Enter the ad code for 468x60 ad spot

Venter fremtidig kone

Av Karoline Nerdalen Darbo Send e-post til forfatteren og Jørgen Steffensen Send e-post til forfatteren - Publisert: 31. januar, 2013

Pelskledde kattedyr vandrer nysgjerrig rundt og lurer på hva som skjer. Det sies at enda en pusekatt er på vei.

Stedet kan sammenlignes med en tom tønne uten innhold og uten den minste lyd. Isende kinn og et hår som blåser over alt, ødelegger en hver illusjon om den varme og koselige idyllen på Sørlandet. Dette været kan ikke defineres som trivselsvær – iallfall ikke for mennesker.

Tigerne i Dyreparken er veldig nysgjerrige for tiden.

Grasiøse katter
Noe annet er det for tre store, pelskledde pusekattene. Værhårene deres strekker seg mot sola og den bitende sørlandskulda.

- De skulle aller helst hatt det enda kaldere, blir vi fortalt av en som kjenner disse overvokste kattene godt.

Med flere forskjellige måter å strekke ut den store kroppen riktig, briefer kattene med deres ville grasiøsitet. Med glitterklare, grønne øyne, noen mektige poter og tenner som ligner på elfenben, er det allikevel et annet ord som dukker frem i hodet: respekt.

 

Isende tenner

Muligens var det også litt kaldt for tigerne på onsdag..?

Det durer og banker lavt i bakgrunnen. Store tigerører er på stilk, og øynene utvider seg til å bli på størrelse med uglenes. Den ene begynner å gape høyt mens den flekker tenner. Er han sint? Den freser ikke sånn som katten gjør.

- Det vannet den drakk, var nok muligens litt kaldt, kommer det humoristisk fra sidelinjen. Kanskje det var en god forklaring.

Vindens kraftige slag avbryter tigerens gap, og med ett kommer det et kjent menneske frem til buret.

- Heisann, Ulysses! sier hun. Dyrepasser Helene Axelsen er tydelig et kjent ansikt for kattedyrene.

 

Blir far
Helene har ingen problemer med å se forskjell på de store kattedyrene heller. Hun forteller ivirig om både Ulysses, som er den store hannen, Ryeka som er den miste tigeren, og Rex, som igjen er sønnen deres. Men den aller siste mangler navn: den har ikke ankommet Dyreparken enda.

- Nå mangler vi bare å få orden på transporten, så skal vi få en tiger til! sier hun og trekker på smilebåndet.

Det finnes enda en god nyhet: den nye tigeren vil trolig tilføre parken babylykke.

- Den skal pares med den største hannen, Ulysses, forteller Helene fornøyd.

 

Tigerens scene
Hamringen blir høyere, og ører blir satt på stilk igjen. For tiden befinner tigerne seg i et lite bur utendørs, med en mulighet for å gå inn en tur. Dette er fordi en scene skal snekres i innhegningen, og for å få litt større plass til den nye tigeren. Og tigerne skjønner nok at noe er på gang.

- Det er ikke noe negativt det at det bråker og skjer litt her ute. Det pirrer nysgjerrigheten deres, sier dyrepasseren.

Særlig hunnen Ryeka viser svært interesse for alt rundt.

- Hun er skikkelig nysgjerrig, forteller Helene og flirer.

Helene Axelsen er utdannet biolog og jobber med alle dyrene i Dyreparken. Her er hun sammen med tigeren Ulysses.

 

Komplisert paring
Isende kulde og bråkete vind forsvinner i nysgjerrighetens sinn. Vi vil vite mer om disse tigerne.

- Tigerne er egentlig ikke våre. De er eid av en europeisk dyreparkforening, EAZA. De eier cirka 400 sibirske tigere, sier Helene.

Dermed blir arbeidet for å få flere tigere i dyreparkene et stort prosjekt. Alle tigerne må DNA-testes, for å finne ut hvilke som passer best sammen.

- Heldigvis har vi funnet en som passer godt til Ulysses! Vi har veldig lyst på tigerunger, konstaterer dyrepasseren.

 

Fraktes med fly
Tanken på små, myke tigerunger med rare lyder får en allerede til å glede seg til de neste besøkene i Dyreparken. Men vi må vente litt: drektighetstiden ligger på 103 til 106 dager.

- Det er jo egentlig ikke så lenge, forteller tigernes venn.

Egentlig er Helene utdannet biolog. Det vil si at hun nå har en stilling hvor hun har peiling på alle dyrene som finnes i parken, og har også med transport av den nye tigeren.

- Jeg har holdt på med å ordne transport siden april i fjor, så forhåpentligvis er den rett rundt hjørnet! sier hun.

Hun kan også fortelle at tigerne vanligvis pleier å fraktes med fly.

- Ja, ikke et vanlig passasjerfly, altså! konstaterer hun.

 

Disse to har tydeligvis hatt en del kontakt.

Sjarmerende sjeler
For noen sekunder kjennes kulden på nesetippen. Vi er på vei inn en dør.

- Se, her er dere! sier biologen og smiler til øyne som ønsker sterkt velkommen.

Alle de tre, store kattene ligger rett innenfor døråpningen. Ønsket om å ta på dem for kos svinner bort, helt til tigerne begynner å kose hverandre.

- De prøver vel å sjarmere oss for å få den maten som ligger der, sier Helene og peker på flere bein med kjøtt på.

Men ingen mat for sultne tigere enda. Helene må tilbake for å jobbe for å få den nye tigerdamen på plass.

- Det blir så moro! avslutter hun, før hun vinker adjø til sjarmerende og nysgjerrige tigere.

Snart blir det enda et par sjarmører å finne i riket.

 

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand