Å være prest i tvil

    - Jeg var akkurat på konfirmantleir. "Hva betyr det å være i tvil?" hadde jeg spurt en konfirmant. Når konfirmantene spør "finnes Gud?", svarer jeg "fins hjernen din?". De tenker litt, men svarer "ja du må vente til jeg er død da", og da svarer jeg med "ja da kan det bevises med ultralyd eller noe sånt". Jeg spør så "fins kjærlighet?". "Ja" svarer de da. Men hvordan kan dette bevises? Dette fikk konfirmantene til å tenke. Jeg svarte da at jeg ser på kjærlighet som at jeg ikke fysisk eller naturvitenskapelig kan bekrefte det, men at jeg kan se resultatene.

    Kjetil Helland, sokneprest i Drangedal og Tørdal. Foto: Pernille Stene

    Kjetil Helland, sokneprest i Drangedal og Tørdal kirke, er en av flere prester i Norge som har følt på dette med tvil. Selv om dette er et tabubelagt tema, velger han å stå frem med sine tanker og følelser om emnet. Jeg møter Kjetil i Drangedal kirke, og vi setter oss ned ved et bord slik at jeg har god utsikt mot alteret. Jeg starter med å stille han det store spørsmålet om hvordan tvilen påvirker hans liv som prest, og da blir han brått ganske usikker.

    -Jeg er ikke helt sikker på hva det vil si å tvile. Jeg er oppvokst på et bedehus og samme organisasjon som grunnla Gimlekollen, Misjonssambandet. Jeg har vært innom Gimlekollen på Kommunikasjon og Livssyn, men sliter med å få de svarene som for eksempel blir tilbudt der. Jeg sliter med å se det i praksis, fortsetter Helland.

    Sliter med de store spørsmålene

    Han forteller videre at det ikke har noe med folkene eller studieretningen å gjøre, men at de i bedehusene setter så tydelig fokus på skillet mellom de som tror og de som ikke tror.

    Kjetil Helland. Foto: Pernille Stene

    -Hva betyr det å tro, eller hva betyr det for meg som har førti begravelser i året? Det å forholde seg til hva slags skjebne som venter den som ligger i kista. Har sjelen gått fortapt eller hadde han eller hun tro nok til å komme til himmelen? Det spørsmålet har fått meg til å gruble litt. Jeg er prest i en forholdsvis liten kommune med rundt førti begravelser i året, og de aller færreste begravelser er med folk som har nær tilknytning til kirke eller bedehus. Hva betyr det, betyr det at gamle tante Olga eller gamle onkel Gunnar gikk fortapt? Hvordan skal jeg forholde meg til det? Det sleit jeg litt med. Hva skjer når folk dør? Det er vanskelig å vite, man vet jo ingenting. Og for å komme til rette med det, har jeg tenkt at kanskje sjela går i en evig fortapelse, kanskje er det ingenting etterpå. Men det er jo ganske kjipt det og, forteller Helland, mens han fikler litt med en boks han har tatt med seg etter å ha vært på konfirmantleir i helgen.

    Kunne ikke tenkt seg en annen jobb

    -Går det an å fortsette å jobbe som prest selv om man er i tvil? Det kunne jeg spurt deg om. Det var noen som sa at de så litt på meg som en person som står litt nærmere Gud og Jesus, og de var ganske unge. Når du er prest så har du en sånn funksjon med å være en som kan litt, og som står litt nærmere Gud og Jesus på vegne av oss andre. Det er fryktelig skummelt og veldig pompøst og rart, men det er litt fint og. Når jeg får alle disse følelsene og tankene rundt dette med om jeg kan fortsette som prest, tenker jeg at om jeg hadde slutta som prest, måtte jeg ha finne meg en jobb. Det som er problemet, er at når man er utdannet prest er det ikke så mye annet en kunne gjort. Ikke kunne jeg begynt som blomsterdekoratør for eksempel, sier Kjetil Helland mens han trekker litt på smilebåndet.

    Kjetil Helland. Foto: Pernille Stene

    -Det var en tidligere studiekamerat av meg som hadde den tvilen og slutta som prest, og da tenker jeg at jeg er jo ikke der heller. Det er såpass meningsfullt fremdeles, og jeg syns det er så fint å ha den jobben. Det er så fint å ha samtaler med folk, fint å ha konfirmantleir som jeg nettopp har kommet fra. Det er noe som er så fint med den jobben jeg har som gjør at jeg tror det er ett eller annet mer enn bare null, niks og nada også, forteller Helland videre.

    Tenker at det er noe mer enn ingenting

    Han beveger seg mot bokhylla som står rett til venstre for han, og plukker ut en bok.

    -Det er en salme her som ble skrevet av en professor i teologi som også tvilte, og det er en sånn salme som slutter med et spørsmål, melodisk og. Den slutter spørrende på en måte. Om vi spiller noe i c-dur så er det g7 som er dominant, mens denne går i c-moll og slutter på en g. Om du hører den sunget eller spilt så forventer man på en måte en akkord til, sier Helland.

    Foto: Pernille Stene

    Han begynner å lese salmen opp for meg. “Min tro var så spinkel og tvilen så nære, jeg har ikke noe å gi. Men inni meg vet jeg at Jesus er her, og ber han om lov til å bli”.

    -Melodien legger på en måte opp til at det skal komme et nytt vers. Han fikk sånn tvil at han slutta som prest og professor. Jeg tenker at det er et håp, en spire i denne salmen, som fanger litt opp den situasjonen jeg er i. Det er ett eller annet mer, det ser jeg jo. Den kjærligheten, skaperverket; det å bli pappa for eksempel. Det er jo noe stort å ha en seksåring som stiller de rareste spørsmålene, og da må det jo være noe mer tenker jeg, avslutter han.

    https://sornett.no/arkiv/183334