Enter the ad code for 468x60 ad spot

Musikalsk topp og bunn på “Pir 6″

Av Jeremy Robertson Send e-post til forfatteren - Publisert: 13. februar, 2013

MOE og I Sing My Body Electric lagde lyd på Thraspop-scenen.

 

At det kom 30 stykker til Pir 6 på en normal sørlandstirsdag er faktisk ikke dårlig, men noe som var dårlig var oppvarmingsbandet, I Sing My Body Electric. Bandet spilte kun to (!) sanger. Den instrumentale opptredenen var preget av for lite samspill med publikum og gitaristen sto med ryggen til publikum de første 20 minuttene. Det kan man ikke gjøre når man skal kapre en lytterskare. De tre karene var antrukket i rocket stil. Musikalsk turte de å gjøre sin egen greie, men etter publikums reaksjon å dømme, var ikke dette det helt store. Etter 20 minutter med noe som virket som en innøvd “jamsession” med synthgitar og god feedback fra ampen, kom låt nummer to. Det ble et kvarter med intensivt og lite variert gitarspill. Vokalisten hadde med seg ark for å huske teksten. Dette funket som et virkemiddel, da det så ut som han sang en tale. Nå hadde gitaristen snudd seg mot publikum. Her var formidlingen bedre.

 

I Sing My Body Electric får terningkast 2. –  Sangene har liten progresjon, oppbygning og variasjon. Man føler at man sitter i det samme sporet gjennom hele sangen og formidlingen er rett og slett for dårlig.

Som journalist er det viktig å nullstille seg før hver konsert og å være objektiv.

Noen ganger har man den følelsen at det kommer til å skje noe. Det var nettopp det det gjorde da MOE gikk på scenen. Fra første trommeslag til siste skrik var dette en konsert som det burde vært sett av flere hundre mennesker. De sier selv at de presser ytterkantene av rock, punk og blues, men red.anm mener at de sprenger grensene til de sjangrene. Uttrykket deres skinte igjennom det litt passive publikummet og det virket som om dette var dommedag! Et meget godt samkjørt band med en aura som viser deg fingeren, var noe lytterne fikk sansen for. Bandet snakket lite eller ingenting mellom hver låt, og lot publikum vente i spenning på den neste. Trioen leverte spennende sanger tross at de spilte en sjanger som man ikke kan kalle radiovennlig. Ethvert band som klarer å vinne publikum er verdt å høre. Feedback ble også brukt som et virkemiddel her til å skape, ikke bare fengende riff, men også organisert bråk.

 

MOE får terningkast 5 – Vokalen og samspillet mellom musikerene var utmerket. De spilte mye på uttrykket til å fange publikum og dette klarte de med glans. Det ble en opplevelse å se dette bandet. Man sitter igjen med en god følelse som sier: “Hva var det jeg nettopp så nå?”. Når ikke helt opp på sekseren da det kan til tider se ut som de har et ekstra gir å gå på og kan muligens prøve å kommunisere med publikum på en annen måte enn gjennom musikken og uttrykket.

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand