– I hele Tyrkia er media overvåket

    Tyrkias mediesituasjon og pressefrihet er langt fra som i Norge. Journalister står ovenfor en helt annen hverdag, der pressen må trå varsomt og med omhu for å unngå konsekvenser. Enkle sosiale medier og apper er svært begrenset, og folk kan bli arrestert ved bruk av Wikipedia.

    Mediasituasjonen i Tyrkia er et vanskelig og komplisert tema, Nerina Weiss er forsker ved Universitetet i Oslo og snakker om hvordan situasjonen er for øyeblikket.

    – I hele Tyrkia er media overvåket, og de fleste uavhengige mediehusene har blitt overtatt av regjeringsnære organisasjoner. De få uavhengige mediene som fortsatt finnes i Tyrkia arbeider under svært vanskelige forhold. Arrestasjoner av journalister og fotografer er svært vanlig, sier forsker Nerina Weiss.

    VANSKELIG SITUASJON: Nerina Weiss innrømmer at situasjon i Tyrkia er vanskelig. FOTO: PRIVAT

    «De få mediene som fortsatt finnes i Tyrkia arbeider under svært vanskelige forhold»

    Ikke-eksisterende pressefrihet
    Situasjonen har de siste årene bare blitt verre og verre. Journalister og presse opplever i nå i større grad overvåking, dødstrusler, flere blir fengslet og pressefriheten er ikke-eksisterende. Nerina Weiss forteller om hvordan de nå slår ned på flere og flere journalister.

    – Situasjonen i Tyrkia er forferdelig vanskelig. Det som gjør tilstanden i dag annerledes er at overvåking og forfølgelse nå skjer på et mye større plan, mens det før var journalister fra minoriteter og politisk opposisjon. Nå har regjeringen i det siste slått ned på et mye bredere spektrum av journalister.

    Verdens største journalistfengsel
    8. mars 2018 skrev VG.no at 170 journalister satt fengslet i Tyrkia. Journalister som driver uavhengig journalistikk med fokus på menneskerettigheter blir fort et hovedmål for myndighetene. Tyrkia er det landet i verden hvor flest journalister sitter fengslet, og blir sett på som verdens største journalistfengsel, noe som fastslår faktumet at Tyrkia er nr. 155 på pressefrihetindeksen, hvor Norge ligger som nr. 1.

    – Arbitrary arrests er og har vært svært vanlig. Det betyr at folk blir arrestert, rettssaken blir utsatt til det uendelige, der noen venter opptil et år eller lenger for så å bli frikjent etterpå. Dette er en taktikk som har blitt brukt mot opposisjonspolitikere, jurister, og andre. Nå er det akademikere og journalister som står i sikkerhetsstyrkenes fokus, utdyper Nerina.

    Få kurdiske mediehus
    Når det gjelder kurdiske mediehus i Tyrkia, er det veldig få igjen. Kurdiske medier er på vei til å forsvinne fullstendig fra landet, der det ikke finnes pressefrihet innenfor statens grenser. Tyrkia prøver å stenge alt av kurdiske mediehus på verdensbasis, som forsker Nerina Weiss har eksempler på.

    – De fleste store kurdiske mediehus har sine baser utenfor Tyrkia. De få som er igjen blir jevnlig ransaket, materialet og utstyr konfiskert, hjemmesidene lukket og avisene forbudt. For det meste blir det dannet nye aviser og TV-kanaler, ettersom de blir lukket. Tyrkia presser ganske mye på stater som huser Kurdiske mediehus, som saken mot Roj-TV i Tyskland og Danmark er eksempler på, forteller Nerina.

    Lenke til Roj-Tv-saken:
    www.vg.no/nyheter/utenriks

    Mindre demokratisk
    Tyrkia har bare blitt mindre og mindre demokratisk for vært år. Ord er farlige, og ytringsfrihet er ikke noe som blir prioritert. Enhver journalist må være varsomme for å unngå problemer, og noe så enkelt som en «tweet» kan forårsake store konsekvenser. Der Tyrkia blir mindre demokratisk, blir det mer nasjonalisme og sexisme. Volden mot kvinner i Tyrkia har økt og demokratiet har blitt svakere. Den politiske utviklingen i landet har gått nedover.

    BBC: Fredrik Drevon har god erfaring som reporter, her rapporterer han for BBC. FOTO: PRIVAT

    Fredrik Drevon har jobbet som journalist i Tyrkia fra 2013 til 2015, og han forteller om hvordan tyrkiske medier blir påvirket av globaliseringstendenser.

    – Tyrkiske tv-kanaler er i formen inspirert av amerikanske CNN, men innholdet bærer veldig preg av at regjeringen ikke må kritiseres. Den tyrkiske regjeringen har prøvd å bygge opp sitt eget BBC, med TRT World. De har en lang vei å gå før TRT er i nærheten av kritisk og balansert journalistikk, hvis de i det hele tatt har et mål om det, forteller Fredrik Drevon.

    Fakta er hentet fra:
    SNL.no
    Morgenbladet.no

    LES OGSÅ:

    Tyrkia: En konfliktfylt historie
    Tidligere journalist i tyrkiske TRT: – Var en propagandakanal for Erdogan
    – Situasjonen for journalister i Tyrkia er dyster uansett hvilken etnisitet man tilhører
    – Fabrikkinnstillingene til mange journalister er at de bare ser verden gjennom politiske briller