Enter the ad code for 468x60 ad spot

- De kjører ikke for deg, men fra deg

Av Steffen Stenersen Send e-post til forfatteren - Publisert: 7. februar, 2013

Forsinket. Dyr. Utrivelig. Med disse tre ordene fremst i minnet satte Sørnett seg på bussen, for å finne ut hva som er de ekte ryktene rundt kollektivtrafikken i Kristiansand.

Blid: Trygve Schihola mener at man ikke kan klage på busstilbudet i Kristiansand. Alle foto: Thomas Skjeggedal Thorsen

09:32. Bussen som angivelig skulle ankommet bussholderplassen “Kristins Vei” for to minutter siden, svinger inn på holdeplassen. To minutter forsinkelse må man vel kunne akseptere en torsdags formiddag, så det lar vi passere. Jeg og min fotograf Thomas setter oss på bussen. Vi har bestemt oss for å lodde stemningen på bussene i Kristiansand denne solfylte dagen i februar. Ikke et sete er å oppdrive på rute 22, som har retning Kvadraturen.

- Jeg tar bussen hver dag, og synes busstilbudet er helt greit.

Vi har kommet i prat med Trygve Schihola. Han forteller oss at han tar bussen hver dag, og at den ikke alltid dukker opp når den skal.

- Om morgenen når man skal på skolen, er den alltid for sen med minimum fem minutter. Ellers på dagen er det ikke noe problem.

For dyre enkelbilletter

En fornøyd Schihola hopper av ved Kvadraturen, klar for en ny dag. Sørnetts utsendte sitter på videre. Vi hopper av ved Sandens kjøpesenter. Byen begynner å våkne til liv, men trege sørlendinger har fortsatt ikke fått satt opp tempoet. Jeg og min fotograf har det dog travelt. Vi skal rekke en buss.

- Jeg synes enkelbillettene er for dyre, sier Ida Mellerud.

Hun har tatt samme buss som oss, nummer 17 mot Tømmerstø. Avgang fra sentrum 9:50. Det hun savner er litt godt humør.

- Hvis en bussjåfør er glad og imøtekommende, så blir jeg i så godt humør. Det er ikke så mye som skal til, sier hun.

Mellerud forteller at det er ikke ofte hun møter en altfor blid sjåfør.

- Det er en gang innimellom, men det er mange som så vidt registrerer at du kommer på bussen.

Buss nummer 17 fortsetter utover E18. Svinger til høyre mot Søm, med Sør Arena badende i sol ved siden av. Naturen som viser seg gjennom bussruten når vi kjører retning Tømmerstø er et postkort verdig. Tidemand og Gude ville gnidd seg i malerhendene ved synet av slik sørlandsnatur. Akkurat nå føles en busstur med Agder Kollektivtrafikk som en safari i den iskalde Kristiansandjungelen.

Blir glad: Ida Mellerud sier hun blir i godt humør av trivelige bussjåfører.

Endestasjonen

Sjåføren på ruten sitter og prater i telefonen. Han registrerer at passasjerene kommer på, og sender de videre bakover. Før han fortsetter å snakke med det som må være en Øst-Europeisk venn, skal man dømme fra språket samtalen føres i. Vi når enden på ruten. Tømmerstø.

- Hvor skal dere? roper sjåføren bak til oss.

- Vi bare sitter på vi, svarer jeg.

Han hører svaret. Ser litt overrasket ut over at to menn i sin beste alder velger å bruke en vakker formiddag på å ta buss rundt Sørlandet. Litt brydd er han også, over at vi forstyrret han i telefonsamtalen.

Vi blir med tilbake igjen. Samme rute, bare motsatt vei, med andre mennesker. Bussen som var helt tom da vi stoppet ved Tømmerstø, fylles nå gradvis med mennesker i alle aldre og fasonger. Jeg kommer i prat med Peggy Andersen. Hun jobber på sykehuset, og tar bussen flere ganger i uken.

Fornøyd med Flexi-kort

- Jeg er fornøyd med den nye ordningen med flexi-kort, siden jeg jobber noen dager i uken og ikke trenger ta bussen hver dag, forteller hun.

Flexi-kort gir deg 10 reiser til en fast pris. Slik blir det billigere for Peggy Andersen. Derimot er det vanskelig for en som bor så langt unna arbeidsplassen sin å planlegge hvordan bussturen skal foreløpe.

- Det er for vanskelig å korrespondere bussene. Jeg må bytte buss for å komme meg til sykehuset, og da må jeg enten løpe for å rekke den, eller ta en buss mye tidligere hjemmefra. Det bør bli bedre, synes hun.

Vakkert: En tur med bussen er en ypperlig mulighet til å oppleve sørlandsnaturen.

Hun nevner også bussjåførene som en viktig faktor for bussopplevelsen.

- De er ofte opptatt med andre ting, som å snakke i telefonen, istedet for å være imøtekommende og hyggelige med passasjerene. Men så lenge de har øynene på veien og begge hendene på rattet, så kan vi vel ikke klage, sier Peggy.

- Det er ofte de bare kjører rett forbi, skytes inn fra siden. En eldre kvinne i nabosetet vil også ha et ord med i diskusjonen.

- Det hender ofte at de bare kjører rett forbi meg, selv om jeg holder hånden klart og tydelig ut. Da sier de gjerne at de ikke så meg, men det kan man ikke unngå.

En skulle kanskje tro at det å stoppe for passasjerer som vil på er elementært i denne bransjen, men denne damen forklarer at det har skjedd flere ganger.

- Folk er sjokkerte

Nå er debatten godt i gang på vei tilbake mot Kristiansand. Ute på E18 vil Ashkam Alimohammadi også ytre sin mening om kollektivtrafikken her i byen.

- De sier at de kjører for deg, men de burde endre til at de kjører fra deg, mener han.

- Enten er de for tidlig ute, eller så er de 10-20 minutter for sen. Samtidig blir det bare dyrere og dyrere for hvert år som går. Folk er sjokkerte, sier Ashkam.

Vår tur på rute 17 er snart over. Vi sier takk for praten, og hopper ut i det kalde februarværet, og rekker akkurat buss nummer 22 opp mot Gimlekollen igjen. Det er meg, Thomas, og han med whiskyflaska i baksetet. Han får sitte i fred. Vi setter oss heller ned i de 80-tallspregede stolene, og går igjennom hva vi har fått høre om busstilbudet i Kristiansand.

Så er det kanskje ikke slik, at det alltid går en buss.

 

 

 

Kommentarer

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand