FRISK: I flere år var Audhild Wessman langt nede. Nå lærer hun andre hvordan de kan få livet tilbake.

Sørnett treffer Wessman i kurslokalene hun leier på Odderøya. Et stort smil er plassert på leppene og ingenting tilsier at hun for fire år siden var nær deprimert. Første dag av kurset hun er instruktør på er ferdig og fire stoler står fortsatt ute på gulvet etter at deltakerne har dratt hjem. Kurset bærer navnet «Lightning Process» og hun tar aldri inn flere en fem deltakere om gangen.

-  Det er fordi jeg ønsker å få tid til alle og konsentrere meg om hver enkelt, sier instruktøren.

-  Jeg kom meg aldri, men legene fant ikke noe galt.

Frustrerende

-  Om hvordan det var å være syk? Spør Wessman. Hun rynker pannen og ser tenkende ut i luften.

-  Det var enormt frustrerende, konstaterer hun etter en kort pause.

-  Wessman er bosatt i Kristiansand, men det er en myk Sandnes-dialekt som dominerer når hun forteller om mange år der lavt selvbilde smeltet sammen med angst og depresjon. Det førte til konstant utmattelse fra 2005-2008. Det hele begynte med at hun hadde syv infeksjoner på tre måneder. Infeksjon er ofte en inngang til kronisk utmattelsessyndromet ME.

-  Jeg kom meg aldri, men legene fant ikke noe galt.

Wessmann stopper litt. Så forteller hun at formen var av og på i flere år. Noen dager hadde hun mer krefter enn andre, men det var umulig å si hva dagsformen dagen etter ville være.

-   Når venner planla noe måtte jeg alltid vente til selve dagen for å sjekke om jeg orket, det var selvfølgelig slitsomt både for meg og dem, sier hun. Likevel opplevde hun mest støtte fra de som sto henne nær, selv om noen viste mindre forståelse og uttrykte «Hvorfor kan du ikke bare skjerpe deg».

Wessman bruker den tunge tiden til å kunne være der for andre som sliter med liknende problemer.

Møte etter møte

De tre årene var en periode Wessman var mye i møter med forskjellige leger, NAV og arbeidsgiver.

-       Det var deprimerende, man får ikke levd det livet man ønsker, sier  kurslederen.

Hun forteller at hun ble deprimert av å ha så lite energi, og å konstant kjenne seg utmattet.

- Periodevis kunne jeg ikke ta av meg barna, sier hun.

Da ringte en venninne og fortalte om Lightning Process og Wessman. Etter å ha sjekket hva kurset dreide seg om bestemte seg for å prøve. Hun dro til Oslo og tok kurset med en engelsk instruktør. Hun opplevde straks en endring under kurset, men understreker at det har vært hard jobbing i etterkant.

-       Jeg tok livet tilbake, sier hun.

Åtte måneder var hun så frisk at hun dro til England for å utdanne seg som instruktør slik at hun kunne hjelpe andre.

-       Jeg tok livet tilbake.

Ingen dokumentasjon[sniplet faktaboks]

The Lightning Process er ingen offentlig behandling, og hva det hjelper mot er ikke dokumentert. Det har vært mye diskusjoner både i medier og blant folk hvorvidt det hjelper eller ikke.

- Det hjalp meg og jeg ser det hjelper andre, sier Wessman. Hun ønsker å være ydmyk i det hun gjør.

- Noen opplever endringer kjapt, mens andre trenger tid på å trene mye, sier hun. Wessman påstår at kurset ikke er noe hokus pokus. Kurset er ikke for alle, og jeg lover aldri noe.

- Samtidig opplever mange å møte livet på en helt annen måte etterpå, sier hun.

Hege Kilander Høiberg, lege ved indremedisinsk og revmatologisk avdeling på Sørlandet sykehus HF forteller at det planlegges et studie som kan si noe om virkningen av kurset. Hun har selv hatt pasienter som har tatt Lightning Process.

På noen har det hatt en veldig god effekt, og hos andre har det ikke fungert like bra. Men jeg tror det kan være bra for noen, sier Høiberg.

Ingen hokus pokus

Hun sier det er et kurs som i stor grad krever motivasjon og hard jobbing med eget liv.

- Man trenger en tro på at kropp og hode påvirker hverandre, og at man er i stand til å påvirke dette samspillet selv gjennom tanker og egen atferd. Vi er mer sammensatte enn vi ofte tror, sier hun. Samtidig understreker hun at det ikke er slik at vi kan tenke oss frisk fra alt, men gjennom å lære seg et redskap kan man påvirke samspillet i kroppen, så hjelper det kroppen til å ta bedre vare på seg selv. Derfor opplever mange endringer i både psyke og fysiologi.

Ikke bare mot ME

Wessmann har et genuint ønske at folk skal komme seg ut av fastlåste mønster, og få maksimalt ut av livet. Kurset blir ofte sett på som en behandling for ME syke. Men i utgangspunktet ble det utviklet for mennesker som stod fast i livet, og som for eksempel slet med smerter, var nedstemte eller bekymret.

Hun forteller at kurset er for mannen i gata som har et ønske om å «sitte i førersetet» i eget liv, og som leter etter et redskap å bruke på veien dit, avslutter hun

Det har de siste årene ikke vært arrangert lignende fagkonferanser kun om denne diagnosen på Sørlandet. Sørlandets Rehabiliteringssenter har gått sammen med Sørlandet Sykehuset HF å arrangere konferansen. Kilander Høiberg har selv ME-syke pasienter og er lege ved indremedisinsk og revmatologisk avdeling på Sørlandet sykehus HF.

-  Det er et økende fokus fra regjeringen og hele landet. Denne konferansen tror jeg vil gi mer vind i seglene for Sørlandet i møte med ME – syke pasienter, sier Høiberg.

Konferansen er fra 15 til 16 mars og er beregnet for fagpersoner som er i kontakt med ME pasienter slik at de bedre kan hjelpe pasientene videre.

-  Det er for at helsepersonell kan gi pasientene bedre hjelp, sier Høiberg.

Informasjon om forskning som pågår rundt hvilke behandlinger som finnes vil også inngå i programmet.

-  Det finnes fortsatt ikke noen dokumentert behandling for ME-syke pasienter, men det finnes fortsatt måter å møte dem som hjelper dem, sier hun.

Sørlandets rehabiliteringssenter og Sørlandet Sykehus HF synes også det er naturlig å inkludere alle de som jobber med pasientgruppen. Det betyr at konferansen er beregnet for fagpersoner fra kommune- og spesialisthelsetjenesten og vil primært være beregnet på leger, psykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere og andre fagpersoner for eksempel forskere og ansatte ved NAV, skolehelsetjenesten og andre som jobber med denne pasientgruppa.

Konferansen er regional og vil inkludere helsetjenesten på Sørlandet. Likevel vil kompetansedyktige personer fra hele landet delta med seminarer og forelesninger.

Stor pågang: Marie Refnes hos Bennett Ferie merker pågangen fra solhungrige sørlendinger. (Foto: Paul André Sommerfeldt)

Verdsetter kunnskap
Salgssjef Nils Sverre Ingebretsen melder om veldig bra etterspørsel på feriesalg, og nevner Gran Canaria og Thailand som to populære destinasjoner. Selv om mange velger å ordne ferieturen på egenhånd, sier Ingebretsen at kunnskap om destinasjonen betyr mye for folk.
- Mange foretrekker også å ha noen faste å forholde seg til, som vet om de mulighetene som fins. Ingebretsen forteller videre at sørlendingene er tidlig ute, og at mye bookes på forhånd.
- En del kaster seg også på ledige restplasser, og været har alltid en betydning, sier Ingebretsen.

Tidlig ute
Evy Ann Hummervoll, avdelingsleder i Berg-Hansen, bekrefter stor pågang i vinterkulda.
- Ja, her er det fullt trøkk. Vi har veldig stor aktivitet, først og fremst fra Kjevik. 1/3 av reisene til sommeren er solgt allerede. Alle vil ut og reise, forteller hun til Sørnett.
Den store pågangen gjør at prisene stiger, og Hummervoll bekrefter at sørlendingene må punge ut dersom de vil ha sol og varme. En rask sjekk viser at chartertur til Gran Canaria via Oslo Gardermoen med opphold på 3-stjerners hotell starter på rundt 2800 kroner.

Til Tbilisi: Miriam Hvass fra Kristiansand skal på en noe annerledes reise til Georgias hovedstad (Foto: Paul André Sommerfeldt)

Varierte reisemål
Mens sørlendinger flest lokkes mot sandstrendene på Gran Canaria, planlegger noen å reise til mer uvanlige destinasjoner. Miriam Hvass fra Kristiansand skal i juni reise til Georgia på en gruppereise i regi av en lokal menighet. De skal blant annet bidra med sang, musikk og forkynning på møter i hovedstaden Tbilisi. Reisen går fra Kristiansand via Oslo til Riga, og Hvass er spent på å oppleve landet.
- Vi fant ut etter bestilling at Georgia blir anbefalt som et veldig spennende reisemål i 2012. Det var jo en bonus, selv om målet ikke er ferie, forteller hun til Sørnett.

Travel dame: Restuaranten Mother India har Sehjepal drevet i 17 år. I dag kombinerer hun jobben i restuaranten med gründer-virksomheten. Foto: Martine Haug Nysether

Sehjepal forteller at det var mangelen på indisk ferdigmat som fikk henne på tanken.
- Jeg begynte å utvikle konseptet fra kjøkkenbenken hjemme, og i dag distribueres varene i alle fire dagligvarekjedene, i kantiner, på flyplasser, i dyreparken og til Danmark.

Sørnett skrev tidligere denne uka om prosjektet «Kvinnovasjon» som skal starte opp på Sørlandet i løpet av våren. Sarita er veldig positiv til den nasjonale satsingen som skal hjelpe kvinner som har en gründer i magen.
- Det er kjempe bra, utbryter gründeren. Hun legger til at prosjektet oppmuntrer kvinner til å satse, selv om de har familie og andre ting å gjøre.

- Egen rase
Det er en utbredt tanke blant kvinner at man må velge mellom karriere og familie. Sehjepal mener det er mulig å kombinere de to, men innrømmer at familien har betalt en høy pris.
- Jeg har vært mye borte og litt fraværende når jeg har vært hjemme. Men jeg har fått mye støtte fra mann og barn, understreker hun.
- De har sett at dette er noe jeg virkelig brenner for.
Men hvordan klarer du å kombinere gründer-jobben med jobben i restauranten?
- Vi gründere er en egen rase. Dessuten er jeg fra India, der er vi arbeidsjern de luxe, flirer gründeren.

Stor betydning
I 2008 mottok Sarita prisen «årets kvinnelige grunder». Hun legger ikke skjul på at prisen var viktig for henne.
- Det var stor motivasjon og inspirasjon, at andre la merke til jobben du gjorde.
Gründeren Ingrid Erøy Fagevik, som fikk tildelt prisen «Startknappen» i 2011, er enig.
- Det var utrolig moro å få offentlig anerkjennelse for det du har gjort. Samtidig som du blir lagt merke til på nye områder og sammenhenger. Fagervik driver firmaet Blafre AS og tror prisen var positivt for merkevarebyggingen.

Også Anne Britt Bjørdal, assisterende direktør i innovasjon Norge avdeling Agder, mener en slik pris betyr enormt mye for vinneren.
- I tillegg til penger og diplom, får de en enorm profitering og markedsføring som er gull verdt, sier Bjørdal. Hun forteller at 40 prosent av de som etablerer ny virksomhet innen 2013 skal være kvinner.
- Vi har nasjonale politiske mål, om å øke kvinnelig deltakelse i næringslivet, avslutter hun.

En student og hennes hund: Marit Hellekjær Smith tok med seg hunden når hun flyttet hjemmefra. Det fungerer utmerket for henne. Foto: Kristian Gisvold

Marit Hellekjær Smith (20) er student. Og har hund. Uproblematisk, mener hun.
- Bortsett fra at jeg ikke kan være på universitetet hele dagen, er ikke hverdagen min noe forskjellig, forteller hun.

Marit studerer Kommunikasjon på UiA og er matmor til collien Kayo. Da hun flyttet til Kristiansand for å studere var valget om å ta med hunden lett.

- Kayo er min hund, så jeg følte hun var mitt ansvar. I fjor gikk jeg på folkehøgskole, så da passet foreldrene mine på henne. I år hadde de derimot ikke muligheten til det, så da måtte jeg nesten ta henne med, forteller Smith.
Hun legger likevel til at foreldrene stepper inn hvis det er nødvendig.
- De bor bare en time unna, så hvis det er nødvendig så kan de passe på henne, forteller hun.

Økonomisk belaster heller ikke Kayo henne noe spesielt.
- Hun spiser vel en sekk med fôr på tre måneder. Det koster 600 kroner, så det blir 200 i måneden, avslutter Smith.

Ikke problematisk

Veterinær ved Sørlandets dyreklinikk, Erik Bjørsvik, syns ikke det er noe problem at studenter har kjæledyr, men understreker at det er forskjell på dyrerasene.
- For studenter ville det nok kanskje vært mest gunstig å skaffe seg en familiehund og ikke en brukshund. Familiehundene krever ikke så mye, og trives bedre med å slappe av hjemme, sier Bjørsvik, som trekker fram Mops og Bulldog som de beste hunderasene for studenter.

Han sier det vil variere fra rase til rase hva det koster.
- En stor hund kan spise for 1000 kroner i måneden, sier Bjørsvik. Han påpeker at de fleste nok spiser for mindre enn dette. I tillegg kommer dyrlegeregninger og forsikring.

Trynefaktor avgjør

Svein Rune Dahl driver med oppdrett og salg av mops i Kristiansand. Han har ikke noen problemer med å selge til studenter. Så lenge han liker de.
- Om du får kjøpe eller ikke, kommer an på mennesket. Hvis jeg liker de, og tror de vil det beste for hunden, går det bra. Det er rett og slett trynefaktor, sier han.

Siden som før fungerte som en oppslagstavle, ble på kort tid forandret til noe som minnet mer om en kondolanseprotokoll.
Det vil ikke lenger bli diskutert om det er riktig eller galt å si på På Hjørnet eller ei.
Akustisk søndag har mistet sitt faste tilholdssted, og konsertkonseptet trashpop står uten en av sine faste arenaer.

Hva vil nedleggelsen av byens mest kjente hjørne føre til? Vil det bare gå ned i historiebøkene som et helt vanlig utested, eller vil det sette spor?

Jeg mener at byen har mistet litt av bredden i kulturbildet som følge av dette. Kristiasand har ikke lenger det samme tilbudet for musikkintresserte, som var tilfelle for bare en liten uke siden.

På Hjørnet var et sted med musikken i fokus, og det har i flere år vært en selvskreven arena for unge og lovende musikere.

Det er tragisk at det i en by som Kristiansand ikke lenger er marked for et sted som På Hjørnet.

Nå får vi ta tiden til hjelp, og se om kvadraturen etter hvert vil få et nytt tilskudd som kan erstatte byens manglende hjørne.

Joze Manzanares syntes parkeringsselskapet har stive priser. (Foto: Isak Gundersen)

Flere i Kristiansand er avhengige av byens parkeringstilbud. Renholder Joze Manzanares (50) er en av dem. Han har lite til overs for parkeringsselskapets progressive-parkeringspriser.

- Det er for mye. Særlig når det kommer som tilleggsutgifter på jobben min, forteller Manzanares.

Olav Tørresen (23) er student på UIA. Han prøver å unngå å bruke parkeringsplassene i byen ettersom han annser prisene for parkering som håpløse.

- De som jobber i byen må jo bruke parkeringstilbudene uansett. Alternativet er å bruke buss. Det er jo heller ikke noen billig affære her i byen. Les: Stadig stive bussprise for studenter

Flere av myntautomatene langs gatene vil bli supplert med kredittkortløsning. (Foto: Isak Gundersen)

Gateparkeringene i sentrum er pålagt progressive-parkeringspriser. Det vil si at du må betale en startsats på 15 kroner for første time med parkering. Etter andre time stiger prisen til 18 kroner og deretter til 24 kroner for tredjetime og utover. Som flere andre, lurer Joze Manzanares på hvorfor det er slik.

Tilgjengelighet

Raymond Solås, daglig leder for Kristiansand parkeringsselskap, er ikke enig i at det progressive prissystemet er urimelig.

- Dette er et system som skaper sirkulasjon og tilgjengelighet for publikum. Og når alt kommer til alt er ikke 24 kroner mye å betale for et par timer med parkeringsplass, mener Solås og henviser til Statensvegvesen sin konsekvensutredning for 2010.

I denne utredningen kommer det fram at 17 % av bilistene som handlet på Sørlandsenteret, oppgav gratis parkering som primærgrunnlag. En noe større andel på 38 % oppgav andre grunner.

- Sjåføren får et press på seg med disse prisstigningene. På den måten kan de progressive prisene bidra til at ingen okkuperer parkeringslommene, forklarer Solås

Betale med kort

Raymond Solås mener de progressive prisene er tjener et behov for tilgjengelighet. (Foto: Isak Gundersen)

I dag opererer parkeringsselskapet med 2000 parkeringslommer som tilbyr kredittkortløsning.

- De resterende myntautomatene langs vegene og gatene vil også på lengre sikt bli supplert med kredittkortløsning, forteller Solås.

Manzanares syntes derimot ikke kredittkort alternativer hjelper på hans parkeringsbehov.

- Man må jo betale tilleggsgebyrer. Økonomisk er ikke dette et gunstig alternativ, avslutter Manzanares.

-Kristiansand er en trygg og god by, forsikrer Dag Tallaksen ved Agder politidistrikt.

Pressefoto: Kjartan Bjelland

- Eneste grunn til at man kan få billetter til kveldens premiere er hvis det skjer noe bortfall av en eller annen grunn, sier Line Bergram Aas, salgs- og informasjonskonsulent ved Kilden.

Den enkleste måten å få seg oversikt over når og hvor mange ledige plasser det er igjen, er å gå inn på arrangementsidene til Kilden, forteller hun.

Etter det Sørnett erfarer, må man vente til slutten av februar før man kommer over visninger som har relativt mange billetter ledige. Selv da burde man holde seg til midtukevisningene. Det er også svært få billetter igjen til enkelte av oppsettingene tidligere i måneden, men da må man nok belage seg på å sitte adskilt fra hverandre. West Side Story avslutter sine visninger i Kilden 27. mars.
(kilde: www.kilden.com)

- Dette fortsetter den gode tendens fra 2010, forteller samferdselsrådgiver i Vest Agder fylkeskommune, Lasse Moen Sørensen.

Og fortsetter:

- Fylkeskommunen har helt klart løftet satsningen på nyasfaltering de siste årene

-På tide
Bilister har lenge irritert seg over dårlig vedlikeholdte veier.

- Det er på tide at de endelig har økt satsningen, mener bilisten Jan Roar Ramsli.

Ramsli, som bor i Kristiansand, men ofte pendler til Evje, er svært misfornøyd med standarden på mange av veien.

- Jeg synes det er skandaløst at veiene ikke har blitt vedlikeholdt bedre, forteller Ramsli.

Jan Roar Ramsli. (Foto: Odd-Sølve I. Grannes)

61,3 millioner
I 2012 er det satt av 61,3 millioner kroner til asfaltering og forarbeid som blant annet grøfting og skiftrensing.

- Vi er veldig godt fornøyd med bevilgningen, og det følger opp tendensen fra de siste årene, forteller Sørensen.

Midlene er fordelt på tre tiltaksområder; 89,3 kilometer med vanlig asfaltering, 3,1 kilometer med flatelapping og 15,4 kilometer med planfresing.

Oversikten over hvilke strekninger det skal gjøres noe med, finner du her.