Enter the ad code for 468x60 ad spot

Hit, men ikke lenger

Av Bjarte Østebø Send e-post til forfatteren - Publisert: 31. mai, 2013

Snorre Spilling Øvereng jublet da han hørte om det nye regjeringsforslaget om rettighetsfesting av BPA. Men innholdet kan gjøre hverdagen hans mye vanskeligere.

– Det er ikke spesielt gøy å forholde seg til at det er kommunen som bestemmer hva du kan gjøre, sier Snorre Spilling Øvereng til Oddernes Avis. 23-åringen, bosatt på Sødal, har cerebral parese, og er avhengig av hjelp til daglige gjøremål. Til sammen har han fått tildelt 28 timer fra kommunen.

SKEPTISK: Snorre S. Øvereng (23) håper på endringer i nytt regjeringsforslag FOTO: Bjarte Østebø

Han benytter en ordning kalt Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). I et rundskriv fra 2000 beskrives BPA som «en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand for funksjonshemmede, både i og utenfor hjemmet.»  Forslag om å rettighetsfeste BPA er nå ute på høring. I slutten av mai sendte formannskapet i Kristiansand kommune sitt høringsutspill. Snorre jublet da forslaget ble fremmet, men etter å ha satt seg inn i saken er han svært skeptisk.

Et steg i riktig retning

– Forslaget er et steg i riktig retning, men slik det fremstår i dag, så er det for mange haker ved det, mener Spilling Øvereng.

Han får støtte av Uloba, et samvirke som eies av 800 funksjonshemmede med assistansebehov. De ansetter sine egne assistenter, og fungerer også som en interesseorganisasjon.  Det bekymrer Uloba at all henvisning til aktivitet utenfor hjemmet er borte fra høringsnotatet.

– BPA ble skapt av funksjonshemmede med assistansebehov som ønsket å delta i arbeidsliv og samfunnsliv. Det er ment som et verktøy for samfunnsdeltakelse og likestilling, ikke som en hjemmebasert helse- og omsorgstjeneste, sier Helge Olav Haneseth, kommunikasjonskonsulent i Uloba.

Samtidig presiserer departementet at oppholdskommunen har ansvaret for å gi assistanse. Organisasjonen er bekymret for at det skal bety at brukere ikke kan ta med seg assistentene utenfor kommunegrensen.

– Skal være enkelt

Spilling Øvereng er også bekymret for dette.

– Hvis det er sånn at jeg ikke kan ta meg assistenter utenfor kommunen, så virker det mot sin hensikt. Jeg må i blant på kurs eller andre reiser. Ingen mennesker hadde vel godtatt det dersom det ble bestemt at man bare fikk delta på ting som foregikk i Kristiansand.I blant vil man til Søgne, Oslo – eller utenlands.

– Hele poenget med BPA er jo at det skal være enkelt og fleksibelt. Jeg skal kunne gjøre det jeg har lyst til, på mine premisser, og ikke bli hemmet av min funksjonsnedsettelse, sier han.

Økonomiske begrensninger

Uloba mener forslaget har flere klare svakheter.

– Vi har kjempet i over 20 år for at BPA skal bli en individuell rettighet. Men dette forslaget inneholder en del begrensninger som begrenser friheten heller enn å øke friheten til livsutfoldelse, sier Haneseth.

Dette fordi Stortinget satte som kriterium for et rettighetsforslag at det skulle ligge innenfor dagens økonomiske rammer for BPA. Hans Jacob Sandsberg, fagdirektør i helse- og omsorgsdepartementet, sier at dette er grunnen til begrensningen.

– Stortinget har bestemt at BPA skal være en kostnadsnøytral rettighet, som ikke skal koste mer enn dagens rammer. Da må vi innføre avgrensninger, hver enkelt kommune kan legge sine egne føringer utdyper han.

Dette fører blant annet til at de som har behov for mindre enn 25 timer assistanse i uken ikke vil kunne få individuell rett til BPA. Dette ekskluderer over halvparten av dagens brukere, ifølge

Uloba. De som bruker BPA til fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter, vil heller ikke ha rett til BPA. Disse timene går i stedet inn under støttekontakt-tjenesten, og teller ikke inn under innslagsfeltet for å få

innvilget BPA.

Nødvendig helsehjelp

Dette opprører Spilling Øvereng.

– Slik det står nå har ikke assistentene lov til å komme på jobb før klokken syv om morgenen.

Dersom en bruker må på do i løpet av natten, så må han vente til klokken blir syv – eller håpe at en hjemmesykepleier kan hjelpe. Slik kan det ikke være. Folk må få lov til å gå på do når de har

behov for det. I dag må Snorre bruke de fleste av de tildelte timene på såkalt nødvendig helsehjelp. Hjelp til toalettbesøk og dusjing, påkledning, handling og annen praktisk bistand.

Må komme komme seg ut

Dette må prioriteres foran fritidsaktiviteter.

– Jeg er avhengig av assistanse for å komme meg på kurs og møter, samt sosiale aktiviteter som kino eller bowling, forteller han.

– Nødvendig helsehjelp er viktig. Men tenk på begrepet «nødvendig helsehjelp». Det er også nødvendig for alle mennesker å komme seg ut, treffe andre mennesker og leve et sosialt liv, sier han.

Han mener tanken med å lovfeste rettigheten er god, men håper at forslaget ikke vedtas slik det står nå, men heller bearbeides videre. Han håper forslagsstillerne hører mer på brukerne og andre involverte som har erfaring med personlig assistanse før noe vedtas.  Det håper også Uloba.

– Vi satser på at høringsrunden og den påfølgende debatten i Stortinget synliggjør svakhetene ved regjeringens forslag. Vi håper på rettighetsfesting, men vi tar heller flere runder med politisk behandling for å sikre oss frihetsverktøyet BPA, enn å ta imot det foreliggende forslaget, avslutter Haneseth fra Uloba.

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand