede har, heller enn å støtte et system som fører til at så mye mat går til spille.

Friganismen står for en solidaritetsmentalitet. Ifølge Statens institutt for forbruksforskning bruker en norsk kvinne i aldersgruppen 20 – 50 år ca. 2000 kroner på mat hver månded. Siden Haukbjørk ikke har noen utgifter knyttet til mat kan hun bruke penger på de som har minst. Hun har blant annet finansiert skolegangen for et kenyansk gatebarn, og stått bak flere matutdelinger.

Ufarlig

Uten kunnskaper om maten som blir kastet fra butikkene, kan folk flest oppfatte “søppel-svømming” som både udelikat og helsefarlig.

- Tar du dine forholdsregler, er det helt ufarlig. Alt du trenger er et par hansker, og være nøye med rengjøringen av emballasjer og grønnsaker. Jeg har aldri blitt dårlig av mat jeg har hentet fra søppelet, beroliger Haukbjørk.

Dårlige rutiner for datomerking av matvarer gjør også at maten som ligger i søppelet ofte har samme standard som varene du finner i butikkhyllene. Haukbjørk mener at datomerkingen i Norge ikke blir satt som følge av noen vitenskapelige undersøkelser, men av butikker som kontinuerlig vil fylle hyllene sine med nye varer.

Kunnskaper og perspektiver

- Uten et globalt perspektiv ser det nok helt absurd ut at en nordmann velger å rote i søppelet etter mat, innrømmer Haukbjørk – før hun fortsetter:- men med et globalt perspektiv virker det helt meningsløst å støtte et system som forsterker ulikhetene i verden.

IMECHE-rapporten viser at vestlige land er preget av dårlige rutiner for datomerkinger av matvarer, manglende forståelse for innsatsen og ressursene som går med i jordbruk, for lave matpriser og kravstore forbrukere. Fattigere land sliter med infrastruktur for transport og lagring, dårlige landbruksløsninger og for høye matvarepriser. Rapporten konkluderer at veien mot en sunnere global matvarepolitikk er lang og kronglete, men at noe må gjøres nå. Sunniva Haukbjørk har allerede begynt.

 

 

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand