Gunnar Bråthen var 60 år da han første gang deltok på en bodybuilderkonkurranse. Nå er han 63 og har deltatt hvert år siden han sto der første gang.

Hva var det som fikk deg til å ønske å bli bodybuilder som 60 åring?

- Jeg kom ikke med på Birken, så da skulle jeg bli verdensmester i bodybuilding i stedenfor.

Og det er han på god vei til å bli. Bråthen kom på 6. plass  i World Championships – IBFA,  i klassen Masters 55+, og har kommet på 1. plass i både  Nordic Championship Open og NM. Nå skal han prøve seg på ny i NM i oktober.

Bilde av Gunnar tatt fra hans hjemme side

- Der er jeg eldst i klassen garantert, ler Bråthen.

Det er ikke bare der han er eldst i klassen. I fjor ble han ferdig sertifisert som personlig trener ved Idrettshøyskolen i Oslo som 62 åring. Nå jobber han som personlig trener på Elixia Lysaker.

Da jeg spurte om når han ville legge opp var svaret klart;

- Ikke en dag før jeg er 70!

Har du noen tips til unge og gamle som vil bli bodybuildere?

- Det viktig å ha en jobb der arbeidsgiveren gir deg tid til å trene. Kontorjobb for eksempel, pluss familie er en dårlig kombinasjon med bodybuilding. Trening må være en viktig del av dagen din.

- Selv ville jeg leve av trening og sporten jeg holder på med. Så er det jo greit å holde seg i form til man blir 70 og da, ler Bråthen og skynder seg videre for å se finalen på Oslo Grand Prix.

Du kan lese meg om Gunnar på i hans blogg  her.

Hva gjør du om du vil bli bodybuilder? Se saken om Fredrik Jakobsen som vil bli bodybuilder

Klik her for at se den indsatte video.

Mange forbinder bodybuilder med anabole steroider. Hør sak om stoffet her:

Det nye praktiske faget vil være et alternativ til dagens valgmuligheter som er å ha fremmedspråk, eller fordypning i engelsk eller norsk.

Formålet med det nye arbeidslivsfaget er ifølge kunnskapsdepartementet, at det skal være et alternativ som tar bedre hensyn til at elever er ulike, og interessert i å arbeide med forskjellige ting. Ved å gi et bedre tilbud til dem som er lei de teoretiske fagene, er målet at man skal kunne øke motivasjonen til flest mulig.

Faget vil gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfag. Arbeidslivsfaget vil ha tilknyttning til den yrkesfaglige utdanningen i videregående skole, men ha et nivå som er tilpasset ungdomsskolen.

Skolene
Det er skolene Møvig, Karrus og Havlimyra som er skolene i Kristiansand som er invitert til å delta i prøveprosjektet fra høsten av. Elevene vil ha faget fra 8. til 10. klasse, og få karakter på vanlig måte. Det vil også være mulig å trekke faget til en eventuel eksamen i 10. klasse.

Forsøket til kunnskapsdepartementet avsluttes i 2013, og det vil da avgjøres om faget vil bli obligatorisk for alle ungdomsskoler i landet.

Som tidligere
Før den nye skolereformen kom i 2006 var det et lignende tilbud i ungdomsskolene. Den gangen het det praktisk prosjektarbeid, og inneholdt mye av det samme som dagens arbeidslivfag vil gjøre. Men med kunnskapsløftet forsvant muligheten for variasjon til de som var lei av teoretiske fag.

Nå er planen til kunnskapsdepartementet å gjeninnføre et praktisk fag, med den begrunnelsen at skoleleie elever skal få muligheten til å øke skolemotivasjonen ved å komme seg vekk fra bøkene og gjøre noe praktisk.

STEMNING: Mange stamgjester møtte opp i Ravndalen. Til venstre på scenen står bingovert Ronny Haugeland. FOTO: Tina Halvorsrød

Med sin behagelige bingostemme, gode humør og morsomme replikker åpnet bingovert, Ronny Haugeland, med stil. Alikevel var det noe som manglet.

-Det skulle vært mange fler her, veldig mange fler,  sier Haugeland.

Tross for mindre oppmøte enn forventet er han ikke bekymret.

- Det er alltid sånn. Folk kommer etterhvert og neste gang er det enda flere. Det kan jeg garantere, sier Haugeland.

Det hadde han også rett i. Etter første runde kom det fler som hang seg på lasset.

- Mange av de som er her er stamkunder og har vært her før. De som roper skål høyest i høyre hjørnet er faste gjester. Mange kommer hit fordi de har hørt at det er gøy, forteller han videre.

God stemning
For hver pause slo Haugeland til med sangstemme og gamle låter på vinylplater. Alle bord hadde fått utdelt sanghefter og sang med. Premiene til bingovinnerne var blant annet morsomme utgaver av spekemat og ostefat, eller lettere sagt fårepølse og ostepop.

-  Det er bare noen få som vinner men det er sånn det skal være, sier Haugeland.

- Ren flaks

BINGOVINNER: Selvom Knut Lindland virker fornøyd når han vant fårepølse, skulle han gjerne hatt byttet ut premien med en hamburger som han endelig vant i andre runde. FOTO: Tina Halvorsrød

Det er tredje gang Knut Lindland er med på bingo, og han har aldri vunnet før. Denne gangen stakk han av med fårepølsa i første runde.

- Jeg har ikke vunnet tidligere, så det var gøy å vinne på ren flaks. Men jeg skulle gjerne ha byttet ut denne med gavekort på hamburgeren her, ler
Lindland.

Og burgeren vant han i andre runde, og ble storfornøyd.

- Man kan gjøre mye ut av en bingo og det beviser han. I tillegg gir han av seg selv, sier en fornøyd Lindland.

Les tidligere intervju av Haugeland her.

Godt gjemt
Den 28 år gamle dansken ble stoppet da han kom med Super Speed fra Hirtshals fordi det virket som om han var i påvirket tilstand, men da Tollvesenet valgte å ta i bruk narkohund, gjorde de litt av et funn. 10.000 tabletter ble funnet i reservehjulet på bilen.

Stor gateverdi
Breilid kan fortelle at beslaget er anslått til å ha en gateverdi på to millioner kroner. Tablettene som ble funnet kan ikke kjøpes i Norge og de er også sterkere enn vanlig valium.

Prisen for en tablett varierer, men antydes å bli solgt for 50-200 kroner og blir blant annet brukt i store deler av narkomiljøet.

Den danske statborgeren som er bosatt i Norge har innrømmet smuglingsforsøket.

Klik her for at se den indsatte video.

Klik her for at se den indsatte video.

Nina Børrestad håper kommunen gir tillatelse til bygging av nytt ridehus i området som kan skimtes i bakgrunnen. Foto: Egil Sande

– Det har egentlig vært en slåsskamp fra ende til annen. Kommunen vil aldri love oss noe. De har vært veldig positive på mange møter, men det blir aldri noe mer. Politikerne har stemt for oss gang på gang, men så kommer administrasjonen og tar ikke til følge det politikerne sier.

Det forteller Nina Børrestad, styremedlem i Ridehuset AS og varamedlem i styret i Gimle Rytterforening.

– Vi har penger til ridehuset selv, det vil ikke koste kommunen en krone. Grunneier ønsker også at det skal bygges. Jeg tror kommunen har en agenda, og vil kanskje bruke dette området til noe annet på et senere tidspunkt. De vil gjerne holde alle muligheter åpne, og det blir for dumt. Ridesporten har vært her lenge. Det er mange barn og unge her daglig, og det er en veldig allsidig sport, med deltakere fra syv til 70. Barn og unge som driver med dette får også utrolig mye tilbake, med både ansvarsfølelse og omsorg for dyrene samtidig som de får trim, sier Børrestad.

Hun kan fortelle at grunneier har signalisert at de ønsker at rytterforeningen skal få tillatelse til å bygge.

– Grunneier vil ha dette området til hester. De har fått aksept til å bygge stall, og der er det nå plass til over 40 hester. Det står ytterligere rundt 40 hester til i Lund-området, så det er rundt 80 hester her, opplyser Børrestad.

Farlige situasjoner

I teknisk sjef Ragnar Evensens fravær er Arne Bulie fungerende direktør i teknisk etat i Kristiansand kommune.

Gimle Rytterforening vil betale for ridehuset selv, og grunneier ønsker at det skal bygges. Hva tror du vil skje med denne saken?

– Det er klart grunneier har innflytelse, men det er for tidlig å si hva som kommer til å skje. Det er forskjellige hensyn som må med i vurderingen i denne saken. Kommuneplanforslagene vil bli vurdert av formannskapet i et møte 9. juni om det ikke blir utsatt på grunn av streik, opplyser Bulie.

Børrestad derimot, ønsker at kommuneplanforslagene blir forkastet.

– Nå ønsker vi at hovedalternativet i kommuneplanforslaget forkastes, og vi ønsker at en tillatelse til å bygge nytt ridehus skal inn i kommuneplanen, slik at vi kan komme i gang med regulering og byggemelding.

Hesteentusiasten mener det er flere grunner til at rytterforeningen trenger ridehuset.

– Uten ridehus må barn ri ute og i uorganiserte forhold, og da kan det oppstå farlige situasjoner. Vi har klart oss uten ridehus i tre år, men vi sliter i det daglige. Vi klarer ikke å holde skikkelige kurs, og rideklubben har ikke noe tilholdssted. Det er veldig vanskelig å styre ting på en ordentlig måte, slik en vanlig idrettsklubb kan, forteller Børrestad.

Flere hensyn

Men Arne Bulie kan ikke love Børrestad noe.

– Det er flere hensyn å ta, som for eksempel friluftsinteresser. Området de ønsker å bruke ligger i markagrensa. Man må også spørre seg om det er riktig å utvide på et sted UiA kanskje ønsker å bruke til utvidelse på et senere tidspunkt, forteller Bulie, før han forteller at det også vil bli tatt med i vurderingen at det er mange barn og unge som hadde nytt godt av et nytt ridehus.

– Det er klart at folkehelseaspektet ved riding er et hensyn. Men det er for tidlig å spekulere i om hva som vil skje i denne saken, sier Bulie.

Med eller uten tillatelse fra kommunen er Nina Børrestad sikker på én ting;

– Vi vil aldri gi oss.

Småbarnfamiliene koser seg i Bertesbukta. FOTO: Per-Øyvind Nordberg

Baneheia

Her har barnefamiliene flokket seg, og ser ut til å nyte sommervarmen. En lun vind stryker over vannet, noe som gir en deilig temperatur. Vannet er fullt av barn som nyter junisommeren. Vanntemperaturen er på behagelige 19 grader.

Odderøya

Her er det roligere, men det er en del som slikker sol på svabergene. Svært få badegjester her, men det er veldig idylliske forhold. Vanntemperaturen her er på kjølige 16 grader.

Bertesbukta.

Barnefamiliene har også funnet veien, og det er mye lek og moro rundt sandstrendene. En av de mer modige badegjestene tester stupebrettet, og det er en fin stemning blant badegjestene. Vanntemperaturen her på beskjedne 15 grader.

Otra

Elven Otra er vel ikke det folk flest forbinder med badeidyll, men det er fortsatt en del som tester det kjølige vannet om sommeren. I dag er det ingen badegjester å se, men litt båttrafikk er det i alle fall. Overraskende nok er vanntemperaturen på 14 grader, noe som ikke er så aller vært til en elv å være. Nå skal det sies at dette ble målt nesten nederst i elven, der det rolige partiet gjør at vannet ikke er så kaldt som i de mer strie partiene.

Det skal også legges til at alle temperaturene er mål langs land, og termometeret målte temperaturen ca 20 centimeter under vannoverflaten.

Termometeret som ble brukt. FOTO: Per-Øyvind Nordberg

◄ Tilbake

Neste ►

Bilde 1 av 12

Josefine har blitt vant til barna i skolegården, og forholder seg stort sett rolig. FOTO: Geir Willy Haugen

- Det er fint, men også litt plagsomt, fordi den kan kakke oss i hodet, sier Ingeborg Andersen.

Førsteklassingen har i tre uker kunne beskue måken som har tatt bolig i skolegården. Men det er ikke like gøy for alle.

- Hun har bæsjet på Fridas hode, sier Ingeborg, som mener skolebarna er snille med måken og lar eggene være i fred.

Respekterer reviret

Da måken meldte sin ankomst for snart tre uker siden, var inspektør og naturfagslærer Jon Karlsen kjapt ute med å be elevene respektere måkens revir.

- Vi informerte om Josefine i klassene, og ba de vise hensyn og ikke ta på eggene, sier Karlsen.

I tillegg satte han opp en lapp i kassen, som opplyser om måkens navn, og hennes våpenarsenal.

- Jeg tror ikke hun er klar over hvilke våpen hun besitter, for jeg har aldri sett hun bruke det, sier Karlsen.

Han tror Josefine har blitt vant til barna, og godtar at de er i nærheten.

- Barna har klart å holde fingrene unna eggene, og så lenge ingen går rett mot henne, siter hun rolig og følger med, utdyper Karlsen.

Kona til Jonathan

Navnet Josefine er ingen tilfeldighet, og kommer fra filmen om måken Jonathan.

- Måken Jonathan er et symbol på selvstendighet, og filmen handler om frihet på et overordnet plan. Det var ganske klart at dette var Jonathans kone, og navnet ble dermed Josefine, forteller Karlsen.

Josefines selvstendighet får journalisten selv erfare da han prøver å ta portrettbilde av damen. Josefine flyr avgårde og kort tid etter setter hun i gang et stupangrep. Etter et par lavtflygende tokt, og tilsvarende unnamanøver, kommer det som antas å være Jonathan til unnsetning. Journalisten, sammen med inspektøren, finner det best å søke dekning under et tre.

- Jonathan sitter ofte oppe på mønet og passer på, hvis det kommer noen andre måker i nærheten, blir det problemer, sier Karlsen.

Han er spent på hva som skjer til uken, når det er ventet at eggene til Josefine klekkes.

- Vi må vel forvente at hun kanskje blir litt mer aggresiv, men jeg håper det går bra, avslutter Karlsen.

Naturfagslærer Jon Karlsen kan fortelle at Josefine venter barn i neste uke. FOTO: Geir Willy Haugen