Enter the ad code for 468x60 ad spot

- Vi må se innover på oss selv

Av Sindre Hopland Send e-post til forfatteren og Steffen Stenersen Send e-post til forfatteren - Publisert: 22. mai, 2013

Lippestad forklarer at altfor mange i Norge, inkludert ham selv ser ekstremistproblemene i Europa, men ikke her hjemme. - Norge er også i Europa påpeker han.

Geir Lippestad og Trond Blattmann tok til orde for holdningsendringer rundt norske kjøkkenbord.

- Jeg er den første til å innrømme at jeg kategoriserer mennesker, og det tror jeg de fleste er flinke til, erkjenner Lippestad på den Nasjonale dagskonferansen for ekstremisme.

- Det er alltid lettere å forstå grupper enn å forstå enkeltmennesker, fortsetter den kjente advokaten.

Med sin kompetanse fra Breivik-rettsaken og Benjamin Hermansen- saken er Lippestad i Kilden for å sette lys på nordmenns holdninger til det ukjente og fremmede, men også forklare hvilke utfordringer ekstremismen utgjør i dag, kontra for ti år siden.

 

Må begynne ved frokostbordet

- Det skumleste som har skjedd de siste ti årene er at de radikale miljøene har lukket seg. De går ikke nødvendigvis lenger i store synlige grupper, hører på samme musikk eller har samme hårsveis, forklarer Lippestad.

- Gode holdninger må gjennomsyre hele samfunnet og det må starte hjemme ved frokostbordet, sier leder i 22. Juli kommisjonen Trond Blattmann. Flere av bidragsyterne fokuserer også på frokostbordet. Linda Nymann og Hege Hansen jobber med vanskeligstilt ungdom og uttrykker også at kjøkkenbordrasisme er et begrep de er godt kjent med i sitt arbeid med unge.

- Ved kjøkkenbordet snakkes det om hvem som er vantro, hvem som tar jobbene våre og hvem barna bør omgås, sier Hege Hansen med bred oslodialekt.


Se på oss selv

- Vi er flinke til å se hva slags dårlige holdninger som finnes ute i Europa, i Hellas, Øst Europa, men vi klarer sjeldent å se inn på oss selv, forteller Lippestad engasjert til Sørnett.

- Er det noen som tenker på romfolk som noen andre enn tiggere eller folk som gjør fra seg? Vi må begynne å se enkeltmennesker, forklarer han.

Han forteller videre at noen holdninger er allerede gjort opp og da gjelder det å få bukt med disse gruppene og personene som innehar dette tankesettet, noe som er vanskeligere i dag, sammenlignet med ti år siden.

Utenforskapets unge

Et ord som ble hyppig sitert i flere anledninger var utenforskapets unge, de unge som av ulike årsaker faller utenfor og står i en større risiko for å nærme seg radikale miljøer, holdninger eller en radikal livsstil.

- Konkurranse er sunt, men ikke hvis den blir altoverskyggende, hvem skal plukke opp de som faller utenfor? Spør Blattmann seg.

- Det er mange ungdommer som faller utenfor, forskjellen i dag sammenlignet med før, er at de unge alltid har noen å skylde på, sier Nyman. Hun og Hansen kan opplever at mangel på identitet, få rollemodeller og lite fremtidshåp er nøkkelfaktorer til disse utenforskapets unge vokser opp.

 

Nettet er farlig

Internett og spesielt sosiale medier har en stadig større rolle i unges liv og gir dem informasjon om samfunnet og verden vi lever i.

- Jeg syns ikke det er rart at ungdommer blir radikalisert når de kan lese og ”lære” om hvordan verden henger sammen på radikale nettsteder. Og man får lese dette totalt uhindret av foreldre eller andre som faktisk vet hvordan ting er, sier Lippestad.

Nyman og Hansen forteller om hvordan de hjelper ungdommer ut av slike holdninger, men forklarer at det er svært vanskelig om en ungdom først har bestemt seg for at ”slik er det”.

- I en radikaliseringsprosess vil det alltid komme en liten tvil, og denne lille tvilen venter vi på, da er det mulighet for dialog, forklarer Hansen.

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand