Merkverdig magi

Film i Sør viste tolv kortfilmer fredagskveld. Blant dem var Snyders «The Trick» den rareste.

 – Han var opptatt av at folk skulle finne sitt indre barn.

Det er snakk om minutter før filmen han har arbeidet med i måneder skal vises på det store lerretet. Nicholas Snyder sitter fremoverbøyd i en av godstolene i foajeen på Aladdin Kino og forteller meg om sin landsmann, italieneren Pascoli Giovanni. Snyder forsøker å gjøre det klart for meg hva filmen hans «egentlig» handler om. Og hva en mystikk-poet fra attenhundretallets Italia har med den å gjøre.

«The Trick» er både skrevet og regissert av Snyder, og sammen med medstudenter på UiA Espen Baklid og Pavel Krioukov har han skapt en merkverdig film. En halv time senere sitter han sammen med et spent Film i Sør og ser den.

«The Trick» handler om en tryllekunstner som skal til å gå på scenen, men som ikke klarer å trylle. Plutselig finner han en rød bok og i den en formel som gjør det mulig for ham å få gjenstander til å forsvinne. Men problemene melder seg raskt når han plutselig står fremfor speilet og med en feiltakelse får seg selv til å fordufte. I neste klipp befinner vår merkverdige magiker seg i et slags hvitt limbo.

Filmgeniet Nicholas Snyder imiterer et annet geni, Einstein.Foto: Carl Berge.

Synder, som ser mer ut som en svenske enn en italiener, forklarer at filmen er en eneste stor metafor, at tryllekunstneren drar inn i sin egen underbevissthet. Og hva finner hovedpersonen så i sitt eget selv? En liten gutt med tryllehatt på hodet.

– Det er han selv når han er liten, forklarer filmskaperen.

 – Han finner tilbake til gutten i seg selv, gleden ved det å kunne trylle og det å være i live.

Snyders glød for film er det ingenting å utsette på.

– Når man blir voksen er det fort at gnisten for livet forsvinner, at man tar det å leve for gitt. Det gjør man ikke når man er barn. Da setter man pris på ting, fascinerer seg for ting. Det er det magikeren finner tilbake til.

Den franske poeten Giovanni var opptatt av nettopp dette, og det var han Snyder ble inspirert av når han i april satte seg ned og skrev manuset. Og italieneren er glad i å skrive. Han skriver til og med ned drømmene sine når han våkner om morgenen.

– Drømmene mine er en refleksjon av mitt underbevisste sinn, «so there is pretty neat stuff going on there.»

Så han skriver drømmene sine ned for ikke å glemme dem. Kanskje er det da ikke så rart at den surrealistiske kunstneren Salvadore Dalis drømmeaktige bilder alltid har fascinert og inspirert ham.

Flerkulturelt filmsammarbeid: norske Espen Baklid, italienske Pavel Krioukov og russiske Nicholas Snyder.

Applausen treffer noen sekunder etter at rulleteksten viser seg på skjermen. Som arrangør Janne Molberg påpekte i introduksjonen til filmkvelden, «kjennetegnes årets Film i Sør av et stort mangfold.» Snyders bidrag er det mest eksperimentelle av kveldens tolv bidrag. Filmen var den tredje mest likte filmen blant publikum, og var med dette ikke langt ifra å stikke av med Publikumsprisen.

Snyder går på nordisk film-, teater- og litteratur-linjen ved UiA og har ambisjoner om å søke seg inn på filmskolen i Brussel.

Han legger ikke skjul på at han drømmer om en dag å bli regissør på ordentlig.Det er en drøm Snyder ikke trenger å skrive ned.