Enter the ad code for 468x60 ad spot

Krigsveteran fikk ingen oppfølgning

Av Damares Stenbakk Send e-post til forfatteren - Publisert: 22. oktober, 2013

Krigsveteran. 49 år gammel. Uføretrygdet. Harald Evensen ber folk tenke seg godt om før de går inn i krigsfylte tjenester i Forsvaret.

Harald Evensen blir preget av sterke følelser når han snakker om fortiden. Lengselen etter å dra ut igjen er der fortsatt.
- Du vil dra ut igjen der du hører hjemme. Det er den jobben du kan, forteller han.

- Jeg brukte nærmest ett år på å lære å gå igjen, forteller FN-veteranen. Etter et oppdrag i Bosnia fikk han en langvarig ryggskade og ble sendt hjem.

Håndtrykket er fast. På håndleddet har han et grønt veteranarmbånd. Han smiler og er imøtekommende. Øynene blir blanke når han snakker om krigen. Han tar et ekstra godt tak rundt koppen med nytraktet kaffe. “Verdens beste pappa” står det på koppen. Han har fått høre av sønnen at han er verdens tøffeste pappa fordi han har vært i krig. Det gir han en glød i kinnene når han snakker om det. Rynkene i munnvikene blir synlige. Katten Tommy kommer smygende inn på kjøkkenet for å ta seg litt vann av skålen. I stuen henger det bryllupsbilde av han og kona, Mariann Lian Evensen (42). Paret er har vært gift i 13 år. De er bosatt i Søgne og har to barn sammen.

Ingen oppfølgning – ville ta selvmord
Det var patruljealarm en mørk kveld i Bosnia i 1995. Evensen fikk i oppgave å være på vakt, da han ramlet i et hull og splittet en ryggvirvel. Etter hendelsen fikk han vanskeligheter med å gå. Et halvt år senere da han kom hjem forsøkte han å ta selvmord. Han ble umiddelbart lagt inn på psykiatrisk og fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse. Videre forteller han at han ikke fikk noen oppfølgning da han kom hjem fra tjenesten.
- Jeg har ikke fått den hjelpen jeg trenger. Jeg forsøkte å ta mitt eget liv, da jeg ikke klarte å håndtere alle inntrykkene. Jeg følte meg lite verdt, forteller han åpenhjertig.

Det gikk også to år før han fikk yrkesskadeforsikring og et halvt år før sykepengene ble utbetalt. Evensen betegner NAV som et problem for veteraner. Han mener mye av grunnen er at de ansatte ikke har erfaring med soldater. Han er den dag i dag hundre prosent uføre.
- Det nærmeste de har vært en krigssone er når de er på ferie i Spania, gliser han og ler.
- NAV har et firkanta regelsystem som sier at de skal ha flere ulike skjemaer til forskjellige ting, men det er vanskelig for oss gamle veteraner å finne frem fordi mye av papirene vi har hatt eksisterer ikke lenger. De er brent opp, destruert. Jeg var så heldig at jeg  fikk tak i papirarkivet mitt i Forsvaret og fikk rettet det opp, fortsetter han.

Det stod en mann med en pistol til skallen min og spurte om jeg ville dø

 

49-åringen fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) for 18 år siden tilfeldigvis av en psykiatrisk sykepleier. Hun hadde hatt et familiemedlem som hadde vært utsatt for samme situasjon.
- Da hun kjente igjen symptomene mine skrev hun et sidenotat til psykiateren at personen hun snakket med led av krigsskader, etter det ble det ikke nevnt før jeg kom til NMP (Nasjonal Militærmedisinsk Poliklinikk) i Oslo og fikk samme diagnosen, sier han.

PTSD (Postraumatisk Stresslidelse)

  • Oppstå hos mennesker som har vært utsatt for særlig skremmende og redselsfulle opplevelser
  • F.eks: grov vold, mishandling, krig, katastrofer, tortur, voldtekt, alvorlige ulykker ect.
Personen kan få:
  • Søvnvansker
  • Irritabilitet eller sinneutbrudd
  • Konsentrasjonsvansker
  • Hypervigilans og autonom alarmberedskap
  • Økt skvettenhet
  • Delvis eller fullstendig hukommelsestap
  • Tilbakevendende gjenopplevelse i våken tilstand  (flashback) eller søvn (mareritt)

I dag innebærer utallige traumer et resultat av opplevd vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Martin Mølsæter, teamleder og seniorrådgiver i RVTS Sør (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) forklarer at når mennesker opplever overveldende hendelser, som kan være skremmende, uforståelige og intense, er det såpass vanskelig å takle dem på en vanlig måte at det oppstår et psykisk traume.
- Et psykisk traume kan føre til mye menneskelig smerte – fra alvorlige psykiske lidelser og sykdommer til sosiale og personlige konsekvenser som tap av livskvalitet, mangel på selvtillit og vansker med å knytte seg til andre mennesker, opplyser han i sor.rvts.no.

Angst og panikk
Evensen forteller videre at han sliter med å være i situasjoner der det er store mengder mennesker og kan våkne i panikk om nettene. For å få tankene over på noe annet setter han ord på følelsene sine.
- Kommer det nyhetsinnslag med krig får jeg ikke sove på et eller to døgn, og kan våkne i panikk. Når det skjer må jeg gjøre gjøre noe annet som for eksempel å sette meg foran dataen og skrive. Jeg skriver veldig mye dikt om egne tanker om det jeg har opplevd og det vi gjorde. Det har hjulpet meg mye.

FN-veteranen har vært ut og inn av sykehus og psykiatrisk avdeling, der han har fått tildelt ulike medisiner. Noe som har hjulpet ham mest er alternativ terapi, som han har tatt i bruk i et og halvt år.
- Det er en terapi som lærer meg å få de verste tingene ut av systemet ved hjelp av tankemanipulasjon. Du tar tak i det aller verste, og “kaster” det fra deg, forklarer han mens han later som han kaster en ball ut i luften. På andre siden av kjøkkenet sitter katten på benken og skuer nysgjerrig ut av vinduet.

Kona Mariann Evensen forteller at mannens psykiske problemer påvirker hverdagen deres, men at den er enklere å takle nå som hun vet hva diagnosen innebærer.
- Det har vært tunge tider, spesielt når han gikk på medisiner. Det påvirker hverdagen hver dag, sier hun før hun beskjedent folder hendene.
- Jeg takler det mye bedre i dag. Nå vet jeg hva det er for noe, selv om jeg skulle ønske han kunne funnet på litt mer, sier hun lattermildt og retter på den hvite genseren.

Befalet oppi nord sa til sønnen min at jeg var en jævla feiging som ikke tålte presset

I 2010 etablerte Forsvaret er opplegg for å ta vare på soldatene med skader fra krigsoppdrag.
- Dette ettårs-programmet ble etablert for tre år siden og fantes ikke da Harald Evensen tjenestegjorde, sier jurist Line Merete Lileng ved Forsvarstaben Veteranavdelingen.

Hun understreker at Forsvaret ikke vil kommentere enkeltsaker og at hun derfor ikke kan komme nærmere inn på saken til Evensen.

- Det er politisk bestemt at skadde soldater skal behandles i det sivile helsevesenet. Men både Nasjonal Militærmedisinsk Poliklinikk og Kontor for psykiatri og stressmestring har egne tilbud for veteraner. Disse er ment som et supplement til sivil helse- og spesialisthelsetjeneste, forteller Lileng videre.

Hjelper andre veteraner
Evensen er medlem i veteranforbundet SIOPS (Skadde i Internasjonale Operasjoner) der har han en ansvarsrolle med å veilede andre veteraner fra Lillesand til Flekkerøy. Han sitter i telefon opptil fire timer hver dag for å hjelpe. Han har også kontakt med andre veteraner i samme situasjon gjennom Facebook.
- Det hjelper å føle at du hjelper andre. Jeg veileder mye og holder kontakten med folk. Det å kunne snakke med andre veteraner om de tingene vi har opplevd og sitte å le etterpå er en viktig hjelp jeg har satt pris på, sier han smilende før han stopper opp og leser en tekstmelding på mobilen.

Han fortsetter å fortelle at det å være åpen om problemene sine etter tjeneste er en døråpner for mange, men at Forsvaret i dag velger å se ned på dem som gjør dette.
Da hans eldste sønn gikk ut i førstegangstjenesten fikk han forespørsel om å verve seg for å være med til Afghanistan. Han takket pent nei, og forklarte at han har sett hvordan det gikk med sin far etter krigen. Etter uttalelsen hevder sønnen at han ble utstøtt fra alle militære operasjoner.
- Befalet oppi nord sa til sønnen min at jeg var en jævla feiging som ikke tålte presset. Sønnen min forsvarte meg, men ble skjøvet til side av gruppen han tilhørte og fikk oppgaver som å pusse sko isteden. Sånn fungerer Forsvaret i dag, forteller han bastant.

Lengter fortsatt ut
Den dag i dag lengter han fortsatt ut. Øynene hans blir blanke igjen når han tenker tilbake. Hadde noen spurt ham om å reise ut igjen hadde han ikke nølt ett sekund. Det er få som forstår hvorfor, men han forklarer at det er det han er trent til. Det er jobben han kan og det er der han hører hjemme. Ute i felten har han aldri vært redd. Der er han soldat. Fryktløs. Han har sett utallige tragedier, men et spesielt minne får han ikke ut av hodet. Under Balkanoppdraget i 95 var han vitne til en henrettelse av en familie.
- Mor, far og to barn ble nakkeskutt. Jeg ble så sint at jeg gikk ut av bilen, men sidemannen stoppet meg. Jeg kunne ikke gjøre noe siden mitt liv ikke var truet.

Når han får spørsmålet om hva han mener om unge mennesker som ønsker å tjenestegjøre i Afghanistan, får han et alvorlig uttrykk i ansiktet. Det blir helt stille i noen sekunder. Han ser ned i kaffekoppen og tenker seg godt om før han svarer.
- Du må tenke nøye hva du begir deg ut på. Jeg anbefaler ikke å reise ut. Når folk sier de ønsker å reise dit pleier jeg å spørre om tre ting: Er du klar for å dø? Er du klar for å komme hjem lemlestet? Er du klar over at du er verdt lite den dagen du faller?, forteller han med en alvorlig stemme.

Han retter på brillene og kremter forsiktig. Han trekker pusten før han fortsetter.
- Dette tenkte jeg ikke på selv før det stod en mann med en pistol til skallen min og spurte om jeg ville dø. Etter det begynte jeg å tenke, er det virkelig verdt det?

 

Kommentarer

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand