Enter the ad code for 468x60 ad spot

Kommunal treghet skaper flyktningeproblemer

Av Susanne Flølo Send e-post til forfatteren - Publisert: 17. oktober, 2013

Asylmottakene er fylt med flyktninger som blir boende etter at de har fått opphold. Stiftelsen Sana mener treghet i landets kommuner er hovedgrunnen til at flyktningene ikke kommer seg ut av mottakene.

Under høstens valgkamp lovet flere politiske partier at ventetiden for behandling av asylsøknader skal ned. Stiftelsen Sana, som arbeider for asylsøkere i Kristiansand mener kommunal sendrektighet og motvilje er et minst like stort problem.

- Problemet ligger i opphopningen i asylsystemet og at kommunene ikke bosetter folk. Hadde kommunene bosatt hadde vi behov for å etablere flere mottak. Så der ligger utfordringen til politikerne og ikke til systemet, sier Kåre Sørensen, leder i Sana.

Kåre Sørensen i SANA mener politikerne har feil fokus.

Bosetter færre flytninger

Tirsdag tok helse og sosialstyremøte opp en utredning fra Intergrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som viser nedgang i bosetning av flyktninger. Utredningen ble igjen tema på formannskapsmøtet i går.

Det kommer frem i rapporten til Intergrerings- og mangfoldsdirektoratet fra 17. april at bosetning av flyktninger har gått ned etter 2012. Begrunnelsen for nedgangen er i følge direktoratet at det er tatt imot en større andel enslige og lavere andel familier.

Kort behandlingstid

Sørensen påpeker at behandlingstiden for asylsøknader er langt kortere enn folk flest har inntrykk av, det er bosetning og ankeprosessen som tar tid.

- Det er veldig sjeldent at UDI bruker mer enn seks måneder på å behandle en søknad. Vi opplever at folk får tilstand i løpet av 14 dager. Det er ankeprosessen som tar tid, men akkurat behandlingsprosessen tar relativt kort tid, sier Sørensen.

Flere faktorer spiller inn

Innvandrere i Vest-Agder

  • 01.02.12 utgjorde innvandrer 14,60 % av innbyggerne i Kristiansand.
  • 2014: Kristiansand kommune anmodes å ta imot 200, hvorav 10 av dem bør være enslige mindreårige.
  • 2015-16: Kristiansand kommune anmodes å ta imot 180 flyktninger, hvorav 10 av dem bør være enslige mindreårige.
  • Hele Vest-Agder anmodes å ta imot 560 flyktninger i 2014. I 2015-16 anmodes det at det blir tatt imot 515 flyktninger.

Rolf Jarnes, leder i NAV flyktningetjeneste, mener saken er mye mer kompleks enn Sørensen beskriver. Et spørsmål om hvor lang tid det tar fra en flyktning har fått innvilget asylsøknaden til han eller hun får bolig styres ifølge Jarnes av flere faktorer.

- Det er slik at om lag 40 % fra mottakene får bosetning her, men det varierer fra gruppe til gruppe. Noen har automatisk bosetning, andre ikke. Vi bosetter så fort vi får beskjed om at de skal til kommunen og har blitt tatt imot.

Begrenset informasjon

Det er IMDi-Sør som sender forespørsler til kommunen om å bosette, men da er det svært begrenset hva de får vite om vedkommende.

- Da får du vite veldig lite. For eksempel at det er en mann som er enslig. Eller en somalisk kvinne med to barn, og så sier vi ja eller nei. Hvis det da for eksempel dreier seg om en stor barnefamilie kan det ta flere måneder, siden det er vanskelig å finne hus, men det kan og bare gå en uke, sier Jarnes.

Enkelte grupper må vente lenger

Han påpeker at enkelte grupper mennesker av naturlige årsaker må vente lenger enn andre med å bli bosatt. Ekstrastønad fra staten til kommunen på inntil 750 000 kroner i løpet av 5 år per flyktning dekker kanskje ikke utgiftene kommunen vil ha i fremtiden.

- Hvis det er folk med store handicap, eller vanskeligheter med å te seg som UDI sier er vanskelig å bosette, da kvier kommunene seg for å ta dem imot. Er det en person med omfattende kroniske problemer så vil jo ikke disse 750 000 dekke de neste tretti årene med problemer, sier Jarnes.

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand